Rockegruppen The Eagles har kommet med sitt første studioalbum på tjueåtte år. Jeg så fram til denne utgivelsen, til Long Road out of Eden. Selv om jeg aldri har vært noen innbitt fan så husker jeg godt når den forrige platen The Long Run kom ut og så på det som trist at de sluttet å spille sammen.
Det beste som kan sies om denne platen er at den bør forbigås i stillhet. Den viser til fulle at det er ikke nødvendigvis nok med en masse erfaring og å holde på i årevis for å lage en plate. Det har i hvert fall ikke gjort noe for denne, så vidt jeg kan bedømme. Dette er en type musikk som jeg liker, som jeg foretrekker, langt fra dagens glatte pop, men det hjelper ikke. Musikken høres nøyaktig ut slik jeg oppfatter den: som den er spilt og komponert av en gjeng falmete storheter.
Jeg kunne gått i detaljer, men det er rett og slett ikke verdt det, ikke i denne sammenheng.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar