torsdag, mars 27, 2008

Hvorfor jeg ikke vil skrive for I Norden

Hvorfor jeg ikke engang vil drømme om å skrive for I Norden: Jeg har vært inne på det tidligere. I det siste har de dog gjort seg enda mer uappetittlig. I tillegg til det jeg har sagt tidligere så avskyr jeg sensur og det er det «redaksjonen» der gjør, uansett hva de kaller det, uansett hvor pent de pakker det inn i fine ord og vendinger. De sier det egentlig best selv, i sin dog velsignet korte regelbolk. I den korte bolken klarer de å skremme vekk enhver sann uavhengig skribent…

«Denne artikkelen står for forfatterens egen regning. Artikkelforfatteren besitter også selv copyrighten, men har samtykket i at iNorden fritt kan gjengi artikkelen. Redaksjonen redigerer kun i liten grad bloggpostene, for å sikre at de ikke bryter med retningslinjene for formatering og foretar språkvask etter behov. Lovstridige formuleringer, personfornærmelser og rasistiske utspill blir imidlertid slettet. Vi ber våre lesere gi beskjed om artikler som bryter med god presseskikk, lovverk eller anstendig journalistikk. Benytt i så fall epostadressen admin at inorden.org.»

Den første delen er for så vidt grei nok. Den siste er dog fullstendig uakseptabel.

God presseskikk? Lovverk? Anstendig journalistikk? Lovstridige formuleringer? Personfornærmelser??? Det blir ikke særlig god og sann uavhengig journalistikk og skriving ut av slikt. Fytti grisen.

Jeg er glad (på en bakvendt måte) for å kunne si at jeg ville ha blitt sensurert der etter den første linjen i nær sagt ethvert innlegg eller artikkel jeg måtte ønske å skrive.

Min erfaring (som underbygges kraftig her) er at sann uavhengighet oppnår man bare når man er sin egen redaktør, sin egen «samvittighet» og sin egen herre. I den grad jeg skriver for andre godtar jeg ingen - ingen - forandringer i mine tekster, ytringer eller kunst.

Legg ned dritten, sier jeg. Den har ingen eksistensberettigelse overhodet, annet som enda et haleheng til etablert media.


Her er hvordan reglene (eller mangel på sådanne) burde ha vært:

Denne artikkelen har forfatteren total og ubetinget opphavsrett til, og vi vil ikke bruke noen del av den uten eksplisitt tillatelse fra vedkommende. Men la det være sagt med en gang at vi støtter forfatterens evne og lyst til å uttrykke seg, uansett på hvilken måte hun eller han måtte velge å gjøre det. Artikkelen kan være så blasfemisk, så mye i mot lovverket og flertallets syn på moral osv den bare vil. Vi fremelsker frie ytringer og handlinger og skulle ønske det ville vært langt flere av dem i dagens undertrykkende samfunn. Her vil vi fryde oss over og lovprise ytringsfriheten ved enhver anledning og verken i ånd eller faktum gjøre noe for å begrense den. Alle fintfølende personer er hermed advart!

10 kommentarer:

  1. Anonym5:52 a.m.

    Du har så rett. Det blir en kald dag i helvete før jeg blir med på de der iNorden greiene. Forøvrig skal du ha ros for den kompromissløse stilen du holder i bloggen din. Bloggdebatter blir fort litt blodfattige, og det er jo idiotisk med tanke på at bloggmediet enn så lenge er en kanal for fritt å ytre seg.
    Kjør på, la folk få høre det.

    SvarSlett
  2. Hvis du må ty til personfornærmelser for å få frem poenget ditt, er det nok like greit du ikke hører til under en redaksjon, ja.

    SvarSlett
  3. Sesselja: Jeg «må» ikke ty til noe, men jeg synes som nenvnt mange ganger det er helt greit å si nøyaktig hva man mener om en gitt person. Vi blir oppdratt til å være fløtepuser, og å ikke vise sterke følelser i dagens samfunn og det, blant mange andre ting har jeg for min del aldri sett på som en god ting. Deg om ditt bedritne syn.

    Takk, Viljar. Tusen takk. du kan være trygg på at jeg vil fortsette som jeg stevner så lenge det er pust i meg. Ja, blodfattig og helt idiotisk.

    SvarSlett
  4. Anonym3:36 p.m.

    inorden... er det sånn fishstick fabrikk i ålesund det...:P

    SvarSlett
  5. Nå har faktisk ikke iNorden sensurert et eneste av mine innlegg ennå. Noe som sier meg at det er et greit nok medium til å komme til orde.

    Prinsippet om sensur er jeg enig med deg i. Men jeg ser det som viktig også å spre et budskap. Også med utgangspunkt å vise for resten av norden at Norge kanskje ikke er det paradis som vår elites propaganda vil ha det til.

    SvarSlett
  6. Det at de ikke har sensurert deg ennå er helt klart et pluss for dem.

    Men poenget mitt er også rammene de setter, som er en slags forhåndsensur. Det blir bare helt galt. De har omfavnet samfunnets «oppfatning» av hva som er yttringer og hvor langt man kan gå, mens det slett ikke bør være noen grenser, og spesielt ikke de idiotiske de setter.

    SvarSlett
  7. Ja, og så langt er jeg enig. Dog er det vel slik at det sannsynligvis nettopp er samfunnets press som umuliggjør et absolutt åpent forum.

    Dessuten har det jo vært en krangel angående slikt internt i iNorden etter det jeg forstod. Samarbeid mellom flere er alltid et problem!

    Du og jeg tør nok si det vi vil uten å være redd for en reaksjon. Men det er nok ennå for mye forlangt av flertallet. Det morsomme er at det faktisk ER svært vanskelig å sensurere en privat oppfatning i Norge. Strukturene må imidlertid ta hensyn til at det frie samfunn har begrensninger.

    At du velger å være absolutt i din boikott - eller hva en skal kalle det - har imidlertid min fulle respekt.

    SvarSlett
  8. Yttringsfriheten har elendige forhold i norge, ikke fordi det er garantert at man blir skutt eller sperret inne, men fordi trusselen om det alltid ligger der, klar til å brukes.

    Og private borgere, som de bak INorden støtter helhjertet opp om dette. Jeg var som sagt skeptisk til siden allerede etter en måned. Nå har det blitt enda verre. Selve ordet Ytringsfrihet eller frihet generelt er en vits i dagens undertrykkende samfunn.

    SvarSlett
  9. Vel, jeg planlegger å legge opp til klamadebatt på iNorden. Håper du bidrar med noen sterke meninger!

    SvarSlett
  10. I nøden spiser fanden fluer, til og med store fluer...

    Jeg kommenterer der innimellom, når det er en viktig sak, under tvil, sterk tvil.

    SvarSlett