Forbudet

Fredag var det 75 år siden alkoholforbudet ble opphevet i USA, en herlig påminnelse om at det faktisk går en grense for hva folk vil finne seg i av forbud (selv om man ikke skulle tro det). Forbudet ble innført i 1919, og ble innledningen på en av de mest praktfulle kaotiske tidsperioder i amerikansk historie. Omsetningen av alkohol skjøt fart til høyder en aldri tidligere hadde sett, og mange ble rike som krøsuser. «Alle» var i bransjen, og de som drev stort tjente så mye penger at de kunne kaste penger rundt seg som riskorn etter et bryllup. De kunne bestikke alle, og selv de mest brutale kriminelle fikk folket på sin side. Det var en herlig vill (om enn blodig) tid.

Norge hadde et lignende forbud, og selv om det ikke var amerikanske tilstander her, så skjønte til og med norske myndigheter den beskjeden de fikk fra en feirende befolkning: aldri mer alkoholforbud. Man har prøvd senere med diverse mildere former for det, men det har egentlig aldri fungert det heller. Smuglingen forblir høy på grunn av norske priser, og folk reiser så mye at de kan ta med seg langt over kvoten på rutinemessig basis. På en gitt flyankomst, med mindre man kommer fra Amsterdam eller noe blir kanskje en eller to av passasjerene sjekket, det er alt.

Hvis et nytt alkoholforbud hadde blitt innført så hadde feiringen startet nær sagt øyeblikkelig. Jeg og utallige andre ville ha fått en ny, suveren måte å skaffe oss enorme inntekter på. Og herlig kaos hadde spredd seg over det ganske land. Et alkoholforbud ville ha blitt kjempegøy.

Selv ikke «krigen» mot bruk av illegale substanser fungerer, til tross for den enorme risikoen det er å bare bruke det (risikoen for å bli tatt, ikke for å skade seg). Det burde fortelle myndighetene noe, men om det forteller dem noe, så innrømmer de det ikke høyt. Grunnen til at alkoholforbudet ble og blir så fundamentalt mislykket er kulturelt betinget, at det å drikke alkohol er tvers igjennom sosialt akseptert. De «nye» stoffene er det ikke, selv om de dog blir stadig mer utbredt. Men som sagt: forbud fungerer fortsatt ikke.

Stort!

Sannheten er at bruken av rusmidler er eldgammel og at all rus innerst inne er sosialt akseptert. I et gjennomregulert samfunn, med en stadig mer kuet befolkning blir det en av våre siste muligheter for protest, en av de siste bastioner av frihet som gjenstår.


Myndighetene vet at folk trenger å blåse ut hver helg, trenger en ventil for å få ut oppbygget aggresjon, så de godtar det, tennerskjærende. Det blir en slags linedans, en balansegang mellom det de foretrekker og det de frykter aller mest: samfunnets totale og endelig sammenbrudd.

Som sagt, det å jobbe for et alkoholforbud er nok ikke så dumt…