Feberhet Jord - På Kanten av Stupet

Is smelter ikke. I det minste er det ikke det eneste den gjør.

Is brekker, og isen som dekker Grønnland og det enorme kontinentet Antarktis forsvinner, glir ned i havet mye fortere enn noen tidligere har innrømmet offentlig.

Den Britiske avisen The Independent har i en serie av artikler nylig satt fokuset på den globale oppvarming, den seneste utviklingen i saken og ikke minst satt fokuset på at enkelte folk for alvor beginner å se sannheten i øynene.

Mange vitenskapsmenn og «amatører» i saken, inkludert meg, har i ti år advart mot det som nå blir klart for alle, at resultaterne presentert av IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), enda så kontroversielle de var da de ble publisert, var altfor moderate. Nå avslører bevisene seg overalt. Vi ble fortalt at det ville ta minst tusen år før isen forsvant. Jeg har alltid avvist tusenårsmodellen. Den virket altfor strøken, rett og slett, for mye som en dekkoperasjon. Vi ble som vanlig løyet for og ledet vill.

NASA og den amerikanske regjeringen prøvde å kneble Jim Hansen, slik andre har blitt kneblet, på tusen små og store måter.

Les artiklene. Les dem nøye. Les dem igjen og igjen. Og vennligst overbevis deg selv om at dette er sannheten, sannheten og intet annet enn sannheten, fordi det er det det er. Det er ikke den fulle og hele sannheten… siden den er langt verre, men det er det nærmeste den kommende virkeligheten som faktisk har blitt offentliggjort på en slik avslørende måte, en måte så umulig å fornekte.

Hva som engang for veldig lenge siden var åpne grenser er i ferd med å bli det igjen.



Climate change: On the edge

Greenland ice cap breaking up at twice the rate it was five years ago, says scientist Bush tried to gag

By Jim Hansen

Published: 17 February 2006

A satellite study of the Greenland ice cap shows that it is melting far faster than scientists had feared - twice as much ice is going into the sea as it was five years ago. The implications for rising sea levels - and climate change - could be dramatic.

Yet, a few weeks ago, when I - a Nasa climate scientist - tried to talk to the media about these issues following a lecture I had given calling for prompt reductions in the emission of greenhouse gases, the Nasa public affairs team - staffed by political appointees from the Bush administration - tried to stop me doing so. I was not happy with that, and I ignored the restrictions. The first line of Nasa's mission is to understand and protect the planet.

This new satellite data is a remarkable advance. We are seeing for the first time the detailed behaviour of the ice streams that are draining the Greenland ice sheet. They show that Greenland seems to be losing at least 200 cubic kilometres of ice a year. It is different from even two years ago, when people still said the ice sheet was in balance.

Hundreds of cubic kilometres sounds like a lot of ice. But this is just the beginning. Once a sheet starts to disintegrate, it can reach a tipping point beyond which break-up is explosively rapid. The issue is how close we are getting to that tipping point. The summer of 2005 broke all records for melting in Greenland. So we may be on the edge.

Our understanding of what is going on is very new. Today's forecasts of sea-level rise use climate models of the ice sheets that say they can only disintegrate over a thousand years or more. But we can now see that the models are almost worthless. They treat the ice sheets like a single block of ice that will slowly melt. But what is happening is much more dynamic.

Once the ice starts to melt at the surface, it forms lakes that empty down crevasses to the bottom of the ice. You get rivers of water underneath the ice. And the ice slides towards the ocean. Our Nasa scientists have measured this in Greenland. And once these ice streams start moving, their influence stretches right to the interior of the ice sheet. Building an ice sheet takes a long time, because it is limited by snowfall. But destroying it can be explosively rapid.

How fast can this go? Right now, I think our best measure is what happened in the past. We know that, for instance, 14,000 years ago sea levels rose by 20m in 400 years - that is five metres in a century. This was towards the end of the last ice age, so there was more ice around. But, on the other hand, temperatures were not warming as fast as today.

How far can it go? The last time the world was three degrees warmer than today - which is what we expect later this century - sea levels were 25m higher. So that is what we can look forward to if we don't act soon. None of the current climate and ice models predict this. But I prefer the evidence from the Earth's history and my own eyes. I think sea-level rise is going to be the big issue soon, more even than
warming itself.

It's hard to say what the world will be like if this happens. It would be another planet. You could imagine great armadas of icebergs breaking off Greenland and melting as they float south. And, of course, huge areas being flooded.

How long have we got? We have to stabilise emissions of carbon dioxide within a decade, or temperatures will warm by more than one degree. That will be warmer than it has been for half a million years, and many things could become unstoppable. If we are to stop that, we cannot wait for new technologies like capturing emissions from burning coal. We have to act with what we have. This decade, that means focusing on energy efficiency and renewable sources of energy that do not burn carbon. We don't have much time left.

Jim Hansen, the director of the Nasa Goddard Institute for Space Studies in New York, is President George Bush's top climate modeller. He was speaking to Fred Pearce


-----------------------------------------------------------------


Sea levels likely to rise much faster than was predicted

By Steve connor, Science Editor in St Louis

Published: 17 February 2006

Global warming is causing the Greenland ice cap to disintegrate far faster than anyone predicted. A study of the region's massive ice sheet warns that sea levels may - as a consequence - rise more dramatically than expected.

