Grå dress, gult stoff

Tilegnet alle industriherrer, men spesielt Waardahl-familien…
Det har blitt kalt en nidvise, noe som er en like god beskrivelse som noe annet.
På høy tid at den offentliggjøres, really.


Mannen i grå dress
Gikk bortover veien
I den visne skogen
Med et smil om leppene
Klumper med størknet blod
Festet seg på skoene hans
Han børstet møkka vekk
Irritert

Han passerte sitt stolte bygg
Der pengesekkene fløy i høyt tempo
Opp fra sotete piper
Gule dråper dryppet av gullet
Hans gull gjorde luften gyllen
Han brydde seg ikke om skyggene på bakken
Hvem tok hensyn til dem
Det var ikke hans feil
Han gjorde bare hva enhver ville gjøre
Hvis de fikk anledning
Og var like kloke som han

En gulblek skikkelse
Satt i veikanten og hostet
En hånd
En revolver
Mot hodet uten hår
Det smalt og blodet sprutet
Faen, var det ikke påbudt med bæretillatelse
Nå for tiden
Her trengtes en opprydning
En klok mann
Ga ikke en tosk noen sjanser

Etter en spasertur lang og fin
Kom han hjem til sitt palass
Et sted gildt og fint
Og stort
Og fjernt fra ståk og mas og møkk

Rødt teppe på gulvet
Strøket og raket
Ikke noe skitt her
Veggene glitret og glinset
Som gull
Bare det beste bare det beste
Alt hjelper alt hjelper
Alt det beste

Kjøkkenet var stort og luftig
Det gjorde ikke noe at tjenerne hadde fri
En gang i året
En flesket hånd
Rundt glitrende håndtak
Kildevannet sprutet
En glatt panne rynket seg
Hva var det
Et insekt løp
Over krakken
En kakelakk
Eller noe enda verre

Han satte seg med sitt vann i sitt glass
På en stol langt derfra
En flue svirrer forbi
Han ser irritert på den
Med et blikk som kan drepe
Fluen faller i gulvet som et støvkorn
Luften farer gjennom den skarpe nese
Her lukter det svidd
Her skal noen få svi
Noen hadde gjort jobben sin slett
Han skulle igjen gjøre den rett
Han ga ikke en tosk en sjanse til

Han setter seg på do
Og fiser ut sin dritt
Fornøyd åpnet han døren
For å gå derfra
Da doen også tillater seg
Å fise
Han kikker ned
Det bobler og det bruser
Et irritert snøft
Han slenger på lokket

Noe er galt (mistenksomhet)
De er etter han (skulende blikk)
Alle er etter han
Fanden så varmt her er blitt

Møkkete på gulvet
Det kunne ikke være sant
Vinduene fulle av dritt
Utvendig
Nei, innvendig
De var ute etter han
De svinepelsene
Men de skulle blir blå

Han gled og falt
At de store skulle falle så dypt
Gult og rødt og all mulig dritt
Føk i luften
Det kunne ikke skje
Ikke med han
For helvete
Til helvete i all evighet
Amen

Gled og falt gled og falt
Krabbet forsøkte
Forgjeves
Gled mot kjelleren
Døren gliste forventingsfullt mot han
Den åpnet seg
Møkka ventet der i strie strømmer
Irritert
Han plasket uti
Gulpet og gulpet
Men sank stadig dypere
Til bare hatten fløt oppå

Slik endte historien
Om mannen med mannen
I grå dress
I spytt, spy og blod

Amos Keppler 1990