torsdag, november 01, 2007

Nådeløst avslørt

Øistein Christoffersen har sammenlignet det å integrere innvandrere i det norske samfunnet med hundeoppdrett og barneoppdragelse. Han gjentok det flere ganger, før han offisielt «angret». En masse interessante refleksjoner og handlinger har dukket opp og dukker opp i den forbindelse.
Først av alt er det klart at han virkelig mente det. Det var ikke en flåsete bemerkning gjort i lystig lag, men et gjennomtenkt resonnement basert på hans livssyn, en direkte konsekvens av FrPs politikk. Mange har fremmet krav om at han må gå av og det er jo soleklart at han burde gjøre. Hvis ikke bør han bli sparket. Og rasisme, og dette er soleklar rasisme, er jo også straffbart her i landet.

Det aller mest interessante hører man dog når man snakker med FrP-velgere om denne saken. Det er jo faktisk litt morsomt å se dem stå der og vri seg. Når man har snakket om saken en stund blir der klart at de reagerer faktisk ikke først og fremst på det han sa, men på det faktum at saken har fått så stor oppmerksomhet. «Alle kan gjøre feil» eller «det er da ikke noe å bråke om». Med andre ord: de reagerer på kritikken mot han, ikke på hans hårreisende uttalelser. Når man hører dem snakke blir man sakte overbevist om at mannen kommer til å bli en meget populær byrådsleder og få kjempeoppslutning under valget om fire år. Igjen virker det som om ikke FrP-politikere kan gjøre noe galt i sine velgeres øyne, og det er slevsagt det mest skremmende av alt i denne saken.

For noen av oss er denne mannens uttalelser en vederstyggelighet, selve hans eksistens en fornærmelse mot menneskeheten. Hos så altfor mange andre fører det knapt til annet enn et skuldertrekk eller to.


Dette er det han sa, ordrett:


Men jeg tror invandringspolitikken vår kan bli en utfordring for de to andre partiene. Jeg har stor respekt og forståelse for hver eneste innvandrer som kommer til Norge. Det er ikke noe negativt at de ønsker å få det bedre. Men vi er motstandere av den norske snillismen, at det blir så politisk korrekt at man blir naiv. Vi må sørge for at de som er her blir integrert på en skikkelig måte. Det inkluderer opplæring i språk og hvordan vårt samfunn fungerer. Det handler om grensesetting, og er ikke annerledes enn å oppdra barn eller hunder.


Case closed.

1 kommentar:

  1. Det er stor forskjell på å bli inkludert, og det å inkluderes. Det er og stor forskjell på å læra eit nytt språk, og det å læra å springa til matfatet når nokon ringer med ei bjelle. Enorm forskjell.

    SvarSlett