Scientists have found that many of the huge glaciers of Greenland are moving at an accelerating rate - dumping twice as much ice into the sea than five years ago - indicating that the ice sheet is undergoing a potentially catastrophic breakup.

The implications of the research are dramatic given Greenland holds enough ice to raise global sea levels by up to 21ft, a disaster scenario that would result in the flooding of some of the world's major population centres, including all of Britain's city ports.

Satellite measurements of the entire land mass of Greenland show that the speed at which the glaciers are moving to the sea has increased significantly over the past 10 years with some glaciers moving three times faster than in the mid-1990s.

Scientists believe that computer models of how the Greenland ice sheet will react to global warming have seriously underestimated the threat posed by sea levels that could rise far more quickly than envisaged.

The latest study, presented at the American Association for the Advancement of Science, in St Louis, shows that rather than just melting relatively slowly, the ice sheet is showing all the signs of a mechanical break-up as glaciers slip ever faster into the ocean, aided by the "lubricant" of melt water forming at their base.

Eric Rignot, a scientist at the Jet Propulsion Laboratory and the California Institute of Technology in Pasadena, said that computer models used by the UN's International Panel on Climate Change have not adequately taken into account the amount of ice falling into the sea from glacial movements.

Yet the satellite study shows that about two-thirds of the sea-level rise caused by the Greenland ice sheet is due to icebergs breaking off from fast-moving glaciers rather than simply the result of water running off from melting ice.

"In simple terms, the ice sheet is breaking up rather than melting. It's not a surprise in itself but it is a surprise to see the magnitude of the changes. These big glaciers seem to be accelerating, they seem to be going faster and faster to the sea," Dr Rignot said.

"This is not predicted by the current computer models. The fact is the glaciers of Greenland are evolving faster than we thought and the models have to be adjusted to catch up with these observations," he said.

The Greenland ice sheet covers an area of 1.7 million sq km - about the size of Mexico - and, in places, is up to 3km thick. It formed over thousands of years by the gradual accumulation of ice and snow but now its disintegration could occur in decades or centuries.

Over the past 20 years, the air temperature of Greenland has risen by 3C and computer models suggested it would take at least 1,000 years for the ice sheet to melt completely. But the latest study suggests that glaciers moving at an accelerating rate could bring about a much faster change.

"The behaviour of the glaciers that dump ice into the sea is the most important aspect of understanding how an ice sheet will evolve in a changing climate," Dr Rignot said. "It takes a long time to build and melt an ice sheet but glaciers can react quickly to temperature changes. Climate warming can work in different ways but, generally speaking, if you warm up the ice sheet, the glacier will flow faster," he said.

The ice "balance sheet" of Greenland is complex but - in simple terms - it depends on the amount of snow that falls, the amount of ice that melts as run-off and the amount of ice that falls directly into the sea in the form of icebergs "calving" from moving glaciers.

Satellites show that the glaciers in the south of Greenland are now moving much faster than they were 10 years ago. Scientists estimate that, in 1996, glaciers deposited about 50 cubic km of ice into the sea. In 2005 it had risen to 150 cubic km of ice.

Details of the latest study, published in the journal Science, show that Greenland now accounts for an increase in global sea levels of about 0.5 millimetres per year - compared to a total sea level rise of 3mm per year.

When previous studies of the ice balance are taken into account, the researchers calculated that the overall amount of ice dumped into the sea increased from 90 cubic km in 1996 to 224 cubic km in 2005.

Dr Rignot said that there are now signs that the more northerly glaciers of Greenland are beginning to adopt the pattern of movements seen by those in the south. "The southern half of Greenland is reacting to what we think is climate warming. The northern half is waiting, but I don't think it's going to take long," he said.


-----------------------------------------------------------------


Global warming '30 times quicker than it used to be'

By Steve Connor

Published: 17 February 2006

Greenhouse gases are being released into the atmosphere 30 times faster than the time when the Earth experienced a previous episode of global warming.

A study comparing the rate at which carbon dioxide and methane are being emitted now, compared to 55 million years ago when global warming also occurred, has found dramatic differences in the speed of release.

James Zachos, professor of earth sciences at the University of California, Santa Cruz, said the speed of the present build-up of greenhouse gases is far greater than during the global warming after the demise of the dinosaurs.

"The emissions that caused this past episode of global warming probably lasted 10,000 years," Professor Zachos told the American Association for the Advancement of Science at a meeting in St Louis. "By burning fossil fuels, we are likely to emit the same amount over the next three centuries."

He warned that studies of global warming events in the geological past indicate the Earth's climate passes a threshold beyond which climate change accelerates with the help of positive feedbacks - vicious circles of warming.

Professor Zachos is a leading authority on the episode of global warming known as the palaeocene-eocene thermal maximum, when average global temperatures increased by up to 5C due to a massive release of carbon dioxide and methane.

His research into the deep ocean sediments suggests at this time about 4.5 billion tons of carbon entered the atmosphere over 10,000 years. This will be the similar amount of carbon released into the atmosphere from cars and industrial emissions over the next 300 years if present trends continue, he said.

