søndag, mars 29, 2009

Egenverdi

Mange mennesker i dag kjenner ikke sin egenverdi, det vil si det de er eller kan bli i kraft av seg selv, mer eller mindre uavhengig av andre mennesker.

Uten den tryggheten, den indre harmonien og troen på egne krefter blir man naturlig nok usikker og lettere utsatt for andres ofte ødeleggende innflytelse. Det kan gi seg mange utslag, men først og fremst gjør det folk engstelig for å bli fordømt, enten av samfunnet familien eller venner. De våger ikke ta sjanser, av frykt for å bli utstøtt av det gode selskap. Jeg har god kjennskap til det, da flere jeg kjenner har det problemet, og det er heller ikke vanskelig å observere i samfunnet som helhet.

I dagens samfunn blir den indre tryggheten slitt i stykker fra ung alder. Hele prosessen fra vugge til grav dreier seg om å få folk til å innordne seg, til å ikke gjøre ting som kan føre skuten på utrygg grunn. De som ikke vil innordne seg blir hundset og forfulgt både av enkeltindivider og grupper. Det kan være ganske så vanskelig å få øye på for de som aldri gjør noe vågalt, sosialt sett, men heksejakten starter nokså hurtig for de som trår utenfor, enten med vilje eller tilfeldig.

Så, det viktige også i denne sammenhengen blir å bry seg minst mulig om hva andre mener om en, om å gjøre det en selv mener er best, og å ikke underordne seg andres undertrykkende regime. Man kan og bør slevsagt høre på råd som folk en stoler på kommer med, men til syvende og sist må man ta avgjørelsene alene. Mange har problemer med det. De trenger en hel komité for å ta en avgjørelse, selv om den bare angår dem, og ikke alle de som holder dem tilbake i gjennomsnittsmenneskets fengsel.

Så, når noen forteller deg at «slikt gjør man ikke», «folk vil ikke like det», «det er ikke hva som er forventet av deg» eller for eksempel «det vil bli masse bråk av dette» så smiler du og ler og sier: «Det gir jeg blaffen i. Jeg liker det, jeg har lyst til å gjøre det og ønsker ikke å være som alle andre, men tvert om leve mitt liv som et originalt, tenkende og ekte menneske. Man kan sove når man er død».

«Jeg gikk ut i skogen for å leve bevisst, for å leve dypt og suge margen ut av livet. For å drive ut alt som ikke er liv, slik at jeg ikke i dødstimen våkner opp og opplever at jeg aldri har levd».

Henry David Thoreau

4 kommentarer:

  1. Men hva om alle andre ser ut til å være våkne, og man selv er den som har lyst til å sove?

    SvarSlett
  2. Vel, det er vel de som tror det jeg har skrevet om.

    «Mange mennesker i dag kjenner ikke sin egenverdi, det vil si det de er eller kan bli i kraft av seg selv, mer eller mindre uavhengig av andre mennesker.»

    SvarSlett
  3. Tusen takk!
    Denne trengte jeg nå.

    SvarSlett
  4. Versågod. En fornøyelse.

    SvarSlett