onsdag, juni 01, 2005

Meslinger


Nasjonalisme er en barnesykdom. Den er menneskehetens meslinger
— Albert Einstein

Jeg er ikke helt enig med Albert her. Jeg mener at denne sykdommen er nokså ny, da den var bortimot fullstendig ukjent for titusen år siden, i før-siviliserte samfunn. Men hans uttalelse sier likevel veldig mye om dagens verden.

Nasjonalismen er ved siden av religionen og pengesamfunnet, plutokratiet ett av verdens store svøper. Hvis det ikke hadde vært grenser, så hadde problemene vært betydelig mindre.

Nå må det jo sies at å oppløse alle grenser uten samtidig sørge for at de multinasjonale selskapene forsvinner fra verdens over og underflate ikke er særlig smart. Men det er ikke noe motsetningsfylt i dette. Man kan greit gjøre begge deler samtidig.

Omtrent halvparten av franskmennene stemte nei til EUs grunnlov. De aller fleste gjorde det fordi de er nasjonalister. Det er ingenting å feire. Det er bare enda en seier for idiotien og illusjonen og krigsherrene.

Det er en ting positivt med avstemningen: Et ikke ubetydelig antall sa nei fordi de sa nei til det nye nasjonale og internasjonale pengesamfunnet, ett enda råtnere og mer nådeløst enn det gamle.

Grunnen til at folk gjør noe er ofte like viktig som hva de gjør.

I Nederland stemte folk nei bortimot utelukkende av nasjonalistiske grunner.

Nasjonalismen, ideen om at det landet man er født og oppvokst i og/eller er statsborger av, er bedre enn alle andre land, gir seg uten unntak utslag i sykelig fanatisme på en rekke områder. Vi ser det utbredt på datoer som 17. mai, 4. juli, 7. juni og en rekke andre datoer, men det er der hele tiden, som en pest vi alle puster inn til daglig.

I år er det hundre år siden norge løsrev seg fra sverige og det blir feiret med pomp og prakt. Som om det er noe å feire. Spiller det noen som helst rolle, for norges innbyggere, for sverige og/eller EU eller verden om norge er i union med sverige og/eller EU eller ikke? Slevsagt ikke.

Tilbake til EU-avstemningen. Franskmennene sier nei, og Nederland også, og de norske nei til EU-folkene triumferer på sin sedvanlige og sykelige måte. Nasjonalismen seirer igjen og de smiler. De snakker om «sjølråderetten». Jeg sier: hvilken selvråderett? De mener tydeligvis at de som er norske statsborgere har noen som helst råderett over egne liv innenfor systemet. Hvilken kriminell naivitet.

EU og USA, til tross for at de er blant de flinkeste i klassen, er simpelthen ikke ansvarlig for alt som er fælt i dagens verden. Å hevde det eller til og med å gi inntrykk av å hevde det, er å styrke illusjonen, å bortimot løpe tyrannenes ærend. Å hevde at det er bedre i norge enn i eu likeså. Det er hva makten, eliten i alle land hevder. Det er et viktig styringsredskap, i tilfelle du ikke har fått med deg det.

Norsk «EU-debatt» er enda et hakk verre enn den ført i den indre krets av medlemsland, så tendensiøs at man omtrent kaster opp av den. Den hopper, som all offentlig diskusjon bukk over hva som er viktig i verden, ved å ignorere fullstendig det store bildet, alt som virkelig må gjøres for å forandre verden.

Norge, «det norske folk» har vært medlem av EU siden frihandelsavtalen og i hvert fall siden EØS-avtalen ble innført, c-medlem, men likevel, en juniorpartner, om du vil. «Vår» er ikke en alternativ vei, men en enda sterkere fokusering på nasjonale «verdier», på nasjonalisme enn det EU driver. EU har, i det minste, åpne grenser som uttrykt ideal.

Så hva er galt med «Europas Forente Stater», med en «føderal statsdannelse»? Ingenting. Ingenting som ikke også er galt med mindre stater. EU er verken verre eller bedre enn norge og andre land som ikke er medlem der.

10 kommentarer:

  1. Anonym3:25 a.m.

    Hei radikaler :)
    Har skumlest bloggen din og det er jo mye spennende lesning. Mye jeg deler og noe jeg ikke deler.

    Jeg lurte litt på dette med din oppfatning av nasjonalisme.

    Om man har en ideologi om at nasjonale grenser og styring er ønskelig. Er det da en forutsetning at man mener at den nasjonen man bor i og er oppvokset i er best og uovertuffen alle andre nasjoner?

    Er ikke dette en selvmotigelse?
    Betyr ikke det å foretrekke nasjonalisme at man respekterer andre nasjoner?

    SvarSlett
  2. Ingen selvmotsigelse. Jeg mener simpelthen at nasjonalisme i enhver form er riv ruskende galt. Du ser ut til å forveksle en nasjon med de som bor der og det er en feil jeg ikke gjør. Jeg har som sagt aldri sett på meg selv som nordmann, selv om jeg er født og oppvokst her. Ja, de som mener at nasjonale grenser og styring er ønskelig er nasjonalister, og per definisjon ser på sin nasjon som uovertruffen og over (uber allez) alle andre. Og man bør ikke respektere andre nasjoner heller, men det er bedre enn å fremheve "sin egen". Man bør respektere eller ikke hvert enkelt individ, uavhengig av hvor man er født eller bor, hvilket statsborgeskap man har.

