Internettstemning

  Jeg sitter her i en stol, foran en skjerm, og besøker verden. Jeg snakker med mennesker på andre kontinenter, besøker fjerne byer og land.

  Det er en dårlig erstatning for å reise i virkeligheten, men likevel fylt med stemning. Til tross for min erklærte mistro og avsky for avansert teknologi er det umulig å ikke bli grepet noe slikt. Man møter folk man aldri ville hatt mulighet til å treffe ellers, og for de av oss som har vår menneskelighet i behold, til tross for umenneskeliggjøringen som hersker i dagens samfunn er det ekstra stort. Vi blir oppmuntret til å Reise og møte i levende live de folkene vi har møtt i et ganske så kunstig miljø.

  Det blir ekte, eller kan bli ekte hvis vi gjøre det til det, hvis vi i sannhet gjør det til en del av den virkelige verden og ikke omvendt.

  Internett kan aldri og bør aldri bli det viktigste delen av vårt liv, men det kan komplettere det, øke den gleden vi opplever av å puste i virkelig luft, tråkke på ekte mark og være sammen med folk av ekte kjøtt og blod som føler hjertet hamre i brystet. Det ble noe spesielt på grunn av det ble et møtested for frihet og fri utveksling av tanker. De som bestemmer ønsket det ikke. Det vokste fram på tross av dem, på tross av alle deres ønsker.

  Så, ja, det ble noe verdifullt.

Den evige krigen

  Jeg talte uten et manus som vanlig. Dette, etter hukommelsen er en noenlunde korrekt utgave av min tale under Stopp NATO møtet i Bergen 8. mai i år.

  En taushetens lov, en som nærmest automatisk utelater en masse saker fra den offentlige debatt er påtagelig i alle vestlige land. Kritikk mot NATO og diskusjonen om verdien av et gitt lands medlemskap der er så visst blant disse. Det er en styrt ovenfra og falsk enighet som dominerer dagens ensrettede samfunn, en der en massiv propagandamaskin starter opp hver gang noen prøver å fremme alternative synspunkter. De som prøver på det blir ignorert, latterliggjort og forfulgt. Etablert media og det ensrettede samfunnet etablert media tjener er ivrige deltagere i et høyt og lavt kor av konformitet og underkastelse. Etablert media har forlengst blitt den fjerde, støttende statsmakt, fjernt fra å være det korrektivet dets forsvarere skryter av at den er.

  George Orwell talte vel og lenge om den evige krigen. Det er utrolig hvor mange av hans dystre «spådommer» som har vist seg å holde stikk. Den triste sannheten er at de som bestemmer har brukt og bruker hans fortelling 1984 som et veikart istedenfor en advarsel. Den evige krigen rettferdiggjør seg selv. Den trenger ingen argumenter utenom vedvarende og gjennomgående propaganda. En hel masse bortforklaringer blir presentert for folk, som «krigen mot terror», den siste oppfinnelsen de som bestemmer bruker for å holde nede en gitt befolkning. Slike direkte oppkonstruerte scenarioer er brukt for å innføre en mengde nye undertrykkende lover, mye mer overvåkning av offentlige og private rom og så videre. Videokameraer er overalt i det offentlige rom i dag. Overvåkning av Internett og telefonsamtaler blir stadig mer omfattende. NSA-avsløringene og lignende beviser at den ikke retter seg inn mot spesielle grupper, men mot oss alle.

  NATO er slett ingen godhetens organisasjon og har aldri vært det, men har blitt ti ganger verre etter at den mistet enhver berettigelse man kan hevde at den noen gang hadde etter Sovjetunionens fall.

  Etter Sovjetunionens fall og nedleggelsen av Warszawa-pakten opplevde vi en kort periode der de mest optimistiske av oss med berettiget håp kunne hevde at verden beveget seg i riktig retning. Forsvarsbudsjetter ble faktisk kuttet, til og med i USA. Det tok tid før undertrykkelsens krefter tilpasset seg den nye situasjonen. Plutselig fantes det ingen fiende å peke på lenger. De måtte finne en ny.

  Hendelsene den ellevte september 2001, som ved et trylleslag ga dem den fienden. Den herskende illusjonen om vestlig godhet og frihet kollapset som det korthuset det var. Nye kriger og nye, undertrykkende lover fulgte på samlebånd. Plutselig, som ut av intet ble fjerntliggende regimer som ikke truet oss på noen måte og Afghanske religiøse fjellfolk den nye Store Trusselen.

  Det har vokst derfra til noe som viser bortenfor all tvil at angrepsalliansen USA/NATO er vår sanne fiende. USA er den ledende kraften i denne aggresjonens allianse, men de andre er så visst ivrige medhjelpere. Når Libya ble bombet stod Norge, en gang blant de mer tilbakeholdende landene i alliansens aggresjon for det meste av bombingen. Storbritannias nasjonalforsamling stemte med stor iver for å bombe Syria. De fleste andre medlemmer er minst like ivrig. Det pleide å være massiv motstand mot NATO-medlemskap i de fleste medlemsland, men nå har det nærmest blitt en ikke-sak. En unison enighet om spørsmålet gjennomsyrer de fleste av nasjonalforsamlingene og deres små og store politiske partier. SV sin retrett og feige holdning her er spesielt skuffende.

  Verden har nærmest vært i krig siden 1938, om ikke enda lenger, mye lenger, en tilstand av vedvarende konflikt som har vokst seg enda verre de siste tjue årene. Militarisme dominerer menneskehetens tilværelse på alle fronter.

  Gjennomgripende propaganda hevder at land og grupper som ikke truer oss truer oss, og at vi angriper et gitt land og dreper en hel masse av dets innbyggere for å redde disse innbyggerne fra grusomme diktatorer…

  Det er virkelig utrolig at slike løgner, slikt vilt oppspinn og bedrag blir trodd og forsvart, men det blir de, av en mer eller mindre bortreist and uinteressert befolkning, og vi lider alle under det. Det må ta slutt… i går!