søndag, november 25, 2007

Rope ulv

Det er bedritent hyggelig med alt oppstyret etter den siste «skolemassakren». Etter den i Finnland har det kommet et rush med trusler og hentydninger om nye nedslaktninger både på You Tube og andre steder. I hvert fall har det vært mange nervøse mennesker blant myndigheter og på skoler. Flere har blitt arrestert på grunn av «truende» meldinger.

Avisreportasjene fra Erdal skole var veldig opptatt av å rapportere hvor «avslappet» elevene var, hvor ok de synes politiets brutale inntog på skolen var. Dette er den totalt sedvanlige taktikken den fjerde, støttende statsmakt bruker for å støtte oppunder en av de andre maktene. Som vanlig er det ikke i nærheten av sannheten engang.

Den norske pressen har tidligere vært veldig påpasselig med å påpeke at både det amerikanske og finske samfunnet nærmest flyter over av våpen, og at det er årsaken til at disse tingene skjer. Men nå, med all nervøsiteten vi er vitne til både i Norge og Tyskland og mange andre land så blir det, det også avslørt som det bedraget det er, som enda ett av utallige bedrag.

Det som mest av alt slår meg i forbindelse med alt dette er hvor lett Kaos blomstrer, hvor skjør Orden er. Tyrannene kan ikke kontrollere alle og vet det, vet at dette er noe som alltid vil være bortimot umulig å forhindre. Tyrannene, myndighetene prøver, de prøver veldig hardt, men de kan ikke lese tanker, kan ikke se hva som foregår inne i et menneskes sydende tanker. Hvis et menneske bestemmer seg for å gå amok, med et minimum av elementær planlegging og intelligens bak så er det ikke noe de kan gjøre for å forhindre det. De kan bare kontrollere et gitt menneske eller en gruppe av mennesker så lenge det eller den velger å la seg kontrollere. Alle og enhver som vandrer rundt i dagens totalt umenneskelig samfunn er en tikkende bombe. Når villdyret i mennesket, på godt og vondt eksploderer i en orgie av vrede kan knapt noen eller noe, hindre det mennesket i dets forsett. Urkraften i full utfoldelse kan ikke kontrolleres. Den kan styres, til en viss grad, men bare et stykke på vei og blir hurtig totalt uforutsigbar.

Det faktum at noe så vilt og ukontrollerbart, noe så umulig å stenge inne finnes gjemt inne i et menneske er uhyre verdifullt.

Tenåringer som har blitt tråkket på hele livet, som har vokst opp i samfunn fylt til randen av urettferdighet og brutalitet og tyranni reagerer, og slår tilbake, på den eneste måten de føler de kan. Ethvert samfunn får de barna det fortjener.

Jeg bør kanskje si, for å sikre meg her at jeg generelt sett ikke deler deres politiske syn, spesielt ikke deres mål om å bli «overmennesker» og lignende (det er altfor mye slikt i verden allerede), at jeg slett ikke har noe ønske om å plaffe ned en hel haug med kjente og ukjente mennesker, og det stemmer faktisk.

Men det er også riktig å legge til at hvis jeg ikke passer på å understreke dette, kommer kanskje Ordensmaktens bøller og banker på døren min en morgen eller slår den inn en mørk natt og beskylder meg for å være terrorist og/eller planlegge massemord.

De kan slevsagt komme likevel, slik som de kommer til mange opposisjonelle og opprørere hver eneste dag, over hele verden, uten å ha noen god begrunnelse for det, verken legalt eller noe annet objektivt, fornuftig grunnlag. Undertrykkelse er både en metodisk og tilfeldig ting, og i det ligger dens «styrke».

Slik har verdens blitt. Slik er den og slik har den vært lenge.

1 kommentar:

  1. Det meste du skrev her, kan egentlig oppsummeres i den ene setningen; ethvert samfunn får de barna det fortjener. Det forteller alt, og er en sterk sannhet.

    SvarSlett