torsdag, februar 12, 2009

Tenn en ild du ikke kan slukke

Gjenta gjerne bedriften. Gjør det mange ganger.

Den er der, som en herlig tilstedeværelse i menneskenes liv. Mange ville ha foretrukket at den ikke fantes, men det gjør den, kompromissløs, herlig. Ilden innvendig driver oss, selv på kalde og våte dager.

Jeg danser på grisens grav i natt, på alle tobente grisers graver, og søker dypt inn i villmarken og ødelandet, fjernt fra sivilisasjonen og dens hykleri. Det føles riktig, det føles godt. Jeg spytter på slappe, umenneskelige tanker om moral og etikk, og gjennomsnittsmenneskets vanvittige mangel på et liv.

Når demonstranter er opprørt over en gitt hendelse, engasjert i engasjerende saker, så skal de være opprørt, skal de være engasjert og vise det, ikke stå der som høflige, veloppdragne barn som venter på at deres «foresatte», deres «kloke» autoritetsfigur skal gi dem tillatelse til å røre på seg.

Å anerkjenne ilden er å vedkjenne seg sin egen verdi som menneske. Den flammen som brenner i oss er den flammen som driver oss, som gjør oss til mennesker, som gjør at alt blir verdt det.

Man må helle bensin på ilden som brenner i en, og i andre, og fortsette å gjøre det så lenge det er pust i en. Tenn en ild som aldri kan slukkes.

Husk alltid på det gledelige i at en liten gnist kan bli et inferno, at forandringens vinder vil blåse vilt.

2 kommentarer:

  1. Anonym9:58 p.m.

    Apropos gnist og ild; du har fått med deg at Australia nå later som om det står muslimer bak alle skogbrannene der?

    SvarSlett
  2. Ja, lurer på å skrive et innlegg om det, spesielt angjeldende Vampus sin velkjente ironisering om Global Oppvarming.

    SvarSlett