torsdag, april 12, 2007
Viltvoksende bilder
Tagging overlever i beste velgående i Oslo, tross politikerne og det etablerte samfunns mest ekstreme forsøk på å få det vekk. Jeg kunne med selvsyn se denne gledelige utviklingen da jeg tok toget til hovedstaden for en tid tilbake. Begge sider av jernbanelinjen var pyntet med fargerike og oppfinnsomme dekorasjoner. Det gjorde meg varm om hjertet.
Nå bør det jo nevnes at jeg ikke ser på all tagging som positivt. Det er, når alt kommer til alt bare enda et verktøy, som blogging, og kan brukes både riktig og galt. Ganske så mange av taggerne har dessverre ikke noen dypere mening eller hensikt med det (som det store flertallet av bloggerne), og de av dem som samarbeider med myndighetene, som i Bergen er mer enn nokså slappe i utrykksformen. Et fabelaktig maleri av Hitler og Bush side om side på den nordre veggen av Sentralbadet ble malt over ganske så hurtig.
Men taggingen har en verdi i seg selv, både på grunn av at det i det store og hele er en selvstendig, anarkistisk uttrykksform, og fordi det gjør borgerskapet fly forbannet. De setter morgenkaffen i halsen hver eneste morgen bare ved tanken.
Stort.
Etiketter:
blogging,
hierarkiet,
morgenkaffen i halsen,
tagging
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Som deg har jeg et ambivalent forhold til tagging. Men god tagging er bedre enn mye annen visuell påvirkning, definitivt.
SvarSlettLitt anarki skader ingen. Intet anarki skader alle.
SvarSlettEn kommentar til bildeteksten: "When history repeats...do we notice?"
Selvsagt gjør flertallet ikke det. Flertallet bifaller som regel. Fordi løgnene er like effektive som før, selv om innpakningen er ny.