    Nå må jeg jo også legge til at denne diskusjonen føles mer enn litt kunstig for meg, siden jeg er imot selve sivilisasjonen. Nasjonalisme er bare en av mange steiner der, dog en av de viktigere.

    SvarSlett
  3. Anonym7:27 p.m.

    Jeg forstår uviljen mot sivilisasjonen. Og ser at nasjonalismen bare er en del av den.

    Likevel er det jo viktig å kalle en sivilisert spade for en sivislisert spade om man skal være så sivilisert at man diskuterer den overhodet.

    Nasjonalismen må ikke forveksles med Hitlers "nasjonalisme" som ikke var en nasjonalisme, men en imperialisme. Og hans sosialisme var ikke sosialisme men rassisme.

    Slik er det hele veien med sivilisasjonen. Ledere som serverer løgner som blir trodd grunnet uvitenhet. GWB,s fred. Hitlers nasjonalisme. Stalins kommunisme. osv. Ingen av disse ideologiene er noe annet en måter å styre folk på. Handlingene er noe ganske annet.

    Selv er jeg ikke mot hele sivilisasjonen, men jeg er imot deler av den. Menneskets grenseløse potensialer er missbrukt, missforstått og forvrenges til det ugjenkjennelige gjennom uvitenhet og ignoranse. Uviteneheten er politikkens og kapitalismens største kapital. Og er av stor betydning for evnene til å styre massene mot mål som gir makt til en.

    Jeg ser ikke på Norge som stort mer en en avansert utedass på kanten av nordpolen. Men jeg mener grenser er viktig for at man skal få utvikle grenseløshet.

    Ideen om ingen sivilisasjon og ingen nasjon er grei i utgangspunktet, men siden vi har kapitalismen som grunnleggende ideologi vil makten fort forskyves til de sterkeste (rikeste), og det vil bli brukt vold og makt mot alle som ikke er føyelige i et ikke sivilisert globalisert verdensordning.

    Jeg ser på nasjoner og muligheten til å bruke proteksjonistisk nasjonaløkonomi som en mulighet til å demme opp for dette.

    Og for all del....
    Ikke sammnelign nasjonalisme med det tøvet om at Uber alles osv har noe som helst med det å gjøre.
    "Nasjonalister" som går rundt å peker med hele armen og sier heil er ikke annet en viljeløse tomsinger som ikke forstår nasjonalismens ideologi.

    Respekterer man en ideologi må man respektere andre som følger den. Ergo vil alle nasjoner ha en plass i hjertet til en nasjonalist.

    Om han ikke er imperialist, som er noe ganske annet... og noe mye mer farlig.

    Kommunistene var ikke kommunister.
    Nazistene var ikke nasjonalister.

    Og sivilisasjonen er ikke annet en en måte å kommunisere på.

    SvarSlett
  4. Nazismen var esktremnasjonalisme, men likevel åpenbar, typisk nasjonalisme. Men uansett så ser jeg dette osm et sidespor i diskusjonen. Norges nasjonalisme er mer enn ille nok. Og nasjonalisme vil aldri ha noe som helst med respekt å gjøre. Sivilisasjonen er grunnleggende forkvaklet. Det er organisert undertrykkelse. Den var ille ved starten titusen år år siden og har bare blitt verre. Det er vel heller tilsløring av kommunikasjon enn noe som engang ligner på det.

    SvarSlett
  5. Om vi ikke kan være enige om hva nasjonalisme er, blir det vanskelig å diskutere den. Så jeg lar det ligge der.

    Men jeg ønsker å fortsette diskusjonen fordi du har erfaringer og kunnskaper jeg vil ha noe av. :)

    Ett sted må jeg begynne.
    Skal vi mennesker ha lover?
    Er det nødvendig?

    SvarSlett
  6. Nei, ingen lover, bare de som naturen «pålegger» oss, det å ikke skite og drite i vårt eget rede feks. (Permanent) organisering i seg selv er et onde. Hvis noen vil samle en gruppe mennesker til ett enkelt gjøremål, som feks en jakt, så er det helt greit, men etterpå må gruppen oppløses og gå hvert til sitt.

    SvarSlett
  7. Hvordan løser man da konflikter i tilfeller der noen vil utføre skadelige handlinger, som å gjøre andre til sine tjenere for å lage maktgrupperinger?

    SvarSlett
  8. På samme måte. Man tar affære når og hvis situasjonen oppstår.

    Men min holdning er at det er langt mindre sjanse for at noe slikt vil skje, fordi dette samfunnet ikke vil oppmuntre til det, slik sivilisasjonen gjør.

    SvarSlett
  9. Men hvordan tar man affære i en slik situasjon?

    SvarSlett
  10. Det er like mange svar på det som mulige situasjoner. Man må ta det i hvert enkelt tilfelle.

    Det man ikke må gjøre er å falle tilbake på gamle, velbrukte måter å la være og takle det på...

    SvarSlett