mandag, mai 25, 2009

Godord om Håkon Lie?

Jeg har ingenting godt å si om Håkon Lie. Hvordan noen kan ha det er helt utenfor min begripelse.

Jeg har en masse vondt å si om han, men i et anfall av sjelden høflighet skal jeg la det meste av det ligge. To ting stiger først og fremst til overflaten.

Han løp CIA og USAs ærend i store deler av etterkrigstiden og var et maktmenneske av verste sort. Både i sin egenskap av partisekretær i AP og ellers støttet han ivrig den norske etterretningens forfølgelse av kommunister og andre radikale, for igjen å være forsiktig. Håkon Lie var en Fryktens mann og støttet helhjertet Fryktens Politikk. Mange ødelagte menneskeskjebner følger i hans fotspor. Mange på venstresiden i norsk politikk vil med rette hoppe høyt av glede i dag, mange av de han ødela livene til og slektningene deres. I hvert fall vil de feire i skjul. Jeg skulle ønske de ville ha gjort det i full offentlighet.

Jeg kan forestille meg hvordan han vil bli offentlig hyllet i de nærmeste dagene. Igjen blir jeg forundret over hvordan folk etter sin død blir fremstilt i et nærmest hysterisk positivt lys. De siste årene før hans død så vi en fullstendig hvitvasking av hans rolle i brutal norsk undertrykkelseshistorie, og det blir nok bare forsterket nå.

11 kommentarer:

  1. Snakk ondt om de døde mens du kan, for du vil glemmes fortere enn de du snakker vondt om.

    SvarSlett
  2. For noe sludder. Jeg snakket ondt om Lie lenge før han døde og jeg slutter ikke å gjøre det fordi han er død. Han gjorde utrolig mye skade på både folk og samfunn i løpet av sitt ødeleggende livsløp, og det bør man fortsette å fokusere på, ikke feie under teppet.

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Jeg syntes det er flott å høre ordene fra mennesker som har levd nær Haakon Lie hele etterkrigstiden og vet hva slags mann han var (Regner med at du er rundt 60 år og levd tett inntil Lie, siden du vet sånne ting om han og samtidig tar det såpass tungt).

    Men jeg syntes det virker snodig at en person som deg, som tydeligvis kjente Lie godt ikke klarer å skrive navnet hans riktig engang.

    SvarSlett
  5. Jeg synes, i motsetning til mange andre at man også bør si nøyaktig hva man mener om et menenske også etter at døden har inntruffet.

    Jeg skal forøvrig lese Lund-rapporten igjen de nærmeste dagene. Hørt om den og de uhyggelige handlingene til Lie og andre den avdekket?

    SvarSlett
  6. Jeg er veldig enig i at man skal si sin mening om en person uavhengig av om personen lever eller er død. Men jeg mener også at man ikke har grunn til å ytre seg hverken negativt eller positivt om en person man ikke kjenner personlig.

    Grunnen til at jeg mener det er at bak enhver profilert og mektig person så sitter det personer som har negative tanker om vedkommende. Man har alle venner og fiender.

    Hvorvidt anklagene er korrekte eller rent oppspinn er det kun personen som kommer med anklagene som vet. Ofte er det forskjellige synspukt på en og samme sak.

    Man bør derfor ikke basere sin negative/positive holdning til en person, på andre sine utspill.

    Man skal ha andre sine utspill i bakhodet når man møter en person, men man skal basere sin holdning ovenfor personen etter egen erfaring.

    SvarSlett
  7. Det kan ha noe for seg når det ikke er snakk om personer man ikke kjenner til på andre måter.

    Lies aktive deltagelse i ulovlig og trakaserende overvåkning er dog hevet over tvil. Han går igjen i Lund-rapporten, og blir beskrevet som både en pådriver og deltager i grow og livsødeleggende overvåkning og hersing med folk.

    Folk mistet jobben eller fikk ikke jobb. De ble hundset med til de begikk selvmord eller fikk sammenbrudd. Lie var ikke alene om dette, slett ikke, men at han var en av flere hovedpersoner er helt klart.

    Les Lund-rapporten og diverse andre tilsvarende avsløringer og beskrivelser av umenneskelig oppførsel så får du kanskje et annet syn på det, hvis du våger å gå utenpå ditt snevre syn på verden.

    SvarSlett
  8. Amos jeg er enig om detingene som du sier men vi har en ordtak som sier at man pisker ikke de døde, selv om deres politikk fotsetter å påvirke folk. Jeg er ikke så kjent med han men jeg har lest en del spesiell etter at Lund kommite har avslørt en del av mørkehistorien i norske arbeiderbevegelse. Selv om de kritiserte Stalin og Mao... men de var mer hardhånd mot sine kritikere. hvis du kjener en bra bok om norske arbeiderbevegelse som er verd og lese bare si fra.

    SvarSlett
  9. Jeg mener man må piske de døde, selv om man ikke burde ha ventet så lenge, men gjort noe med dem mens de fortsatt pustet.

    Det de har gjort fortsetter nemlig. Deres ånd lever i beste eller verste velgående.

    Det finnes vel ingen gode bøker men Sersjanten av Ronald Bye og også hans andre bøker er i hvert fall merkelig og helt sikkert utilsiktet aktuell i denne sammenheng.

    SvarSlett
  10. Død eller levende - Man må stå for sine valg.

    Å påstå at jeg har et snevret syn til verden er igjen et eksempel på din forhåndsdømming uten å kjenne til personer du snakker om. Det er noe jeg aldri har blitt anklaget for av folk jeg kjenner. Tvert imot.

    SvarSlett
  11. Det sier jeg på grunnlag av det du sier her. Det er nokså tydelig, med din typiske reaksjon på dette tema. Kanskje bekjentskapskretsen din er ja-mennesker eller ikke vil «såre» deg? Folk flest er ikke vant til å få sin virkelighetsoppfatning utfordret. De har sluppet unna med det altfor lenge, og blant annet derfor får man et slikt snevert samfunn vi har i dag.

    SvarSlett