onsdag, april 08, 2009

Hvorfor ikke kommentere?

Besøkstallene går oppover, og antall kommentarer med det. I hvert fall i mars ble det mange kommentarer. Men i april, hele april har det, av en eller annen grunn vært dårlig med kommentarer, og det uten at besøkstallet har gått ned, og jeg må innrømme at jeg er litt nysgjerrig på hvorfor. Jeg har jo mine anelser slevsagt, og humrer godt på grunn av det, men jeg lurer likevel, som jeg alltid gjør, over alt mulig. Min nysgjerrighet er også grenseløs.

Før nyttår ga jeg faktisk mine mange lesere et slags nyttårsløfte, om at jeg skulle bli enda mer vågal i mine innlegg og i valg av tema, og det har jeg holdt, og det føles godt, men da blir jo slevsagt enda flere skremt fra å kommentere.

En annen grunn kan være at noen har problemer med bloggers kommentarbegrensninger, men de er lett å overkomme, hvis man virkelig ønsker, og det er slike kommentarer som jeg setter aller mest pris på, de som er gjennomtenkt, fra de som generelt sett er villig til å gå litt lenger. Å vise uenighet er helt greit faktisk, så lenge man holder seg til sak, og ikke tar frem maskingeværet.

Vel, ok, det er gøy å høre lyden av maskingeværet (og kanonen) også innimellom. De som tar det i bruk skyter så veldig ofte seg selv i foten, og til og med i hodet. Da behøver ikke jeg gjøre det.

For å oppsummere: folk bør ikke være engstelig for å kommentere. Jeg biter ikke, ikke særlig hardt, og bare mot de som avslører at de ikke har en eneste selvstendig tanke i hodet.

Hermed oppfordrer jeg folk til å kommentere alle innlegg i april som har få eller ingen kommentarer, eller hvilket som helst innlegg den enkelte måtte ønske å kommentere.

Dere skal til og med få en usynlig blomst som ikke kan berøres, hvis dere gjør det. Vel, I hvert fall min grenseløse takknemlighet.

Altså, mitt spørsmål her er: hva får dere til å kommentere et gitt innlegg. Hvis to innlegg er helt identisk spiller det da noen rolle hvor dere leser det? Spiller det noen rolle om dere kan være anonyme eller har dere ikke noe problem med å avsløre deres egentlige identitet, med å stå fram? Å skjule seg bak anonymitet er lett på nettet, men bør man egentlig gjøre det? Bør man ikke selv ha interesse av å stå fram med fullt navn og identitet? Tillegger ikke det ens meninger automatisk større tyngde?

Slike ting, i tillegg til det innleggene handler om, slevsagt.

7 kommentarer:

  1. Anonym1:46 a.m.

    Hei. Jeg leser denne bloggen daglig. Grunnen til at kommenterer sjelden er i hovedsak to ting:

    1. Min manglende kunnskap om det meste desverre.
    2. Teksten din om at du ville ha saklige kommentarer.

    Men som jeg har sagt før mener jeg fortsatt denne bloggen har høy kvalitet og den gir meg veldig mye! Utrolig mye!!!

    SvarSlett
  2. Årsaken til at jeg ofte ikke kommenterer er rett og slett at når jeg føler det blir viktigere å være vågal enn å ha noe fornuftig å si, så blir det ofte irrelevant. Det gir meg ingenting.

    Ærlig spørsmål, ærlig svar.

    SvarSlett
  3. spaceain: Takk, takk. Jeg føler vel at folk misforstod der og også at min formulering var vel upresis. Det var vel mest slik at jeg ikke ønsket usakelige kommentarer. Jeg har tenkt på å fjerne det lenge og det er nå gjort. Det ble i sin tid innført for å luke ut de verste lydbåndopptakerne, for å ta dem i skole før de åpnet gapet så og si.

    Min holdning er at man ikke trenger å være ekspert for å uttale seg om noe, og å stille relevante spørsmål om ting man lurer på er også helt greit.

    Helge: både fornuftig og vågal er bra. Grunnen til at jeg ofte ikke kommenterer hos noen jeg er enig med er at jeg ikke har noe å legge til. men jeg prøver likevel.

    Til alle, synlige og usynlige: dette er et interaktivt medium, og selv om jeg ikke liker det ordet så er en fisk en fisk...

    Og jeg venter fortsatt på flere enn de to som nå har kommentert, folkens.

    Amos - den evige, grenseløse optimist.

    SvarSlett
  4. Ærlig talt, Amos, er jeg en uforbederlig «lurker» av dimensjoner. Det er noe jeg prøver å jobbe med. Men nå har jeg besøkt siden din såpass lenge og konsekvent, at det vel er på tide å begynne å svare på noen av innleggene. Og det skal jeg også gjøre.

    Etter påskeferien er over.

    SvarSlett
  5. Jeg får heller ikke mye kommentarer.
    Jeg tolker det som at alle er enige med meg.
    Den som tier samtykker :)

    SvarSlett
  6. Jeg får faktisk en god del kommentarer innimellom, både de som er sterkt enige og det motsatte, og til og med litt midt i mellom. Det er bare i det siste det har blitt litt stille.

    Men joda, det virker som om veldig mange er enig med meg siden de ikke kommenterer...

    SvarSlett