Although carbon can be released suddenly and naturally into the atmosphere from volcanic activity, it takes many thousand of years for it to be removed permanently by natural processes. The ocean is capable of removing carbon, and quickly, but this natural capacity can be quickly overwhelmed, which is probably what happened 55 million years ago.

"It will take tens of thousands of years before atmospheric carbon dioxide comes down to pre-industrial levels," the professor said. "Even after humans stop burning fossil fuels, the effects will be long-lasting."

29 prosent

Jeg konstaterer med glede at bare 29 prosent av nordmennene tror på gud, i følge den seneste sensus. Dette er fortsatt altfor mye, men i forhold til det langt verre tallet på 56 prosent for tjue år siden er dette en svært gledelig utvikling. Troen på guder og på "høyere vesener" har vært og fortsetter å være ett av de mest ødeleggende livssyn i menneskehetens historie. Gjennom årtusener, gjennom hendelse etter hendelse i dagens verdenssamfunn ser vi dens klamme hånd. De snevrer inn tanken, handlingen, frodigheten, lidenskapen, nysgjerrigheten og selve livet. Helt fra fødselen blir vi innpodet denne løgnen, dette katastrofale synet på tilværelsen.

Dette tallet på 29 prosent gjør norge til et av de mest sekulære landene i verden. Endelig har man en grunn til å være stolt av å være født i norge.

Nå er jo bildet mer broket enn som så. Blant annet så aksepterer mange, faktisk flertallet av ateistene og agnostikerne kristendommen og religion som helhet, som en del av deres liv, på et utall av forskjellige områder, uten å gjøre mye for å fjerne det for godt. For eksempel blir omtrent samtlige hysteriske hver gang noen gjør en svært så fornuftig handling som å brenne ned kirker, for å nevne ett, åpenbart eksempel.

Men som sagt: en kjempehyggelig utvikling. Dette er så absolutt en god begynnelse, et grunnlag å bygge videre på for de av oss som ser på religionen som en kvelende og uakseptabel tilstedeværelse i menneskehetens liv.

Kvalmende

Jeg har ikke akkurat noe til overs for noen av de politiske partiene eller dagens politiske system, tyranni overhodet, men fremskrittspartiets fremgang får likevel kvalmen til å stige langt opp i halsen på meg.

Generelt sett, folk som støtter fremskrittspartiet er avskum, rett og slett.

De burde vært sendt til Svalbard hele bunten...

Enkelt

Det er veldig enkelt for meg å fastslå at jeg ikke støtter noen av partene i kampen mellom flygerne og SAS. De har en viktig egenskap til felles: en uslokkelig griskhet som går over alle snyteskaft. Dette er feite griskinger alle som en, som ikke fortjener noen sympati.

På en side har vi et flyselskap som har tråkket på passasjerene gjennom alle år gjennom den maktutøvelse som kjennetegner enhver bedrift som er dominerende i markedet. Folk med dårlig råd har ikke kunnet reise med fly i de årene SAS har vært enerådende, det er sikkert. På den andre siden har vi folk som tjener grovt fra før og heller skulle gått ned i lønn. Vi snakker om lønnsadelen her. Fagforeninger har forlengst blitt også de rikes tumleplass.

Store, skitne og feite spyklyser hører hjemme i trynet på begge grupperingene.

En folkefiende

Før jeg begynner bør jeg nok, som en saksopplysning si at jeg ikke er medlem av av Sosialistisk Venstreparti og ikke stemmer på dem. Dette i et sannsynligvis fåfengt håp om å gjøre de kommende angrepene på min person en smule mer reflektert.

Endelig var noen representanter for det offisielle norge villig til å gå et brukbart stykke på vei for å kritisere staten israel.

Sør Trøndelag fylkeskommune boikottet staten israel på grunn av dens talløse brutale overgrep og mord på en tilnærmet forsvarsløs palestinsk befolkning, inkludert små barn, og Kristin Halvorsen fra SV, norges finansminister, gjorde det enhver bør gjøre - hun støttet boikotten.

Og høstet storm.

Hun ble tvunget til å trekke sin støtte tilbake. Og ikke nok med det, hun ble uthengt i vg som nazist og med diverse andre mindre hyggelige karakterstikker.

Mye har skjedd i kulissene i denne saken, og stadig mer kommer fram i ettertid.

Blant annet har norge blitt skjelt ut av sin nære "alliert" usa og igjen gjort knefall for den store stygge broren i vest. Folkene i den norske regjeringen er så gulmaget at man kan få anfall. Norge har vært nært knyttet til terroriststaten usa siden andre verdenskrig og folkene i sv er blant de få folkene blant polikerne som har motsatt seg denne "alliansen", som har hatt en antydning til et alternativt verdenssyn.

Kristin Halvorsen gjør hva som er riktig. Hun slutter seg til fordømmelsen av israels brutale og til og med sadistiske okkupasjon av Palestina, et faktum selv Kåre Willoch forlengst har fått med seg, og den offentlige fordømmelse rammer henne.

Og nordmenn flest, som de sauer de er, slutter rekkene øyeblikkelig.

Nå vil ikke jeg si at slike boikotter er noe særlig effektive. Men forbryterne i den israelske regjeringen og statsapparat, og alle de som støtter dem, er veldig ærekjære mennesker. Som de fleste tyranner fordrar de ikke å høre hvilke tyranner de er. Så derfor er slike små stikk verdifulle, spesielt i en slik situasjon av ensretting vi ser her.

