En ny blogger har sett dagens lys den siste tiden og fusket hemningsløst for å ta bloggverdenen med storm. Det er Målmannen , Målmannen og hans hoff (til tonene av ja vi elsker).
Så mye som han og hoffet klikker på deres egne linker på bloggrevyen er man tvunget til å konkludere at de ikke har noe sosialt liv i det hele tatt.
Målmannen med spyttslikkere (og linkklikkere) er typiske høyrekonservative, ja så klassiske at man blir tvunget til å lure på om det hele er fleip. Hvordan noen kan stå fram og si alt det de sier uten å bryte ut i latter er egentlig ganske så uforståelig. For det er mennesker vi snakker om her, ikke parodier på arten. Men det er vanskelig å tro, siden de angriper bortimot enhver tenkelig minoritetsgruppe i samfunnet og gjør sitt aller beste for å umenneskeliggjøre dem. Gjør de det bare fordi disse er lette mål eller er det en mer fordekt agenda vi snakker om her? Er han Carl Ivar Hagens fortapte og ukjente sønn eller hva?
Målmannen er tøff, Målmannen er søt, Målmannen fortjener en sang. Lenge leve Målmannen.
Til slutt må jeg bare forsikre om at jeg slett ikke mener målvokteren på det lokale fotballaget. Det er atskillig verre enn som så.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hihi.
SvarSlettKonrad sparker folk som ligger ned kun i de tilfellene de fortjener det. Målmannen sparker folk som ligger nede fordi de er avvikere og kler seg rart, eller kanskje fordi det er behagelig å være flertall mot mindretall. Målmannen har ihvertfall en skrudd ide om at mindretallet skal vise særlig respekt overfor flertallet. Går de på fluesopp eller LSD for å klare å finne på noe så dumt.
Jeg er ikke overrasket. Det var bare et spørsmål om tid før deler av søppelet skjønte hvordan man bruker et tastatur.
SvarSlettYou talkin' to me?
SvarSlettJeg snakker om målmannen. Søppelet, altså.
SvarSlettMålmannen elsker dagens flertallsdiktatur, det er sikkert.
SvarSlettHan er egentlig veldig gjennomsnittlig, slevsagt.
Mindretallet må skjerpe seg, dersom flertallet blir fornærmet kan det bli huskestue.
SvarSlett