Overgrepshysteriet slår til igjen

Reidar Hjermann, i ren eufori over å ha fått tilbake sin stilling som barneombud slår til igjen.

Han vil at henlagte saker som dreier seg om seksuelle overgrep av barn skal komme på den mistenktes rulleblad.

Nå bruker han betegnelsen politiattest, men i praksis er det det samme. Det vil fortsatt henge ved en gitt person resten av livet, uten at han eller hun behøver å være dømt eller engang siktet for noe.

- Det er ekstremt vanskelig å bevise seksuelle overgrep mot barn, sier han i sin ekstreme villfarelse. – Det er en lang vei å gå for å få en fellende dom. Derfor mener jeg at departementet må vurdere om også henlagte saker med overgrep mot barn skal stå i en attest.

Dette minner om flere saker som stadig kommer opp igjen i offentlighetens lys i disse dager.

En sak går nå for menneskerettsdomstolen i Strasbourg fordi en mann ble både frifunnet og dømt i samme sak. Han ble frifunnet for mord, men likevel dømt til å betale erstatning til den myrdedes familie og norske myndigheter anket nylig støtten mannen fikk ved domstolen.

Påstander kommer stadig opp igjen om at det skjer mer enn tjue voldtekter (9000 i året) i norge hver eneste dag. En uhyrlig overdrivelse, sier du? Ja, jeg kan ikke være mer enig. Jeg har lenge hatt lyst til å kommentere disse påstandene som det livsfarlige sludderet det er.

Og så er det folk som Hjermann og Magne Raundalen & co som bruker sin stilling til å stadig kjempe igjennom tyranniske lover og praksis til støtte for sitt forkvaklede menneskesyn. De er de virkelige farlige her, i slike og lignende saker.

På alle disse områdene er rettssikkerheten for de tiltalte ekstremt dårlig, fordi hysteriet, overgrepshysteriet råder. Pressen slår saker stort opp, saker som det i ettertid ofte viser seg å være veldig lite hold i. Politikerne skriker opp om strengere lover og praksis, som Hjermann her. Strengere lover og tiltak mot hva, mot uskyldige personer?

Betegnelsen «uskyldig inntil det motsatte er bevist» har egentlig aldri fungert i noe rettsvesen, men i de siste årene har det fungert stadig dårligere, både på disse områdene og når det gjelder for eksempel «terrorsaker». Det er den sannheten som bør skrikes fra hustakene, det fokuset man bør ha her, som på alle områder.

Jeg ville ikke ha likt å ha vært barn eller å ha vokst opp i det samfunnet som Raundalen, Hjermann og støttespillere ønsker, det er sikkert.


Relevant tidligere artikkel på Uten Grenser (les hele): Mannen og kvinnen i voldtektsdebatten