Det blir sannsynligvis ett av to resultater av dette. Enten blir SV fullstendig marginalisert eller så, etter noen år i regjering, slutter de med "slikt tull"... og slutter seg til det gode selskap de også.

Kristin Halvorsen gjorde det som var rett, det som enhver med noenlunde integritet bør gjøre, og hun ble hundset på grunn av det, også etter at hun hadde blitt tvunget til å spise sine modige ord.

Hva fan slags verden er det vi lever i?

Det siste var et retorisk spørsmål.

Addendum: I dag, fredag, er det 123 år siden Henrik Ibsens En Folkefiende ble uroppført og den er stadig like aktuell.

Fredsmegleren

Så skal altså krigshisseren som påstod at norge ikke var i krig da norge deltok i bombingen av Serbia, som sendte norske soldater og fly til Afghanistan og soldater (og tekniske eksperter eller hva de nå enn kalles i disse dager) til Irak, igjen gå inn i rollen som fredsmegler.

Han ble tilslutt tvunget til å innrømme at, jo, norge var i krig. Vi var imot invasjonen av Irak, men vi hjalp likevel okkupantmakten ved å sende personell dit. "Og det var jo bra at vi ble kvitt Saddam Hussain".

Men å sprenge små barn i biter, det er ikke fali det. Tydeligvis ikke.

Jeg trodde vi endelig var kvitt Kjell Magne Bondevik etter valget i fjor høst, men jeg var nok for optimistisk.

Kjell Magne og Tony Blair er den nye tids politikere, som rett og slett ikke bryr seg om hvor mange ganger de blir tatt i løgn. De bare fortsetter likevel. Teflongenerasjonen i et nøtteskall.

Hvor kvalm går det an å bli??? Han er selve inkarnasjonen av en hykler, det er sikkert.

Hvor mange flere små barn skal du hjelpe dine gamle venner i downing street nummer 10 og i det hvite hus å sprenge nå, Kjell Magne?

Dritten

Jeg ser på valgkampen og valget omtrent som julen og 17. mai, en avskyelig handling man helst bør holde seg unna. Det er vanskelig å unngå dritten fullstendig, men man bør gjøre sitt beste.

Ikke bruk stemmeretten din

Å stemme er en veldig passiv handling.

Ikke bruk stemmeretten din. Demokratiet er et bedrag. Ved å stemme hjelper du til med å opprettholde bedrageriet, tyranniet.

Slutt og gå i kirken og slutt og døp barna deres. Marx sa at religion er opium for folket og i dette hadde han rett.

Slutt å tro at samfunnet kan gi deg eller noen av oss noe som engang ligner på rettferdighet og frihet og et liv overhodet. For å virkelig oppnå rettferdighet eller frihet eller leve livet må du leve utenfor samfunnet, melde deg ut av samfunnet og inn i verden. Ved å delta i samfunnet støtter du tyranniet. Demokratiet er det mest snedige tyranni i historien, fordi det lurer folk til å tro at de er fri, at de deltar og bestemmer over egne liv.

Jeg ønsker de hackerne som i følge ansvarlige myndigheter skal hacke valget alt hell og lykke.

Betyr det noe hvem som er $tat$mini$ter i et gitt land, hvem som setter ut i livet en politikk avgjort på forhånd og som er evigvarende?

Hvis du tror det kan jeg selge deg sand i Sahara (og et praktfullt stykke eiendom på bunnen av Stillehavet).

Men du har allerede kjøpt mange slike eiendommer, så en til fra eller til spiller vel liten rolle.

Sofademokratene

Kort om det norske stortingsvalget og demokrati og valg generelt:

Jeg ønsker å fortelle deg om vårt parti. Det var lenge nest størst, men ble ikke gitt innflytelse i forhold til sitt stemmetall. Nå er det suverent størst og har vært det ganske lenge, og vi har fortsatt ikke innflytelse i forhold til vårt overlegne stemmetall.

De sier at vi må stemme, «bruke stemmeretten vår», ellers mister vi innflytelse, men det er løgn. Det er da vi mister den. Ved å ikke stemme tar vi den tilbake fra de og det som har stjålet den.

Demokratiet er åpenbart et bedrag, ett som de på toppen har bedradd oss med i mange, mange år, som de fortsetter å bedra oss med, ett designet for å lettere lure folk til å tro at de deltar når avgjørelsene tas. I beste fall er det flertallets diktatur. I verste fall er det både flertallets og mindretallets diktatur. Det er nok en løgn vi blir foret med fra fødselen, enda en vi må avvise for å finne sann frihet.

Stem Sofademokratene. Vi er størst. Vi er best. Vi kan gi deg alt du noensinne har ønsket.

Alternative nyheter - feberhet Jord

Mens bomber og granater dominerer nyhetsbildet foregår langt mer dramatiske ting i det «skjulte». I vår serie av alternative nyheter er vi nå kommet til den globale oppvarmingen og ikke minst hva den fører til.

