Biter i et grenseløst puslespill uten ende

Mine blogginnlegg kan være alt fra kommentarer om mindre deler av dagens samfunn, som aldri vil gjøre mer enn å skrape overflaten fordi det ikke tar for seg helheten, til fundamentale spørsmål om hvordan menneskenes samfunn bør være. Noen innlegg er mer eller mindre likegyldige betraktninger mens andre er tilegnet de store spørsmålene.

Du ser ikke meg her, bare en ørliten bit av meg. For i det minste å få et mer helhetlig inntrykk må du lese alt som står i denne bloggen, og selv da vil du få et ufullstendig bilde. Les alt jeg har skrevet på internett og det begynner å hjelpe, men det vil likevel være ufullstendig, avhengig av synsvinkel og forhåndsdømming. Hvis du leste alle historiene, alle diktene og hørte all musikken, og så alle fotografiene jeg har tatt og så alle skuespillene jeg har gjort og opplevd alt det skapende jeg har gjort ville det begynne å hjelpe. Men det ville alltid vært manglende biter, fordi mennesket, som Universet er uendelig stort, og aldri kan oppleves skikkelig gjennom bare en liten flik av en synsvinkel.

For noen, som mer eller mindre med vilje begrenser seg selv vil noen av innleggene, stilt opp mot hverandre virke inkonsekvente, mens jeg med vitende og vilje dekker alt jeg er opptatt av, av store og små spørsmål… uten grenser. Jeg nekter simpelthen å begrense meg selv. En måned kan jeg fokusere, mer eller mindre bevisst på ett tema, den neste på ett annet. Den ene måneden kan man få ett inntrykk av meg, den neste et helt annet. Det er først at man leser det jeg skriver over lang tid at en viss forståelse åpenbarer seg.

Jeg dekker små og store saker, men jeg er ikke i tvil om hva som er viktigst, hva som gløder i dypet av oss alle.

De som begrenser seg selv og lytter til svadaen og propagandaen i dagens altomfattende diktatur vil ikke skjønne mye, slevsagt, fordi de ikke ønsker å skjønne noe, skjønne hva verden og Universet er. De tror eller har lurt seg selv til å tro at tilværelsen er en eneste liten vanndråpe og gjør sitt aller beste for å ignorere havet, alle de frådende havene, og med et slikt grunnlag blir det slevsagt umulig for dem å skjønne noe som helst, å få noe som helst forståelse av hva som foregår, både i små og store sammenhenger. De hisser seg opp over bagateller og er helt likegyldig når det gjelder det som virkelig betyr noe.


PS: I tilfelle du ikke skjønner bæret her: Jeg hevder ikke å ha Svaret. Jeg vil aldri gjøre det, fordi det er min overbevisning at det ikke finnes noe Svar. Det betyr dog slevsagt ikke at jeg ikke har sterke meninger, snarere tvert om, bare simpelthen at jeg har enda mindre respekt for de som hevder å kjenne Den Eneste Sannhet enn jeg ellers ville ha hatt.

En liten, herlig fordømmende erklæring til slutt: Alt som begrenser livet (alt som støtter dagens samfunn) er galt og alt som fremelsker det (naturen og alt ved den) er stort, uansett om, spesielt om det fornærmer vedtatte sannheter om guddommer og helgener og samfunnstøtter og lignende, vedtatte sannheter, punktum. Det finnes ingenting riktig, ingenting galt, og så snart du innser det innser du alt som er galt og alt som er riktig.

Det er så enkelt.