Det kommer innunder kategorien dokumentasjon, som jeg er brukbart glad i. :)
Klikk for stort bildeBirds flying in the dark er ferdigskrevet, forlengst, men ennå ikke rettet grundig, sett skikkelig over, av meg eller «konsulenter» osv. Den er tredje bok i Janusklan-serien, så jeg har god tid der ennå. De to første, som LENGE har vært klar til utgivelse skal etter planen (nåværende plan he he) utgis i løpet av 2009. Jeg holder på med fjerde og tiende bok i serien nå.
Antall kapitler er stort sett ment å være 21, eller rundt der, med noen unntak, så det kan gi en ide om hvor komplett de forskjellige historiene er. Romanene ligger på alt fra 87 000 (lefse) til 300 000 ord (murstein). Dog vil Phoenix Green Earth bli på rundt 500 000 ord.
Sju bøker var klar til utgivelse i går. De hopper og danser og forlanger at jeg skal få fingen ut. De er The Defenseless, The Slaves, Your Own Fate, Night on Earth, Dreams Belong to the Night, Tordenveien: Is og Ild (på norsk) og Amos Keppler's complete poems.
300 000 ord gir omtrent 650 sider. Men hvis jeg hadde brukt samme fontstørrelse og mellomrom som etablerte forlag gjør, ville nesten alle romanene mine kommet på over tusen sider.
Noen har spurt meg hvordan jeg kan holde på med rundt femten forskjellige historier samtidig, men det er egentlig ikke vanskelig. Det passer in der og det passer inn der osv.
Min noe pussige arbeidsmetode gir unektelig en del pussige utslag, blant annet det faktum at jeg ikke har fullført mer enn EN hel roman ekslusivt på PC, Your Own Fate/Sin Egen Skjebne, og det er åtte år siden. En annen grunn til det er at jeg har brukt en del tid på å oversette mine tidligere romaner til engelsk, og også utvidet og til dels omskrevet dem, og fullført flere filmmanus og diktsamlinger. Men som man ser så forventes et skred av nye, fullførte romaner i løpet av de nærmeste årene.
Jeg skriver rundt 500 000 ord i året, noe som er omtrent gjennomsnittlig blant forfattere. Noen skriver til dels mye mindre. Andre er rene maskingeværet og spytter ut historier.
Dette er min verden eller en stor del av min verden.
Nå kan man kanskje få inntrykk av at jeg sitter foran pc'en eller skriver på laptop'en dagen og natten lang, men det gjør jeg faktisk ikke. Å være et sosialt vesen, noe jeg til de grader er, er ekstra viktig for en Forteller. Man må leve et dynamisk liv mellom skapende og innsamlende virksomhet.
Men jeg skriver hele tiden, i hodet, på bussen, på vertshuset, når jeg trener og vandrer i villmarken. I villmarken strømmer inntrykkene, inspirasjonen på.
Vi er født vill.
Når jeg får en ide eller to til en ny historie skjer ett av flere ting: Jeg lar den eller dem synke ned i noen dager, eller jeg tar notater til den store gullmedalje for at jeg ikke skal glemme noe, noe jeg dog sjelden gjør. Hvis historien fortsetter å være uimotståelig legger jeg ytterligere stein til min byrde og starter på nok en roman eller manus. Men sannsynligvis legger jeg den bare i den stadig voksende bunken av skrivebordsprosjekter, de som sannsynligvis aldri blir skrevet. Det er 85 stykker av dem akkurat nå og haugen vokser. Jeg trenger ti tusen år på å bli ferdig med alt, men innen den tid vil slevsagt antall skrivebordprosjekter ha vokst til ENORME, uoverstigelige proporsjoner.
Du kjenner nå litt bedre til EN Fortellers hverdag.
Har det i grunnen på samme viset, bare at jeg har historiene i hodet. For min del kan jeg ikke skjønne at noen mennesker kan kjeder seg. For min del elsker jeg å vente på busser, på legekontorer eller bare ligge på sofaen og la historiene i mitt hode underhold meg. Er desverre alt for dårlig til å få ting ned på papiret, samt en hektisk hverdag med kone, barn, skole og fjøs. Jeg er med andre ord fanget i et A4 liv, men både jeg og kona drømmer om å komme oss ut av det.
SvarSlettArtig å følge din enorme kapasitet som skribent. Kanskje du blir fanget i den kapitalistiske fella når alle bøkene dine kommer på trykk:-). Sørg nå for all del å ta skikkelige sikkerhetskopier av alt dette. Det ville jo ha vært et enormt tap om alt dette gikk tapt.
Mvh
Jimmy.
Jeg har sikkerhetskopier lagret over hele verden. Selv ikke en atombombe over Bergen vil utslette det jeg har gjort.
SvarSlettEt A4 liv er definitivt overvurdert.
Jeg sverget, den dagen jeg fylte tjue at jeg aldri mer skulle kjede meg et sekund resten av livet, og det har jeg holdt. Det har holdt hardt noen ganger, men jeg har klart det.
(Økonomisk) suksess som fortatter/kunstner eller noe annet vil ikke forandre meg i negativ retning. Jeg har vært både fattig og relativt velstående og bare utviklet meg videre i min nåværende, evige retning.
Imponerende.
SvarSlettNå er ikke jeg forfatter, men også jeg har langt mer jeg ønsker å gjøre enn hva det finnes timer til i døgnet, dager i året og år i livet. Det er faktisk et stressmoment for meg; en kilde til ubehag.
Har du det likedan? Hvordan takler du det? Eller er det det som er en kunstners lodd her i livet? ;)
Hjernen min jobber hele tiden og jeg nyter det. Det er når den ikke jobber jeg føler meg litt dårlig. Så, nei, for en kunstner er travelhet en god ting. Jeg husker at kunne gå uker mellom hver gang jeg skrev noe i starten, før ejg utviklet emg selv og vokste, både som kunstner og menneske. Alt er mye bedre nå.
SvarSlett