Jeg har nå omsider meldt meg inn i Palestinakomiteen. De som kjenner meg vet hvilket stort skritt det er. Jeg har knapt vært medlem av noe i hele mitt liv. Tvert om så misliker jeg generelt sett organisasjoner og medlemslister og slikt, og de erfaringene jeg har hatt med organisasjoner så langt har gitt meg rett. Jeg prøver også å ikke la isolerte hendelser eller konflikter eller saksområder å stenge for mitt holistiske syn, min overbevisning om at det er hele dagens verden som må rettes på, og at det er viktig å ikke la seg «distrahere» av de nevnte hendelser, konflikter eller saksområder, men fokusere på helheten. Men jeg føler jeg må engasjere meg sterkere her. Det som skjer i Gaza og Palestina nå har nådd et metningspunkt i meg, og som med så mange ting føler jeg at det er en fornærmelse mot meg personlig, mot min menneskelighet, mot enhvers menneskelighet. Så, jeg velger å engasjere meg, på et dypere plan. Jeg føler bare at jeg må gjøre noe, et eller annet, at det er på høy tid i dagens uhyrlige situasjon, uansett hvor lite det er.
Og situasjonen i Palestina er også et utmerket eksempel på hvor sinnssyk dagens verden er. Den står ut som et vondt sår i menneskehetens kollektive bevissthet, som enda et fryktelig eksempel blant utallige på hvor ille det blir når religion og nasjonalisme får dominere i menneskenes samfunn.
torsdag, januar 08, 2009
Medlem
Etiketter:
alt mulig,
fryktens politikk,
gift,
hierarkiet,
hykleri,
Israel,
kvalme,
NATO,
Oppvigleri,
religion,
Støtende,
USA
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar