lørdag, mai 30, 2009

Et herlig syn

All ære til Sverre Wiggen

for å forevige de siste øyeblikkene før Våler kirke blir til en ruin.

Hvilken komposisjon, hvilken nytelse.

Les historien her

8 kommentarer:

  1. Jeg forstår ikke at du kan like dette. Selv om du ikke kan forstå det, så er dette en bygning som har gitt ett lokalsamfunn mye glede i over 200 år. Jeg godtar ar du har dine meninger, men hver så snill, ikke la det gå ut over ett lokalsamfunn i sorg.

    SvarSlett
  2. Det det har gitt dette og samtlige andre lokalsamfunn med kirker i tusen år er sorg og intoleranse og dritt bortenfor enhver rimelighet.

    Så, dette er, med andre ord en positiv hendelse for ethvert lokalsamfunn, bortsett fra de der som spiller på lag med undertrykkelsens brutale krefter, som du åpenbart gjør.

    Kristendom er tyranni, er brutal undertrykkelse og dens dominans bør vekk fra jordens overflate.

    SvarSlett
  3. Undertrykkelsen? Tro meg, den kristne kirken i dag er hverken i stand til eller ønsker å undertrykke noen, og hver så snill, ikke dra inne heksefofølgelsen og slikt, for da kan du like godt skylde på alle tyskere for jødeutryddelsen. Det blir å skylde på alle for det noen gjorde for lenge siden.

    SvarSlett
  4. Undertrykkelsen fortsetter. Man blir ikke brent på bålet fysisk lenger, men heksebrenningene skjer fortsatt, i fullt monn, på alle områder i samfunnet.

    Hysteriet hver gang en kirke brenner er i seg selv et bevis på kristendommens dominerende posisjon.

    Den dagen fattige kommunestyrer slutter å bruke millioner på bygging av nye kirker og alle eksisterende kirker enten er borte eller blir brukt til helt andre ting og mange barn ikke blir tyrannisert i oppveksten feks kan man si at kristendommens dominans er på vei ut.

    Den har definitivt et ønske om å undertrykke alle. Den viser det, i ord og handling daglig.

    SvarSlett
  5. Jeg er forsåvidt veldig enig med deg, Amos Keppler, og blir rimelig trist hver gang jeg hører et ungt menneske fortelle at de følger foreldrenes religion.
    Dessuten skulle jeg ønske at alle holdt sin tro innen for sitt eget hus. For seg selv.
    Men allikevel er jeg veldig ambivalent på det du skriver. Andres sorger er ikke min glede.

    SvarSlett
  6. Ikke min heller, vanligvis, men det hender jeg gjør et unntak, og dette er så visst en av de gangene.

    Dessuten vil jeg protestere på uttrykket sorg i dette tilfellet. Hvem sin sorg? De fem som går i en lokal kirke hver søndag, eller de som er innom den to ganger i livet (toppen)? Hele konseptet er fullstendig oppkonstruert. De aller fleste trekker likegyldig på skuldrene når slikt skjer, med mindre de blir spurt på tv eller i full offentlighet generelt. Da føler de at de må slutte seg til hyklekoret for å ikke bli fordømt, "lyst i bann".

    Kristendommens knugende favntak er fortsatt veldig mye til stede i norge.

    SvarSlett
  7. Anonym6:16 a.m.

    Brenning og vandalisering av kirker og gravsteder, representerer samme intoleranse og mangel på empati som kirken selv har stått for, og til dels står for, i relasjon til annerledes tenkende. Det er selve intoleransen som er menneskets fiende, uavhengig av hvilken etikett den bærer.

    Personer som velger ødeleggelser istedenfor å benytte muntlig eller skriftlig måte å uttrykke sin mening på, vil aldri bli hørt eller respektert. Riktignok vil den stakkarsliggjøring disse personene påfører seg selv gjennom meningsløse handlinger vekke medynk og morsfølelser hos mange, men det er ikke mye å bygge et selvbilde av og vokse på.

    Kirkebrenning rammer bredt og blindt. Handlingen sårer både troende og ikketroende, siden kirkene i praksis også benyttes for å ivareta tradisjonelle ritualer uavhengig av tro. Mange bærer sine barn til dåp i kirken, følger sine håpefulle til konfirmasjon eller gifter seg der, uten å ha noen gudstro. Og de aller fleste begraver sine kjære på kirkegårder. Derfor fungerer kirkene også som kulturinstitusjoner og kulturbærere for allmennheten.

    Hva den enkelte som begår slike ugjerninger har av negative erfaringer med praktiseringen av kristendom, enten det er nasjonalt, lokalt eller også innen egen familie, vet kun den berørte. Noen får ødelagt sin barndom grunnet kristenfanatisme i familien, mens andre er vitner til at slikt skjer. Det kan skape frustrasjon og hat. At enkelte ofre for kuende fanatisme velger å vise hatet gjennom materiell ødeleggelse fremfor å røske hodet av fanatikerne, er stor synd. Den ondskap som bor i fanatikerne, enten den skjuler seg bak en religiøs tro eller ikke, har med mennesker å gjøre og ikke kirkebygninger.

    SvarSlett
  8. Jeg er helt uenig med deg. Det må sterke virkemidler til. Kristendommen og religionen fortjener ingen høflighet. De har fått sin innflytelse ved militær makt og maktovergrep og holder på den på samme måte.

    Så, nei, kirkebrenning er ikke et kraftig virkemiddel overhodet.

    SvarSlett