onsdag, oktober 15, 2008

Blankofullmakt til å mobbe

Ti prosent av elevene i den siste Elevundersøkelsen har oppgitt at de blir mobbet av lærere. Det er 34 000 stykker, livsskjebner som blir malt i stykker av en person med enorm makt over dem.

Tiltak mot mobbing har så langt nærmest utelukkende fokusert på mobbing elevene imellom, mens også tidligere undersøkelser har vist, i overveldende grad at læreres mobbing av elever er et minst like stort problem.

Professor Erling Roland, blant andre etterlyser dramatiske tiltak.

Kunnskapsdepartementet sier i sakens anledning at de ikke har noen planer om å sette i gang noen tiltak mot dette, hvilket passer fint inn i den totale passiviteten man har sett tidligere, også på dette området.

Man kan spekulere i hvorfor det er sånn, men den mest åpenbare årsaken er at lærerne, som blant annet politifolk og leger har enorm makt i dagens sterkt spesialiserte samfunn. De mest utrolige og uhyggelige ting kan foregå, uten at det blir grepet inn.

Jeg husker godt hvordan det var å bli mobbet, både av elever og lærere, og lærerne var verst, fordi det var og er omtrent umulig å forsvare seg mot dem. De hadde all makt og sympatien blant andre lærere. Jeg husker en sak med en annen elev, en bekjent av meg. Han og foreldrene prøvde i årevis å bli kvitt læreren, men enden på visen var at det var eleven som måtte bytte skole.

Det passet godt inn i det mønsteret vi opplevde nærmest daglig, og det vi hørte om fra andre skoler. Skolen er et bedritent sted å være i utgangspunktet, da dens oppgave er å «utdanne» lydige arbeidere og funksjonærer, men det blir enda verre av at voksne omtrent får frihet til å omtrent gjøre hva de enn måtte lyste med elevene.

2 kommentarer:

  1. Dette forundrer meg ikke.
    Barneskolen var mitt første møte med fascistiske holdninger hos voksne,
    Jeg hadde ai alle år en lærerinne som foraktet alle som viste tegn på "svakhet", det vil si, de som var syke, de som kom fra fattige hjem, de som hadde lærervansker etc. Det var helt vanlig å henge ut de elevene som var faglig svake ovenfor de andre. De ferreste barn reagerte på uthengningen klassekamerater ble utsatt for av frykt for å havne i samme situasjon selv. Når jeg spør de jeg gikk i klasse med i dag om det som skjedde konstant igjennom barne og ungdomskolen er det ingen som husker.

    SvarSlett
  2. Det er utrolig hvor motivert folk er til å glemme ubehagelige opplevelser - og gjenta fortidens feilgrep.

    Skolen var og er et minisamfunn i samfunnet, ett der de som skiller seg ut, på en eller flere måter blir tyrannisert, blir hundset med, med full godkjennelse fra oven.

    SvarSlett