torsdag, november 20, 2008

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (VI)

Den norske regjeringen har nå gjort som alle forventet at den skulle gjøre. Dens representanter har valgt den amerikanske flytypen til det norske angrepet. Nå er det min bestemte mening at de burde ikke ha kjøpt inn nye fly overhodet, men å støtte amerikansk våpenindustri ytterligere og til og med bestille fly som kanskje, muligens, sannsynligvis aldri vil bli produsert er et lavmål, selv i denne sammenheng, der ordet lavmål, der ordet lakei får en helt ny mening.

Norge har, helt siden andre verdenskrig vært i lommen på amerikanerne, den mest aggressive, vedvarende krigsmakten i historien. Dette avhengighetsforholdet som denne maktens takkende og bukkende lakei trer nå inn i i enda en ny fase. I en periode der norge og verden skriker etter nye løsninger, nye måter å gjøre ting på er den norske regjeringen og etablerte samfunn godt i hendene på fortiden, er fortiden.

USA og NATOs aggressivitet rundt omkring i verden blir grovt underrapport i norske medier. Når russerne kjører militærøvelser blir det gjerne stor ståhei, mens det knapt blir hvisket når NATOs soldater i for eksempel Afghanistan dreper enda flere barn.

Og nå gir de norske lakeiene enda et bidrag til denne uhyggelige «politikken».


Det norske utenriksdepartementet bruker 280 000 kroner på å kjøpe inn sjefens (Jonas Gahr Støre) bok til alle medarbeiderne. Nå skal jo ettersigende Støre ikke få noen av pengene, men det er vel egentlig ikke saken her. I en tid der sløsing med offentlige midler og kameraderi er enda verre enn i mer trygge økonomiske tider kjører det norske embetsverket på for fullt med fortidens løsninger…

Og ja, jeg må innrømme at jeg er sjalu. De aller fleste forfattere kan bare drømme om et slikt opplag, og her får den gode Støre forært det på den norske stats regning. Kom igjen, jeg forlanger at de kjøper inn mine bøker i minst like stort og aller helst langt større opplag, fordi jeg fortjener det mer. Mine bøker, som nitti prosent av alt som er utgitt er garantert bedre enn den selvgode bedreviteren av et snytetrynets «bøker». :)

5 kommentarer:

  1. Det morsomme her - eller rettere sagt det latterlige - er at en fremdeles snakker om det nordiske samarbeid - som om det noensinne har eksistert.

    Her lever illusjonen, den ene inni den andre, i et blendverk som hverken har begynnelse eller ende.

    Eurofighter hadde selvsagt rett. Denne avgjørelsen var tatt på forhånd uansett. Nå kan vi lure på hva den VIRKELIGE prislappen blir.

    SvarSlett
  2. Jeg norske regjeringer ville ha «valgt» usa nær sagt uansett hva prislappen ville ha blitt, om de så hadde tømt den norske statskassen og det bare hadde vært støv igjen. De personlig har så store fordeler av det og usa holder så store kanonløp mot hodene deres at de føler at de ikke har noe valg. Lakeier av verste sort: de som kryper for sin herre.

    SvarSlett
  3. Det er vel i grunn hevet over enhver tvil at valget av kampfly ble tatt ut i fra politisk-strategiske hensyn. For øvrig liker jeg betegnelsen "det Norske angrepet"! Dette er et utrykk jeg har for vane å bruke selv. :)

    SvarSlett
  4. Å kalle ethvert militærvesen for forsvar er direkte latterlig, etter min mening. Etter det siste årene med NATOs angrepskriger er det enda mer latterlig.

    Unektelig en tanke mer fornuftig i det minste.

    SvarSlett