De ubevegelige

Flere undersøkelser verden rundt har den siste tiden fastslått det vi allerede visste: Å kjøre bil er skadelig for helsen. Man blir utrolig råtten av det. De som eier en bil har en tendens til å bruke den i enhver tenkelig situasjon, selv for ekstremt korte turer, og de kommer seg ikke rundt omkring særlig mye, ikke for egen «maskin». Lengden de går hver dag blir stadig kortere. Jeg kan skrive under på det. Jeg sluttet å kjøre bil da jeg så hvordan folk kjørte den korte, veldig korte avstanden til naboen, mindre enn femti meter på det korteste.

Men det er til og med verre enn som så, er jeg redd for. Dette er bare starten på en tilstand beskrevet av flere Science Fiction forfattere, hvor mennesker sitter stille i stolene sine dagen lang. Maskiner sørger for deres behov. Menneskene gjør ingenting, utenom å spise og å stirre på skjermen foran dem. Sakte, uavvendelig de blir bare munnen og sekundært hendene, øynene og ørene, og alt annet blir overflødig, i den sanne betydningen av ordet. Vi blir foret som babyer, og er like lite i stand til å tenke og handle på egen hånd.

Jeg ser hvordan folk tar bussen to korte stopp eller opp en bakke eller til og med ned bakken. Det virker som om det å svette har gått av moten for godt. Når jeg møter folk i skogen kan jeg lukte parfymen og deodoranten. De har til og med dusjet før deres såkalte treningstur. Målet er å lukte godt og se godt ut, ikke å komme i form eller å faktisk bruke kroppen. Dette er simpelthen eksempler på et større, mye større problem, ett som bare blir verre og verre. Hvis dette fortsetter vil jeg være i langt bedre form som sekstiåring enn de fleste tenåringer, noe som er stort hvis jeg skulle ha sett det ut fra et totalt innsnevret egoistisk synspunkt, men slett for menneskeheten som helhet.

Sivilisasjonen gjør oss rett og slett hjelpeløs, på så mange måter, og på den store viktige måten. Det er dens endelig mål og mening, faktisk, konsekvensen av selve dens eksistens. Vi blir totalt ute av stand til å utvise selv den mest grunnleggende selvstendighet. Hvis denne utviklingen fortsetter, og det vil den gjøre så lenge sivilisasjonen eksisterer, vil vi snart være ute av stand til å kle av og på oss på egenhånd, både rent faktisk og mentalt. Og dette er bare enda et uunngåelig resultat av frøet vi har sådd.