lørdag, november 04, 2006

Mer om bikkjer (og eierne deres)

«Jeg forakter folk som holder hunder.
De tør ikke bite selv».

August
Strindberg


Nå må det understrekes at her snakkes det om hundeeiere generelt. Jeg kjenner faktisk noen få folk som holder hunder som IKKE er hundepersoner, så da er det greit.

Som jeg har påpekt tidligere: Vaktbikkjer eller båndopptakere vandrer midt i blant oss, overalt i dagens verden. Disse menneskene kan tilsynelatende ha vidt forskjellige funksjoner i samfunnet, men de har det til felles at de ivrig og overivrig forsvarer etablerte sannheter mot de livsfarlige nye tanker som driver mot oss.

Det kan gi seg forskjellige utslag. Noen kan være tilfeldige bikkjer, mens andre kan være veldig bevisst sin funksjon som glefsende vakttårn, mens andre igjen blir det meget motvillig, og kanskje ikke vil vedkjenne seg sin brøde. Den siste kategorien kan være storslåtte mennesker som sliter med å løsrive seg i bestemte saker.

Men de fleste vaktbikkjene er helt vanlige mennesker som er ganske så stolt over sin funksjon som samfunnets hjernedøde forsvarere, lydbåndopptakere som ikke sender fra seg noe annet enn det de blir foret med. Hvis det finnes originale tanker og handlinger overhodet i deres liv, så er det mer obskure ting, ufarlige ting som ikke truer samfunnsstrukturen.


Alt som faller utenfor gjennomsnittsmenneskets snevre hverdag blir angrepet i varierende grad. Det kan få ekstreme utslag, og utvikle seg til en gedigen, åpenlys hekseprosess, men i våre dager, da tyranniets forsvarsmekanismer gjerne er mer snedige, blir også vaktbikkjefunksjonen det.

Hvis du er en såkalt konspirasjonsteoretiker er sjansen veldig stor for at du blir angrepet, spesielt hvis du skulle komme til å røre ved dyptgående mekanismer i det moderne tyranniet. Avsløringen du støtter av den amerikanske regjeringens handlinger den niende september 2001 er ett slikt eksempel. At du kler naken den britiske regjeringens handlinger den 7 juli 2005 et annet.

Å fremme den åpenbare sannheten om at norge og allierte er en del av den største og en av de mest aggressive krigsmaskinene verden har sett er heller ikke særlig populært.

Det finnes mange tilsvarende eksempler.

Hvis du skulle kritisere eller til og med virkelig angripe religionens plass i vårt samfunn, kommer bikkjene for å ta deg nesten med det samme. Dette inkluderer gjerne mange såkalte humanister, som også har uttalt seg mot religionen, dog med en klart mer avslappet holdning. Deres vinkling er noe annerledes. De foretrekker å fokusere på «vår felles kulturarv» fremfor å kalle en spade en spade.

Ubehaglige sannheter er nettopp det. De slår bena vekk under folks omhyggelig oppbygde murer, og alle deres forsvarsverker blir aktivert.

Poenget er vel at det er «lov» å kritisere… så lenge en ikke berører det som er viktig. Hvis en angriper det som er fundamentalt galt, istedenfor å bare nevne de utallige symptomene på et sykt samfunn, så kommer menneskenes beste venn halsende. Og som vi alle vet, så er menneskenes beste venn mennesket selv.

Prosessen av Kafka avslører på en glimrende måte det moderne samfunn. Dommen er ikke selve avsigelsen, men alt som leder opp til den. Den er avsagt lenge før den tiltalte eventuelt er offisielt siktet. En offentlig siktelse er ganske så umoderne og brukes bare for å statuere et eksempel eller hundre. For selv om stadig flere havner bak lås og slå i disse dager, etter hvert som samfunnet blir stadig mer åpenbart og himmelropende urettferdig, så er det bare en liten del av befolkningen.

Politiet og domstolene er bare, tross alt, en forsvinnende liten del av denne prosessen. Man kan ikke sette hele befolkningen bak lås og slå, selv ikke alle opposisjonelle, så man velger å kjøre et annet løp. Tyranniets voktere er den jevne mann og kvinne, og en noenlunde oppegående person, som er sin egen person, og ikke en båndopptaker, blir konfrontert med dette triste faktum utallige ganger gjennom livet. Det er de som hevder at tyranniet ikke kan bestå uten at den overveldende majoriteten av befolkningen støtter det. Og det stemmer! Den uendelig lange linjen av skiftende makthaverne på toppen er helt uviktig i forhold til de milliardene av maur på bunnen som støtter det som foregår. Demokratiet, det snedigste tyranniet som noensinne har eksistert, er et korthus, som alle andre tyrannier, uansett ytre og indre organisering, uansett fremtoning og det sanne ansikt under overflaten.

Og da er vi ved sakens kjerne: Det moderne mennesket etterligner hunden, etterligner mauren, og de som våger å påstå at vi slett ikke er maur, ikke er hunder, får passet sitt påskrevet, hvis de er heldig.

Heksebrenningene lever i beste velgående. Fordi de alltid har vært og alltid vil være nyttig og essensiell for enhver makthaver.

Samfunnet har blitt et eneste stort fengsel. Mange holder seg på matta i det store fengselet fordi de er redd for a havne i det mindre, mer åpenbare, enda strengere og mer grusomme. Frykten er et våpen i makthavernes hender og de bruker det for alt det er verdt. Og folk flest godtar det med et skuldertrekk… og ivrig deltagelse. Sivilisasjonen er en verden av medløpere, av quislinger, hvor fri tanke og handling er en truet art. Det er det loddet Jordas barn arver.


Det grunnleggende kjennetegnet på en hundeperson, fundamentalt sett, er lojalitet, bortenfor all fornuft.

Hunden er et flokkdyr som blindt adlyder lederen i flokken. I dagens samfunn, der alle hunder vokser opp hos mennesker er det helt naturlig for den å se på et menneske som Alfa, som den som bør og må adlydes og tekkes for enhver pris.

Derfor vil alltid hunden være menneskets beste venn.

4 kommentarer:

  1. Anonym1:00 p.m.

    Ingen gidder å hverken lese eller komentere ditt tåkeprat.

    SvarSlett
  2. Interessant at det rørte nok ved sjelen til at en kommentar alikevel ble sendt...

    Alikevel tydeligvis ikke av en alfa, i og med anonymiteten.

    SvarSlett
  3. Anonym4:31 a.m.

    Jeg syntes tåkepratet ditt var ganske bra skrevet, jeg. Absolutt verdt å lese og ikke minst tenke over :-)

    SvarSlett
  4. Takk alle tre. Det er nesten som man blir rent rørt. :)

    Tusen takk.

    Det stemmer nok det, Helge. det er helt tydelig at jeg rørte ved noe hos den kjære anonyme.

    Utmerket...

    SvarSlett