fredag, januar 23, 2009

Kloroform

Jeg går og snuser i reva di hele kvelden. Det er slik en smittende duft. Du drar meg i storetåen, men drar litt for hardt og den knekker med en kvalmende lyd. Jeg har ikke spist middag i dag og skrubbsulten som jeg er slikker jeg deg i reva til alt er rent og pent der. Vi vet begge at du ikke er særlig flink til å vaske gulvet.

Slik går det når man har mange gjøremål og ingenting går riktig som det skal. Det blir uvilkårlig en del slike dager innimellom.

Alt går tregt hele kvelden, rett og slett. Til og med oppvasken.

I sengen går det ikke stort bedre. Du har noe dritt festet på ryggen og jeg prøver frenetisk å vaske det av. Det går ikke så bra. Du skriker i smerte og jeg må oppgi redningsforsøket. Jeg prøver å trøste deg, men det hele går til helvete da jeg kjenner at det sildrer nedover lårene mine og det går opp for meg at jeg pisser på deg. Du blir skikkelig forbannet og nekter å ligge i sengen resten av natten.

Jeg ligger der, og snufser og breker, og får ikke sove, mens du ligger på gulvet og snorker så høyt at hele huset rister.

Noen dager bør man simpelthen bli i sengen.

4 kommentarer:

  1. Litt av en Kafka episode.

    SvarSlett
  2. Anonym2:45 p.m.

    Jøss, den var fæl!
    Alt for bra skrevet, jeg fikk bare stygge bilder i hodet mitt.

    Gud, som jeg hater hunder...

    Slik elendighet fortjener ikke å bare ligge på weben, i en bloggested. Spre teksten!

    Det bisarre er at når noe "fint" dukker opp er det for miserabelt til å kunne spres videre. :)

    SvarSlett