fredag, august 01, 2008

Skipet Murmansk inneholdt radioaktivitet


Overskriften er faktisk en nyhet, så utrolig som det enn kan høres.

Julaften 1994 strandet krysseren Murmansk utenfor Sørvær på finnmarkskysten og siden har den ligget der. Før forliset var vraket på vei til opphogging i India, men etterpå har ingenting skjedd.

Siden den gang har Statens strålevern, Kystvakten, Statens forurensningstilsyn og Sjøfartsdirektoratet i tur og orden og ganske så påståelig hevdet at krysseren ikke hadde radioaktive kilder ombord. Et privat avfallsselskap, Eurovironment påviste i fjor at dette slett ikke stemte, etter at selskapet Veolia og Bellona hadde «forært» de til dem. De fant det i utstyr som skulle til gjenvinning, som ville ha gått til gjenvinning og håndtering, hvis ikke de hadde oppdaget faren. De fant det ganske så enkelt, et funn nå bekreftet av Statens strålevern. Seksjonssjef Ola Reistad bekrefter også at direkte kontakt med kilden vil resultere i helsefarlig stråling.

Så kan man og bør man lure på hva som har skjedd, igjen, enda en gang. Er dette enda et tilfelle av offentlig udugelighet eller er det nok et horribelt eksempel på offentlig tildekking av faktiske forhold, eller ENDA verre: begge deler? Etter Tsjernobylulykken i 1986 holdt de ansatte ved Statens strålevern barna sine innendørs, men sendte til tross for det ut ingen advarsler til befolkningen. Tvert om: de sendte ut beroligende meldinger. Og SOM VANLIG så er dette bare ett, to tilfeller blant mange. Atomkraften må beskyttes. Folk må beroliges. I glemte saker som dette blir ingenting gjort.

I en rapport fra Kriseutvalget for atomberedskap blir saken omtalt som en «mindre hendelse», en betegnelse brukt ved nær sagt enhver sak, både i Norge og utlandet som omhandler radioaktive utslipp og gjenstander, uansett hvor alvorlig det er.

Fiskeriminister Helga Pedersen sier til Her og Nå i NRK at det som nå har kommet fram var helt nye opplysninger for henne… Igjen må man undre seg, siden disse opplysningene har vært mer eller mindre kjent siden i fjor, i hvert fall siden i fjor.

Tidligere ordfører Odd-Egil Simonsen fra Arbeiderpartiet sier til Aftenposten at han føler seg ført bak lyset og at myndighetene bløffet han og de andre lokale beboerne. Han kjempet i ti år for å få vraket fjernet og har mistet tellingen på hvor mange ganger han ble lovet at vraket skulle fjernes. Vi kan alle stille oss bak hans frustrasjon og sinne. Det finnes veldig, veldig mye å bli frustrert og sint over.

Det har vært alvorlige saker, i blant annet Spania og Brasil, der radioaktive, også «lavradioaktive» kilder har gått til gjenvinning og folk har omkommet ved smelting av radioaktive metaller.

Dette er livsfarlige stoffer, og verdens myndigheter og industri henger fortsatt igjen i femtitallets terminologi og hevder at det er nok med et teppe for å hindre stråleforgiftning.

Og kjernekraft blir hyllet som løsningen på verdens energiproblemer.

5 kommentarer:

  1. Kjernekraft er ikke først og fremst farlig på grunn av akutte forgiftninger/stråledoser, selv om dette selvsagt også er et problem - men først og fremst på grunn av talløse små utslipp, som alle bidrar til en gradvis forgiftning av våre omgivelser.

    Det som er tragisk her er at selv jeg eier en geigerteller, men statens strålevern hadde tydeligvis ikke mulighet til å bruke en på vraket, selv om de var svært sikre på at det ikke var farlig.

    Eller mer sannsynlig - den gamle strategien om å fortie radioaktiv fare er så inngrodd at det er blitt en ryggmargsrefleks.

    Alle som er for atomkraft bør tvangsrekrutteres til å håndtere jævelskapen som et alternativ til samfunnstjeneste. Det kan de vel ikke ha noe imot? Eller?

    SvarSlett
  2. Mitt gamle forslag om at de bør ha det i kjøleskapet og under sengen bør definitivt tas opp til bred vurdering.

    Jeg er enig med deg. Kjernekraften er farligst på grunn av de generelle, konstante utslippene. Dette var hele tiden ment som ett enkelt eksempel blant mange fra min side.

    Ja, en skikkelig inngrodd ryggmarkgsrefleks.

    JA, en geigerteller. hvorfor TENKTE de ikke på det...

    SvarSlett
  3. Uansett bra å trekke frem HVERT ENESTE eksempel på denne forgiftning som skjer!

    Geigertelleren er jo bare 100 år i år... Så det er kanskje ikke så rart at en ikke har tatt den i bruk her på berget ennå :)

    SvarSlett
  4. Vraket har ligget der i snart forten år. Gjør noen noe for å fjerne det? Neida.

    Det er radioaktivitet materiale ombord, noe som vel burde ha vært en betydelig sannsynlighet fra starten, selv uten geigerteller. Fire, fem offentlige etater som skal ta seg av slike ting «undersøker» saken. Men finner de ut av det eller gjør noe med det?

    NEIDA!

    Hvem som helst, nesten (selv frp'ere), ville ha funnet ut av det, men de som ettersigende er betalt for slikt finner ikke ut av det ELLER feier det helt bevisst under teppet.

    Som alltid i slike tilfeller er det alltid vanskelig å avgjøre hva som er verst: den opprinnelige forurensningen eller forsøket på å skjule det hele eller den generelle etterhvert velkjente inkompetansen i statelige etater.

    De antok vel at vraket ville ligge der uforstyrret til det sank eller smuldret opp av seg selv, antar jeg.

    Ordet RYSTENDE blir som alltid en utilstrekkelig betegnelse.

    SvarSlett
  5. Rystende er ordet, uavhengig av om denne saken skyldes inkompetanse, bevisst hemmelighold, eller en kombinasjon.

    Jeg tror mest på en kombinasjon.

    SvarSlett