Orkanen Franklin ble nylig dannet nord for Jamaica - den sjette Atlantiske/Karibiske orkan på tre uker. De forgående, Arlene, Bret, Cindy, Dennis og Emily har alle forårsaket mer eller mindre enorme ødeleggelser i den Meksikanske golfen, og på østkysten av Mexico og USA. The National Hurricane Center i Miami går igjennom mesteparten av alfabetet (tjueen navn) hvert år i sin betegnelse av orkaner (orkansesongen begynner om sommeren og slutter i desember). Hvis det fortsetter med denne farten vil de måtte begynne opp igjen på «A» for første gang i historien.

På Grønnland krymper isbreen Kangerdlugssuaq med 14 kilometer i året, en hendelse fullstendig uten presedens. Hele snøkappen på Grønnland er i ferd med å forsvinne. Det vil føre til at verdenshavene stiger med åtte meter. Smeltingen som foregår i Antarktis vil føre til enda større stigning. Et moderat anslag ligger på sytti meter. Et annet sier tre hundre. Hvis det finnes karttegnere igjen om tretti år vil de få litt av en jobb med å tegne om verdens kyster, det er sikkert.

I sommer har det vært hetebølger, tørke og flom av en annen verden i USA, Europa (Italia, Romania) og Australia. I Kina er det som vanlig alt samtidig. I India blir folk drept som fluer i det verste regnet i manns minne, «the worst in recorded history». Vi har blitt vant til slikt nå. Det førte til store avisoppslag for femten år siden, men ikke nå lenger. Det har gått for langt, blitt for farlig stoff til å rapportere på en omfattende og nødvendig måte.

Den menneskeskapte, globale oppvarmingen har startet forlengst. Nå får den ben å gå på, vinger å fly med. Ørkenene dekker stadig større deler av kloden. Sahara har for lengst strukket sine fangarmer til det sørlige Europa. Stormene øker i styrke og hyppighet. Allerede i 1995 fastslo en FN-rapport at antall naturkatastrofer, som jordskjelv, flom, orkaner osv øker med 6 prosent i året og med klare advarsler om at det er en progressiv økning, det vil si at økningen er større for hvert år som går, noe som har vist seg å stemme bortenfor all tvil.

Livet på Jorden, allerede kraftig belastet gjennom andre menneskelige aktiviteter som omfattende forgiftning av vesener og miljø, og generell ødeleggelse av og tukling med natur, blir ytterligere strukket til bristepunktet.

En annen virkning av en varmere jord, av mer karbondioksid i atmosfæren er at plantene vokser fortere og vokser seg større. Dette har industrien brukt i sin propaganda for å slippe å foreta de dramatiske grep som trengs. Blant annet har Robert Balling, en mann kjøpt og betalt av industrien stilt seg i spissen for denne hallelujastemningen. Men det viser seg (som vanlig) at dette er en tvilsom velsignelse. Det er sant at plantene vokser fortere og de blir større og at det blir mer av dem, i hvert fall i det som blir igjen av grønne områder. Men næringsinnholdet i disse plantene synker til et slikt lavt nivå at menneskeheten og dyr som lever av plantene rent faktisk over tid vil sulte i hjel av mangel på tilstrekkelig næringsstoffer, den såkalte «skjulte sult», som forøvrig også har blitt skapt av moderne matproduksjon. I alt korthet går det ut på at vi spiser oss til døde. Ikke bare på grunn av all giften som dagens mat inneholder, men fordi den er ekstremt næringsfattig sammenlignet med naturlig mat, den jegere og samlere spiste i førsiviliserte samfunn.

Så, hva blir gjort for å stoppe denne utviklingen, alt dette som truer alt liv på kloden? Ingenting eller så godt som ingenting.

Som vanlig.

Det blir pøst stadig mer drivhusgasser ut i atmosfæren. Industrien og deres betalte tjenere i politikken holder igjen alt som minner om nødvendige drastiske tiltak.

Kyotoavtalen er ikke tilnærmelsesvis tilstrekkelig i denne sammenhengen. Den minsker ikke engang økningen og ville ikke ha gjort det selv om samtlige land hadde ratifisert den. De som tror den er mer enn en fjert, mer enn et musepiss i havet bør snarest mulig revurdere sine holdninger.

For å virkelig gjøre vei i vellinga må nivået av drivhusgasser tilbake på førindustrielt nivå, som et nødvendig første skritt. Og selv om det, mot formodning (dream on) skulle bli gjennomført må vi, på grunn av tregheten i systemet fortsatt slite med dagens nivå i hundreogfemti år til, før det begynner å synke.

Jorden har feber og vi føler alle dens kramper, enten vi innrømmer det eller ikke.

Eiendomsprisene på verdens fjell og vidder kommer garantert til å stige kraftig i årene framover.

Alle Krigers Mor

Storbritannias vaktmester Tony Blair kan sin bibel, kan sin «1984». Han sitter med den i fanget og får daglig inspirasjon av den. Det viktigste poenget romanen trakk fram som den mest effektive måten å holde styr på en befolkning på «er å holde en verden i permanent krigstilstand». Det har blitt skolelærdom etter hvert.

