onsdag, juni 13, 2007

De Uverdige

Jeg har nylig innsett noe som jeg nok alltid har vært oppmerksom på, på et vis, men kanskje ikke bevisst: Folk flest ser ikke sin egen verdi. Når de blir bedt om å si sin mening så hender det veldig ofte at de ikke har noen, i hvert fall ingen de ønsker eller våger å gi uttrykk for. Dette er mest fremtredende i eldre mennesker, men også i et voksende antall unge. «Jeg er for gammel, spør noen yngre. Du vil få et bedre svar der». Eller: «Ingen bryr seg om hva jeg mener, ikke engang jeg».

De er slått flat, nedtrykt og føler seg som uverdige, annenrangs individer, akkurat slik det er meningen at de skal føle seg. Dette er det moderne samfunnet slik tyranniet ser det for seg. Når de aller fleste mennesker til de grader føler seg underlegen og ute av stand til å tro på seg selv og sine evner, er de akkurat slik de har blitt opplært til å være, koselige kjæredyr og lette å ha med å gjøre for de som ønsker å herske over andre. De gamle har ikke mye uavhengighet igjen, og de unge sikler av iver etter å miste sin.

Dette er den verdenen de som ser på seg selv som herskere lengter etter. Det blir sagt at frihet og uavhengighet blir verdsatt i dag, men det er simpelthen bare enda en illusjon eller luftspeiling, i en verden som «blomstrer» på slikt. Den sanne valøren i dagens verden er villedning, underkastelse og avhengighet, et faktum som bare blir mer og mer åpenbart etter hvert som tiden går. Hvordan reagerer folk når de blir konfrontert med sin rolle som tjenere, som slaver, det at de er ute av stand til å gjøre seg opp sin egen mening og ta sine egne, uavhengige avgjørelser, og handle ut fra sine dypeste overbevisninger og impulser? Jo, noen blir sint og såret, slevsagt, men mange reagerer knapt overhodet, og trekker seg enda dypere inn i skallet, rustningen de har bygget rundt seg selv, for å beskytte seg selv mot verden.

Elfenbenstårnet er stedet hvor folk foretrekker å leve i dag. Jeg kunne sagt at du burde se det for deg i tankene, men det blir sikkert ikke nødvendig, siden du så allikevel ser det rundt deg uansett hvor du enn kikker i dag… De Uverdiges stolte bygning.

2 kommentarer:

  1. Denne følelsen av uverdighet er en sentral nøkkel i det vi i dag liker å kalle demokrati.

    Demokratiet hadde ikke "fungert", om ikke folk følte seg uverdige, uforstandige og dermed ekstremt påvirkelige.

    SvarSlett
  2. Så sant så sant. Folk blir opplært til å stole blindt på andre, istedenfor seg selv. Null selvsikkerhet.

    SvarSlett