Jeg tar ikke stilling til den ganske velkjente feiden mellom Syv For Lykke og Hva Hun Sa, selv om jo mer jeg undersøker saken jo mer heller jeg mot å støtte Syv For Lykke (fabelaktige navn her).
Min vinkling er ganske så annerledes. Det er opptil flere ting her som jeg ønsker sterkt å gripe fatt i.
Vi er redd sterke følelser i dagens samfunn, så til de grader at vi vil undertrykke dem. Det som blir sett på som negative følelser, som hat, forakt og aggresjon, blant annet og de som uttrykker dem blir hundset og tatt stilling mot nærmest automatisk. Man glemmer, slik man ofte gjør at slike følelser er og bør være en naturlig del av oss. Man «glemmer» det Hele mennesket. Det er slik man gjør det i dag. Man skjærer ut en del av et maleri og påstår at det fortsatt er hele maleriet, en typisk handling i dagens verden.
Så kommer Martin eller Tankekorset i kjent, hyklersk stil og støtter det som ligner veldig mye en annen hykler.
Undreverset vil ha utvidet sensur på Bloggrevyen, noe som er ett skikkelig kvalmende forslag og som gjør meg skikkelig aggressiv. Heldigvis er det også andre som reagerer på det.
Uansett hva man måtte mene om det opprinnelige innlegget så er de aggressive reaksjonene mot det mye, mye verre. Hvorfor skal ikke en person kunne si nøyaktig hva en mener om en annen? Hykleriet i dagens verden har kommet så langt at det nærmest er institusjonalisert, at det har blitt en del av moralen, så å si. Dette overrasker meg for så vidt ikke, da veldig lite som i sannhet er negativt i samfunnet i dag overrasker meg, men det betyr slett ikke at jeg godtar det, slevsagt, snarere tvert om.
Helt naturlige, sunne følelser blir undertrykket i dagens verden, til en slik grad at ekte følelser har blitt fremmed for oss, så de idiotiske og farlige og svært negative reaksjonene til Undre og Tankekorset og mange andre blir bare en naturlig følge av det.
Jeg hadde ikke egentlig tenkt å si noe om denne saken heller, men jo mer jeg undersøkte den nærmere jo mer følte jeg at jeg måtte gi uttrykk for mine inntrykk. Igjen: jeg ser på meg selv som tilnærmet nøytral her, tro det eller ei. Det er de «prinsipielle» delene av saken jeg vil ha belyst. Men det håpet blir nok med håpet som vanlig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg er ikke enig med deg, altså... Ikke at jeg mener det bør være sensur heller, men jeg synes faktisk ikke det er ålreit når noen henger ut medbloggere på bloggen sin. Det synes jeg sier innmari mye mer om den som kommer med "hatutbruddet" enn den det går utover.
SvarSlettKanskje fordi det har vært en del sånt fra samme kanten før..?
Helt greit at du er uenig. Jeg synes folk bør tåle både litt og kraftig verbal uenighet og ting, også offentlig.
SvarSlettBaktaling ville vært noe helt annet.
Jeg fastholder det jeg skrev. Folk er generelt sett redd for sterke følelser, og verden ville ha vært mye bedre om de ikke hadde vært det.
Of topic (bloggintriger kjeder meg)
SvarSlettBurde du ikke lagt ut innleggene dine på Norske Blogger, som er den mest seriøse portalen?
Der finner du den mest modne målgruppen for innleggene dine.
(Kudos er bare tull)
Dersom ingen ser bloggen din, så "finnes den ikke" heller :-)
http://norskeblogger.com
Hovedpoenget mitt her var faktisk det der med følelser og at man bør kunne si rett ut hva man mener og ikke intrigene.
SvarSlettJeg legger ut på norske blogger, men har nettopp begynt og legger ikke ut gamle innlegg. Er du på noen måte tilknyttet de? Du driver i hvert fall masse reklame for dem.
Så. Greia er at denne Maria Mytterist har kommet med en utblåsing om denne HvaHunSa - der hun åpenbart er følelsesladd....?
SvarSlettOg etterpå må alle som noen gang har latt sine øyne gli over en blogg mene noe om disse fabelfigurene.
Hm.
Jeg er enig med Sissel om Fritz Moen og er glad for at denne debatten indirekte har ført til at jeg har blitt gjort klar over at en blogger har skrevet om ham. Etterpå nå skal jeg sjekke hva hun har skrevet.
Ellers tror jeg jeg skjønner poenget ditt men har ikke lest hva denne Martin & co har sagt. Skjønner tegninga. Tok meg mange år å begripe akkurat det der. Begriper det fortsatt ikke, men har erfart at det er sånn. At folk blir utrygge av følelsesstyrte utbrudd.
Det har tydeligvis blitt diskutert litt over alt, tror jeg, men jeg har ikke lest noen blogger på et par uker så jeg har gått glipp av det.
SvarSlettDet er en av disse situasjonene hvor jeg liksom blir stående helt utenfor. Som om jeg ser en naturdokumentar på TV. Du vet.... slik og sånn lever vesen i rare samfunn fjernt fra meg. Bier. Maur. Studentpolitikere.
Men jeg blir faktisk litt fascinert. Dæven som folk bryr seg.
Folk, også bloggere flest foretrekker Le av Rør stoff fremfor det som virkelig betyr noe.
SvarSlettJeg hadde et ganske annet utgangspunkt og brukte saken bare som et eksempel, en illustrasjon, og er forøvrig den andre som Sissel skrev om som skrev om Fritz Moen saken.
Dog må jeg si jeg tvilte mye før jeg i det hele tatt kommenterte 5 - 4 saken, selv som illustrasjon.
Joda, det er fortsatt langt mere typisk for denne bloggen med innlegg om Fritz Moen enn hvem hater hvem i blogglapskausen. Bortsett fra når du krangler sjæl, da. Det skjer jo....
SvarSlettHa! Jeg syntes det var litt rart at du ikke hadde skrevet noe om Fritz Moen! Og så har jeg bare surret. :)
Det er en forferdelig viktig sak, ikke minst fordi jeg tror den på flere punkter er ganske illustrerende for hvordan "etterforskning" og "rettssikkerhet" kan fungere generelt.
Altså, den er ikke bare sympati - viktig. Den er slik lever vi faktisk - viktig.
Men likevel, angående kranglinga. (Som jeg skjønner at ikke var hovedpoenget ditt.)Det var faktisk litt greit å finne ut hva søren det er som har skjedd, stemningen på flere av bloggene er litt rar nå. Uten at de sier hva det er for noe av den grunn. Det er så rart at denne verdensveven er så trang.
Forresten, jeg pleide å hete Bianca her, men maskinen min synes jeg heter Solveig. Foreldrene mine er enige med maskinen.
BÅDE maskinen og foreldrene dine? Det er jo helt foreferdelig...
SvarSlettJa overkjøringen av Fritz Moen er en typisk sak i rettsvesenet og samfunnet forøvrig, ikke et unntak.