Storbritannia er et land som fører an i kampen mot selvstendig uttrykk og uavhengighet. Videoovervåkningen av våre gater startet, tok av for alvor der. ASBO, «loven mot asosial oppførsel» har vært i virksomhet der en stund nå, med innføring av portforbud og annet i «urolige områder». Mange har hevdet at USA er spydspissen, er nasjonen som er best i klassen, som er i første rekke når det gjelder ødeleggelsen av våre siste, endelige menneskeretter, men kanskje Storbritannia fortjener den betegnelsen mer. Uansett, det er ingen tilfeldighet at den lille øystaten er USAs fremste juniorpartner av en mengde mindre partnere i denne utviklingen.

Det er misvisende å holde fram enkeltpersoner, tilfeldige vaktmestere i maktens korridorer eller enkeltstater når skyld for at et tyranni blir verre skal fordeles. Skift ut en person eller en gruppe personer og ingenting forandres. Systemet består.

Men når det er sagt, så har Tony Blair, «Teflon Tony» og hans tjenere tjent systemet på en utmerket måte, på en måte «far beyond the call of duty». Det begynte lenge før 11/9, lenge før 7/7 (eller 21/7), lenge før til og med videoovervåkningen og datalagringen. Men det ble kraftig intensivert da. Araberne har et uttrykk som heter «Alle Krigers Mor», om den endelige krigen, den som skal ende alle kriger, den som skal overvinne hedningene og alle fiender. De allierte vestmaktene har også lenge brukt dette («the war to end all wars») som sitt yndlingsuttrykk, blant annet i de to «verdenskrigene».

Trykk folk ned i sølen. Hold dem i permanent tilstand av lamslåtthet og frykt, og de slutter å drømme, slutter å bry seg, og alt de hører er Big Brother eller Big Sisters stemme, og de blir veldig lett å styre. Hit og dit, dit og hit, til de ikke vet Nord fra Sør eller inn fra ut, og de ikke lytter til noen andre, til alternative forklaringer på det som skjer. Og slik er det i dag.

Nei, den endelige krigen, hvis noe slikt finnes, er ikke soldater som kjemper, maskiner av kjøtt og blod som bomber små barn og gravide og fredelige folk på markedsplasser med fly og store geværer. Den utkjempes ikke med fysiske våpen. Det hender at blod renner og ben brekker, men det er ikke hovedhensikten. Det har aldri vært det. Det handler om vår menneskelighet, om vår evne til å tenke og handle selvstendig, til å bevare ilden innvendig som hindrer oss i å knele for tyranniet, for dets tjenere, slike dukker i strenger som Blair og Bush og alle de andre. Ilden innvendig hindrer oss i å slutte oss til mengden av ivrige tjenere, hindrer oss i å bli som dem.

Og det er dette Makten mer enn noe annet vil ta fra oss.

Alle Krigers Mor foregår i våre hjerter og tanker.

Maktens Vei

"Et parti er som en kjøttkvern.
Det maler alle hjerner sammen til en grøt".
Henrik Ibsen

Den norske valgkampen nærmer seg med stormskritt (som det heter), og i den forbindelse er det viktig å komme med en del høyst nødvendige faktaopplysninger.

Det blir sagt at vi alle blir mer konservative med årene, mer stivnet i tankegangen, mer villig til å godta konformitet. Dette er helt åpenbart ikke sant med alle. Det finnes unntak, heldigvis, som viser at det er mulig å motstå gruppepresset.

Det blir sagt at makt korrumperer. Dette er helt åpenbart sant - uten unntak. Et Serbokroatisk ordtak sier: «Gi en mann makt og du ser hvem han er». Enten det gjelder politiske verv eller i næringslivet ser man det demonstrert gang på gang. De som startet ut noenlunde idealistiske og med et sterkt ønske om å forandre ting, forandre selve samfunnet på drastisk vis finner ut at det er ikke samfunnet, men de som blir forandret. Ti, femten år etter at de begynte sin ensrettede reise på Maktens Vei er de ikke noe bedre enn de folkene de opprinnelig foraktet, og de forsvarer de samme tingene som de gjør og er en del av det samme, undertrykkende apparatet.

Når demonstranter og opprørere stormer maktens porter, så er de like ivrig som sine forgjengere etter å sende sine uniformerte bøller (politifolk, militære og sikkerhetstjenester) mot de som går imot samfunnets rette lære. Det virker som om de helt har glemt at de en gang var på andre siden av gjerdet. Når de blir konfrontert med «sin klanderverdige fortid» unnskylder de seg gjerne med at «jeg var ung og dum», nå, når de er dummere enn noensinne, nå, når de har kastet vrak på sin menneskelighet, på alt det de engang så som uvurderlig i livet.

Listen over tidligere idealister, opprørere og revolusjonære som har gått inn i systemet for å forandre det er lang som et vondt år. De har alle feilet. Systemet er fortsatt her, farligere enn noensinne. I bunn og grunn forblir det uforandret. De forandringene som skjer er kosmetiske og til det verre. Skift ut personer. Skift ut ideologier. Makten vedvarer. Makten forblir den samme. De blir alle mer eller mindre villige ofre på Maktens Vei.

Et veldig grelt og illustrativt eksempel er det som skjedde med de grønne miljøpartiene. I takt med den økende økologiske krisen og sammenbruddet av kommunismen sluttet majoriteten av alternativt orienterte mennesker seg til dem, spesielt etter «suksessen» til det tyske partiet.

