Vi stiftet Bergenslaget av det norske
Piratpartiet nylig og satte ut på en enda en ny og spennende vei i våre liv.
Jeg har alltid sett på meg som en pirat, ombord
på skip som angriper rike og fete skip fra skjulte viker.
Dette er det grunnleggende om Piratpartiet
slik jeg ser det:
Vi forlanger total, ja total åpenhet i alle
myndigheters organer, i alle foretninger og selskaper, til alle tidspunkter og
uten unntak. Vi forlanger slutt på all hemmelighetskremmeri og hemmelige
tjenester. Det finnes ingen ekte legitimitet for deres eksistens og all skaden
de har påført mennesker og menneskeheten.
Vi forlanger total respekt for individuell
personvern, forlanger slutt på all overvåkning, forlanger at alt lytteutstyr, alle
fotoapparater, videoopptakere og programmer som ser og lytter på individer og
grupper skal fjernes. Alt forsvar for slik virksomhet er enten falsk eller gal.
1984, Vidunderlige Nye Verden og andre
dystopiske romaner har for lengst blitt virkelighet i vårt gjennomgående
totalitære lokale, nasjonale og globale samfunn.
Jeg ser ikke på piratpartiet som en politisk
bevegelse, selv om det er det rent formelt i mange land (vi ble godkjent som
det dagen før stiftelsen etter å ha samlet 5000 underskrifter). Grunnen til det
er enkel: Piratpartiet presenterer ikke løsninger på alle redslene som
hjemsøker dagens mennesker.
Dets grunnleggende program, beskrevet ovenfor
berører dog mange viktige områder utenfor kjernen.
Mange land har lover som skal hindre at folk
får viten om selskapers utslipp av forurensning og gifter, et enormt problem
som total åpenhet så absolutt vil hjelpe til med å løse.
Utenrikspolitikk, innenrikspolitikk, politikk
i seg selv vil uvegerlig forandre seg til det bedre.
Åpenhet er, i seg selv en god ting. Hvis folk
slutter å tro på tullpratet vi konstant blir foret med gjennom etablerte offentlige
og private kilder, så vil det utvilsomt føre til at vi oppnår en høyere
livskvalitet.
Troen på at en gjeng med religiøse islamske
fanatikere er ute etter oss vil sannsynligvis bli avvist av langt flere
mennesker. De vil kanskje til og med innse at selve ordet «terrorisme» er pur
propaganda, at hvis ordet har noen gyldighet overhodet så er de sanne terroristene de som bruker det mest, blant annet USA og NATO og deres allierte,
maktapparatet som sperrer inne og dreper folk på samlebånd over hele kloden i
disse dager.
Selve falskheten som styrer vår moderne
eksistens vil bli mindre troverdig i folks øyne.
Propaganda som et verktøy for tyranniet vil
forhåpentligvis falme til ubetydelighet.
Mange lobbyister, som de store filmselskapene
vil bli fullstendig latterliggjort, slik de fortjener.
Med mer.
Ja, det er så visst behov for en slik
bevegelse, for mange slike bevegelser, som går løs på det moderne tyranniet i
alle dets avskygninger.