Å selge seg billig

Bellona fyller tyve i disse dager. De blir gratulert nord og ned av de etablerte krefter fordi «de har vist at det nytter». Hva som ligger i akkurat dette kan man jo bare spekulere på. De blir gratulert mens giften flyter over overalt. Det er i hvert fall ikke miljøet og miljøkampen Bellona har fremmet.

Jeg tok ikke med Bellona med i min oversikt over norske «miljøvernorganisasjoner» i mitt tidligere innlegg Det Store Sviket. Dels fordi jeg ikke har hatt så mye med dem å gjøre personlig, men mest fordi de ikke riktig passet inn der. De jeg nevnte har solgt seg mer i det skjulte. Deres knefall er ikke fullt så tydelig.

Bellona har solgt seg fullstendig åpenlyst.

Industrien er deres venn. De blir støttet av den økonomisk og Fredric den Finslepne har dratt rundt på foredragturne i tjue år nå (dog avbrutt av noen få turer nå og da gjennom myrlendt terreng), og fortalt alle hvor mye flinkere hans arbeidsgivere har blitt til å skjule sine synder (vel, nå bruker han ikke akkurat de ordene, men hvis han hadde vært ironisk, som han burde ha vært, så ville han ha gjort det).

Jeg vet ikke om det faktum at de har solgt seg mer eller mindre totalt åpenlyst (altså det at de et stykke på vei er ærlig i sin uærlighet) gjør dem verre eller bedre enn alle de andre. Jeg gidder egentlig ikke fundere nærmere over akkurat det. Man kan få hodeverk av mindre.

Sannheten er vel at Bellona er en typisk norsk miljøvernorganisasjon med noen få, atypiske trekk. Noe mer er ikke nødvendig å si, egentlig.