Statsdrevet korrupsjon slår til igjen

Generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund går i kjent stil ut mot Petter Northug fordi han spiller poker offentlig.

Igjen får vi et eksempel på heksejakten norske pokerspillere er utsatt for.

Som Andersen selv innrømmer: han går ut mot Northug fordi Idrettsforbundet får store deler av inntekten sin fra Norsk Tipping.

Her får vi igjen demonstrert på en glimrende måte den statsdrevne korrupsjonen i norge, en som foregår i full offentlighet, med støtte fra lovverket og embetsverket og rettsapparatet.

Den norske stat har lenge ved hjelp av sine bøller i politiet og Lotteritilsynet ført en krig mot norske pokerspillere. Unnskyldningen, påskuddet er at de vil beskytte pokerspillerne mot de store stygge internasjonale spillselskapene. Dette er slevsagt bare sludder. De vil beskytte sin melkeku Norsk Tipping, et elendig spillselskap, som har et langt dårligere tilbud til alle spillere enn de fantastisk dyktige internasjonale selskapene.

Den norske stat vil ikke beskytte pokerspillerne. Den vil utrydde dem, skremme dem fra å gjøre noe de brenner for.

Fra 1. juni, så vidt jeg forstår blir det ulovlig for norske banker å overføre penger til utenlandske spillesteder. Formyndersamfunnet og den nevnte råttenskapen slår ut i full blomst.

Dette er en av de største skandalene i norge i moderne tid. Et gjennomkorrupt statsapparat begår grove overgrep mot rundt 200 000 mennesker og får holde på bortimot uten betydelig motstand.

Den fjerde, støttende statsmakt i norge bedriver slevsagt ingen kritisk journalistikk i denne sammenheng heller.

Jeg føler avsky.

Her kan du lese alt om den stadig mer horrible utviklingen mot den komplette statsdrevne korrupsjonen og mobbingen:

Overgrep

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (V)

En gledens dag (II)

Hvis du ikke spiller så vinner du ikke

Gjenbrukt antipoker propaganda

Det norske pokerforbudet (II)

En moderne heksejakt

Det norske pokerforbudet (I)

Grisen

Åpenbare sannheter skjult og avvist

I tillegg til det faktum at menneskene og menneskenes samfunn ikke hersker over naturen, så har askeskyen fra den Islandske vulkanen illustrert to andre saker på en glimrende måte:

1. Hvor utrolig idiotisk og livsfiendtlig det er å legge ned lokalsykehus og «satse» på gigantiske sentrale enheter. Å høre de som bestemmer skryte over fordelene med å sentralisere noe som helst blir bare enda mer vanvittig tale i lys av det som har skjedd de siste dagene. Man burde øke antallet lokale sykehus dramatisk, ikke legge dem ned. Helsestasjoner, i enhver form, som alt annet livsviktig bør være der folk er, ikke tvinge folk til å reise land og strand rundt for å komme dit. Jeg kjenner argumentene til byråkratene og blyantspisserne ut og inn, og de holder ikke vann. Med det samme man prioriterer mennesker, og deres liv og helse, i stedet for penger og innflytelse så blir alt veldig, veldig tydelig.

2. Det ekstreme behovet for satsing på toget. Lyntog burde allerede ha vært i rutetrafikk mellom alle større byer. Det burde ikke ha vært flytrafikk i Skandinavia eller på det Europeiske kontinent overhodet, eller noe kontinent, bare mellom kontinentene. Ikke på grunn av askeskyer, men på grunn av sterke miljøvernhensyn. I vår har vi også vært vitne til hvor håpløst utdatert jernbanen i Norge er. Selv daglig trafikk blir vanskelig når utstyr som skulle vært fornyet for ti, tjue år siden rett og slett faller fra hverandre. Man får nok en gang demonstrert hvor kortsiktig politikerne tenker, hvilken mangel på visjoner som dominerer både i regjeringskorridorene og på stortinget.

3. Men dette blir likevel bare to områder blant mange der dette konstant blir demonstrert. Det som trengs er en total ny tankegang, og totalt annerledes prioriteringer i forhold til i dag. Man griper seg stadig i å lure på om de høyt på strå ikke ønsker å gjøre noe eller om de rett og slett er så håpløst dumme som de fremstår. Det som etter hvert har gått opp for meg er at begge deler er riktig. De i maktapparatet mangler fantasi og skaperevne til å gjøre det som trengs og de og systemet som de støtter og som støtter dem har intet ønske om sanne forandringer. Alt er bare veldig galt, og det blir stadig verre. Her trengs det dyptgripende systemforandringer, men også en helt annen mennesketype i førersetet.

4. Når man ser og opplever disse folkene på TV og i media, og når man ser hvor kritikkløst folk ansatt i media behandler dem, så blir man bare sittende og riste på hodet.


Noen av mange nyord i disse dager: «askefast», «askestengt» og «askekrise»...