Historiebøker nevner ikke bombingen med et ord. Ikke Norske Leksikon Bind 12 og ikke Norges Krig Bind 3. Betent.
Løkkeberg skriver i sitt innlegg i Bergens Tidende 27. oktober:
«Nesten 200 fly gikk inn over Vestlandet. Kl 09.00 denne skoledagen på Holen skole, starter teppebombingen av fra Damsgård og tvers gjennom Laksevåg til og med Kringsjå. 1500 bomber ble sluppet. 193 drept. 74 barn. 61 av dem på skolen. Det blir vanskelig å tro på bunkerhistorien. Bombene på 220 og 450 kg kunne ikke skade den. Heller ikke fosforbombene. Bunkeren kunne de tatt i 43 da den var under bygging.»
Generelt sett så er jeg ikke i tvil om at Løkkebergs versjon er atskillig mer korrekt enn Ratkes. Den blir også langt på vei bekreftet av uavhengige kilder. Fakta blir knapt dratt i tvil her. Det er det faktum at hun har våget å nevne det unevnelige, at hun har våget å si det høyt som utløser angrepene på henne.
Jeg og mange andre med meg kjenner godt til akkurat det og har følt det på kroppen ganske så mange ganger i løpet av livet. Sannheten blir sjeldent holdt høyt i hevd i dagens samfunn.
Løkkeberg taler mildt om forsoning og gjensidig anerkjennelse. Jeg er redd jeg ikke kan være enig med henne i dette. Fordi denne situasjonen om fornektelse og taushet når det gjelder ubehagelige sannheter er en generell og vedvarende tilstand i et verdenssamfunn bygget på Løgnen, på Illusjonen og på maktovergrep mot de som stikker hull på byllen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar