Da kaffekongen ville bli ordfører i Bergen lovet han «å få fart på byen». Han likte å se synet av heisekraner og anleggsmaskiner. De er et tegn på aktivitet, mente han.
Han ble ordfører og det i et tilnærmet valgskred. Bergenserne «gikk mann av huse» for å stemme på han. De likte åpenbart at han var «stolt av byen sin».
Et av de første prosjektene som ble ferdig under hans «ledelse» var den nye Festplassen. Det var nok ikke så mange heisekraner der, men masse graving i bakken og masse maskiner, og hele området ble avstengt for ganske lang tid.
Og nå nylig stod den nye og skinnende Festplassen ferdig. Hva som egentlig skiller stedet fra den gamle Festplassen er ikke godt å si egentlig. Det som er sikkert er at en masse penger og ressurser har blitt brukt på kosmetiske tiltak, på såkalt byfornyelse.
Det har blitt noen små kunstferdige forandringer. Stedet kan ikke lenger brukes som parkeringsplass og bilistene må betale for å stå på de høyt prisede plassene i parkeringshusene. Uten at jeg dermed vil hevde at biler i byen er et pent syn.
Hvis man sammenligner bilder av den gamle Festplassen med den nye Festplassen, så vil man nok se en viss forskjell, men hva som egentlig var vitsen med det hele vil nok være vanskeligere å skjønne, hvis man ikke tilfeldigvis sitter i Bergen bystyre og/eller administrasjon og har masse penger å bruke på diverse kosmetiske tiltak og veldig lite på det som folk faktisk har behov for.
Og jeg likte faktisk den gamle Festplassen bedre. Den hadde en slags stygg skjønnhet. Den nyeste versjonen har en slags skjønn skjønnhet som får en stakkar til å virkelig lure på hvilke prioriteringer som hersker i dagens verden.
Og jeg synes ærlig talt alle disse heisekranene er et nokså stygt syn.
søndag, april 10, 2005
Heisekraner
Etiketter:
dødens samfunn,
maskinen,
partipolitikk,
sivilisasjonen,
verdenskvernen,
ødeleggelse
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar