Moter

På min liste over alt som er galt i dagens verden (det er en lang liste) har jeg i natt kommet til motebransjen.

Dette er uten tvil en av de delene av dagens system som best illustrerer bruk og kast samfunnet. Det er vanskelig å finne en praksis som er så til de grader unødig og resurssløsende. I tillegg til det og alt som grenser til denne delen av argumentasjonen er det fordummende i n’te potens. Idioter kjøper nye klær flere ganger i måneden eller uken eller om dagen bare for at dette, ja, dette er øyeblikkets fjas, dagens Store Ting. Reklame fungerer svært sjelden bedre enn dette, fordi folkene som løper og kjøper har omfavnet det livs og menneskesynet som motebransjen har vært fremtredende i å skape.

Det finnes ingen reflektert tanke hos de stakkars moteslavene som hiver ut penger på det siste brennhete klesplagget. Et glimrende eksempel er de som går med lue midt på sommeren, bare fordi et eller annet popikon gjør det. Så lett folk lar seg lure og bruke.

Innen elektronikkbransjen for eksempel baserer en seg på at folk skal skifte ut en gitt gjenstand med noen års mellomrom, noe som i seg selv er ille nok. I motebransjen skapes et enormt, uslukkelig og vedvarende behov.

Den store majoriteten av butikker i dag er klesbutikker, spesielt i kjøpesentrene, kommersialismens tempel, og de selger alle det samme. Nei, det er ikke klær. Deres valuta er heller egentlig ikke penger, men snarere den brennende usikkerheten som brenner i de aller fleste unge jenter og gutter, og som vedvarer i tiår etter det, den som får dem til å ønske å bli populær, Samfunnets versjon av vellykkethet framfor noe annet, som bortimot utelukker alt annet.

Det har blitt hevdet at moter er til for folk som verdsetter variasjon, men det er slevsagt noe forferdelig pølsevev. Dette er ikke variasjon, men ensretting av verste merke.

Var det noen som sa hjernedød?