«Die Grunen» startet opp som en alternativ bevegelse med sterk vekt på økologi og anti-autoritære og anti-krig holdninger. Praktisk talt fra starten delte de seg opp i to fraksjoner. Den ene ble «Fundis», de som ville forandre samfunnet dramatisk og ikke inngå kompromisser. Den andre ble «Realis», de som ville samarbeide med andre partier og inngå kompromisser. Det gikk som det ofte går i dag. Fundis ble skjøvet ut i mørket. Menneskene bak det ble enten presset ut eller de sluttet i frustrasjon. I dag er realistene med i den tyske regjeringen, og de har kastet vrak på alt de engang trodde på. De har ikke forandret samfunnet. Samfunnet har forandret dem. De støtter opp under alle viktige samfunnsfunksjoner. De støtter Krigen. De støtter kjernekraften. De støtter Agenda 2010, Sosialdemokratenes rasering av den Tyske «velfredsstaten». De har ikke gjort noe vesentlig forsøk på å engang redusere forurensingen. Er dette De Grønne, eller er det i sannhet bare enda en ny gjeng av Samfunnets Ivrige Tjenere.

Andrea Fischer, tidligere helseminister i den «rød/grønne» regjeringen, nå lobbyist, illustrerer dette glimrende, med denne avslørende uttalelsen (til Der Spiegel English Site):

«I think politics without power is not politics. If you say you are not interested in power, you should write for the papers, not be a politician. What distinguishes us from other European (Green – forfatters innrykk) parties is our relationship to power. Others think power is nasty and muddy, but if you look back, the changes of the Green party put them on the way to power».

Og det beste av alt: mye av det hun sier er RIKTIG…

Tung ironi her.

Ikke det at andre lands grønne partier er så mye bedre. De har også stort sett kvittet seg med fundisene. Men De Grønne i Tyskland har kommet lengst, som Andrea så stolt påpeker.

Hun virker faktisk stolt som en hane. Hva hun har å være stolt av er det vel ingen som vet, annet enn at hun og Partiet har kommet i maktposisjon.

Av de tre innledende grunnprinspippene/holdningene og alt annet de har solgt seg på, finnes nå intet tilbake.

Og nå kopierer grønne partier over hele verden de tyske Realis. Både i Storbritannia og USA snakker man om «representativ representasjon» som om det er den hellige gralen. De nekter å lytte når sanne radikalere fra «representative demokratier», som er født og oppvokst i sånne land, som forteller dem at det er ingen løsning, at det er bare enda en avledning, en enda sleipere måte å organisere diktaturet på. Det er, for å si det veldig ironisk, en frihetselskers siste fristelse…

Og det må gjentas og gjentas ofte: Dette er bare noen få eksempler på hva som skjer når folk og grupper prøver å forandre systemet, istedenfor å bruke all sin energi på å smadre det.

Demokratiet er helt åpenbart et bedrag, ett designet for å lettere lure folk til å tro at de deltar når avgjørelsene tas. I beste fall er det flertallets diktatur. I verste fall er det både flertallets og mindretallets diktatur. Du blir fortalt at du mister innflytelse ved å ikke stemme, ved «å ikke bruke stemmeretten din», men det er løgn; det er da du tar den tilbake, fra de og det som har stjålet den.

Du tar ett skritt, i det minste, tilbake mot en viss selvstendighet, en viss uavhengighet. Du tar et beskjedent, men ikke uviktig skritt, for å ta tilbake ditt eget liv.

Alternative nyheter - Atomtoget

Her er mer nyheter fra den store verden, som sjelden eller aldri blir fortalt gjennom etablerte nyhetskanaler.

Vi kunne også kalt det atomkonvoien eller atomskipet. Radioaktivt brensel og avfall går i skytteltrafikk over hele kloden.

Atomtoget går om natten, i mulm og mørke, i skjul fra folks blinde øyne. Det har gjort det i mange år nå, mens folk flest stort sett har sett motsatt vei. Galskapen har stort sett fått fortsette uten avbrytelser.

Det ble en midlertidig stopp i det da den «rød/grønne» regjeringen overtok i Tyskland for noen år tilbake, men begge koalisjonspartnerne har forlengst avslørt sitt sanne ansikt. Die Grünens flørting med makten har spilt fullstendig fallitt og de flørter ikke lenger. Det ble giftemål uten mulighet for skillsmisse, slik skeptikerne til den parlamentariske vei hevdet det ville gå hele tiden. Atomkraft er bare ett felt av mange der de har sviktet fundamentalt.



Toget går innen Tyskland. Mellom Tyskland og Frankrike. Og det skaper endeløse protester, demonstranter som klarer å forsinke transporten voldsomt, som i hvert fall makter å skade de som bedriver transporten økonomisk. Det er ikke tilstrekkelig. Virkeligheten krever langt mer enn det av dem og av oss. Men de gjør likevel en fantastisk jobb. Og norske media rapporterer sjelden eller aldri eller håpløst utilstrekkelig om alt dette, denne voldsomme kampen mot ett av de farligste av de farlige virksomheter på kloden.

