lørdag, november 24, 2007

Asken Sonitus

Sonitus er tilbake slik Sonitus sa det ville være. Ikke akkurat uventet, men skuffende, slevsagt. Det har ikke tjent noe på pausen, snarere tvert om. Det har ikke steget opp fra sin egen aske. Det er umulig, siden det aldri har brent. I beste fall basker den, som den alltid vil gjøre i ubrent, våt aske.

Så er det dets utvekst «Tordenbloggen». Den er om mulig enda verre og får meg til tenke på en hundeutstilling, en hvor de søte små, temmete hundene er enda grundigere frisert og badet enn det som er vanlig på slike steder.

Blogging som popularitetskonkurranse? Hvilken horribel tanke. Men akkurat det synes ikke å ha slått Sonitus & co overhodet.

Utrolig.

Det blir ikke akkurat særlig mye selvstendig tankegang av slikt, og det ser ikke ut til å ha slått Sonitus & co heller.

Slevsagt ikke.

6 kommentarer:

  1. Der fikk vi den! Men vi er glad i deg allikevel, din surpomp;-)

    SvarSlett
  2. Ikke så furten nå Amos.

    SvarSlett
  3. Jeg som stemte på deg og greier!

    SvarSlett
  4. Jeg er glad du var en av de få, Aida :). Tanken på at jeg skulle «vinne» gir meg frysninger. Ikke at jeg tror jeg noensinne vil «vinne», men likevel.

    SvarSlett
  5. Den tanken var egentlig ganske festlig :)
    Men okey, det med konkurranser presser den enkelte gjerne i en form og høyner ikke nødvendigvis nivået, jeg er generelt skeptisk selvom jeg synes dette er relativt harmløst.
    Selvfølgelig vil sikkert noen bare hevde jeg er bitter som ikke vant.

    SvarSlett
  6. Det ville ha vært et syn for guder...

    Ja, det «belønner» den mest populære artikkelen og sier ingenting om innholdet, annet at mange ahr likt den, og i disse dager betyr det gjerne at den ikke var særlig skarp i kantene, slett ikke. Tvert om så blir vel de aller sløveste artiklene de emst populære, slik dagens verden er innrettet.

    Og konkurranser som idol, skal vi danse osv er uansett og vil alltid være latterlige, latterlige hundeutstillinger, der fjas og det utvendige alltid vil telle mer.

    Propagandaen vil alltid si at den kritiske rødt er bitter. Og jeg uenig med deg i at det harmløst, fordi slike «harmløse» ting dominerer dagens verden.

    SvarSlett