Atomtogene går dag og natt, på veiene, på skinner og med skip, og det blir stort sett tidd i hjel av feige journalister og mediafolk. Vi kommer stadig tilbake til denne fjerde, støttende statsmakt. Alt viktig blir tidd i hjel eller latterliggjort eller forvrengt til ugjenkjennelighet.

Så atomtogene fortsetter å gå. Fra havnebyen Valognes i Frankrike til Gorleben i Tyskland. Protester, blokade og regelrett sabotasje har i perioder stoppet transporten helt eller delvis. Castor-transportene kan bare gjennomføres ved hjelp av omfattende politibeskyttelse. Tysklands «rød/grønne» og Frankrikes blå regjering sparer ikke på noe, verken penger eller innsats, for å gjennomføre flyttingen av atomavfallet, av den verste giften mennesket noensinne har hatt i sin besittelse. Dette sprer seg sakte over hele kloden, fra atomkraftverk, fra avfallslagre, fra sykehus, fra militærdepoter og andre steder. Dette er enda mer
sinnssykdom satt i system. Og det avføder voldsomme protester, prostester vi sjelden eller aldri hører om. Folk dør for sine idealer, sanne idealer i protesttogene og vi hører ikke om det. Vi hører om masse svada, men ikke ting vi aller mest trenger å høre, beviset på at folk er i ferd med å få nok. Det er folk der ute som kjemper, som har innsett hvilket sinnsykt system vi lever i. Men når de blir omtalt i mediene blir de gjerne beskrevet som «yrkesdemonstranter», «terrorister» og «det som verre er». Hva i helvete er galt med verden?

Alle verdens «atomtog» fortsetter å gå, mens livet på Jorden dør sakte mellom fingrene våre.

Jeg blir ærlig talt kvalm hver gang norske media slår seg på brystet som sannhetssøkende og oppegående. Det er en vits, rett og slett, men den er ikke særlig morsom. Jeg blir også kvalm over den svake, latterlige kritikken mot pressen som nå og da blir sluppet ut i luftegården, for å ikke råtne helt på rot. Jeg mener, det må virke noenlunde overbevisende, selv for folk som har avlivet sin kritiske sans for mange herrens år siden.

Du har nettopp hørt en ørliten del av alle de viktige nyhetene som strømmer på fra den store verden.

I en tid med stadig mer tåkelegging som formørker våre sinn blir det stadig mer essensielt å si sannheten.

Sannheten vil frigjøre oss, ikke bare fra løgnene, men fra en fullstendig skakkjørt verden.

Atomtoget fortsetter sin ferd gjennom natten…



På dette stedet skrives det om hva som foregår i det skjulte, i nattens mulm og mørke mens folk sover.

Ett av mange problemer med dagens mennesker er at de fleste ikke er vant til å få sin virkelighetsoppfatning utfordret. De har sluppet unna med det altfor lenge.

Postcards from London

Politivold ved G8-møtet i Gleneagles, Skottland

Det tok ikke lang tid.

Home secretary (innenriksminister i Storbritannia) Charles Clarke: «Future civil liberties may have to be curtailed». Videre sier han at ID-kortene vil hjelpe myndighetene å opprettholde ro og orden, og som Teflon Tony: «Our way of life».

Dette er kjernen i hva som har foregått i lang tid, og som nå blir intensivert. Etter bombene i London torsdag, enda et angrep på egne innbyggere iscenesatt av vestlige myndigheter, ligger veien enda åpnere for en ytterligere utvikling av det moderne tyranniet.

Norvegia skrev om denne saken på torsdag og folk har skrevet om den i årevis, både før og etter 11/9.

Dette er sakens kjerne: Vi lever i et tyranni. Svært moderne og meget sofistikert, men fortsatt et tyranni. Den åpenbare tyranns tid er omme. Folk som Saddam Hussein og lignende er «gammeldags». Goethe skrev at ingen er mer slavebundet enn den som feilaktig tror han eller hun er fri. Og slik er dagens verden. Dette er dagens verden i et nøtteskall. Tyranniet regjerer ved hjelp av illusjoner, ikke så ofte som før med direkte maktmidler (selv om de er tilstede i fullt monn når de trengs).

Media, som alle statsmakter, hjelper godt til med å opprettholde illusjonen. Lull folk inn i en falsk følelse av medbestemmelse (demokrati, «valg» osv), og de slutter å tenke og handle selvstendig. Selvstendig tankegang blir en sjeldenhet, og når den forekommer, kommer også den offentlige fordømmelsen.

Verden har allerede beveget seg inn i 1984/Vidunderlige nye verden. Nå forandres den til noe som er enda verre.

Det som kjennetegner de som angrep Norvegia i kommentarene på torsdag er at de ikke kommer med motargumenter, men umiddelbart, tankeløst støtter oppunder den offentlige fordømmelsesprosess som automatisk settes i gang ved slike hendelser mot folk som tar til motmæle mot den offisielle versjon.

En er spesielt morsom. Siden han ikke oppgir navn kan vi ikke annet enn å kalle han #23. Han beklager seg over at vi blir lest av så mange. Dette er jo typisk den tyranniske holdning vi påpeker, og ikke overraskende når det kommer fra en som støtter det rådende styresett.

Utrolig mye grums er virvlet opp.

Stort…

BELØNNING
for de som kan skaffe opplysninger
så disse morderne kan få sin rettferdige dom