fredag, juli 25, 2008

Fillete klær

Jeg kastet omsider to fillete bukser og t-skjorter nylig. Det måtte til, da de knapt holdt sammen lenger. Jeg liker å ta vare på og bruke fillete klær, ikke fordi jeg ikke har råd til nye. I disse dager har jeg det. Men fordi jeg ikke liker å kaste ting, eller å stoppe og bruke noe som fortsatt kan brukes. Jeg var alltid skeptisk til forbrukerkulturen, nesten før jeg hadde hørt ordet og i hvert fall før jeg skjønte hva det faktisk innebar.

Så synes jeg også det er gøy å rundt i fillete klær innimellom, og å glise rått av de som stirrer usikkert på meg, akkurat som det er gøy å ikke vaske seg på noen dager. Det er også veldig lenge siden jeg sluttet om å bry meg om hva folk flest synes om meg.

Man blir jo gjerne tvunget til visse innrømmelser av nær sagt hva som helst i dagens verden, men jeg strever etter å holde det til et minimum.

Nå er det jo til en viss grad mote å gå rundt i det som ser ut som fillete klær i dag, men det er lett å se forskjell på det og ekte vare…

Den rådende holdning i dag, med bruk og kast mentaliteten føltes sinnssyk, lenge før jeg ble opptatt av dypere miljøvern. I dag kan jeg vanskelig beskrive hva jeg føler i den forbindelse, ikke uten å lyse opp natten med gloser. Folk som må kjøpe noe nytt minst en gang i måneden, eller dagen, noe som de kanskje bare går med en eller to ganger er ikke bare sinnssyke men totalt uansvarlige i mine øyne. Hele motebransjen er klin sprø, rett og slett, selv om den dog bare er ett moment av sinnssykdom i en totalt sinnssyk verden.

Jeg elsker faktisk variasjon og fremelsker det så ofte jeg bare kan, men det er en langt dypere form for variasjon enn den bleke utgaven av det som hersker i dag. De som er opptatt av mote er generelt sett grunne mennesker og ikke særlig opptatt av variasjon overhodet.

Mote er ett sykdomstegn, i en verden som har mange, i en verden, et land der moteblogging blir stadig mer populært. Men i motsetning til mange andre ting som tar tid å gjøre noe med burde dette ha forduftet på dagen. Moteindustrien bør vekk, rett og slett. Den er blant de mest innbringende industriene som finnes med sin enorme samlebåndsmentalitet. Det siste nye spyttes ut i en stadig sterkere strøm av Intet. Og derfor vil den gjøre et skikkelig innhogg i å redusere eller i det minste bremse økningen i dagens ødelandsløsing vi ser på alle områder.

Det er noe kritikk av det såkalte forbrukersamfunnet, men slik det ofte er så er kritikken overfladisk og/eller går på langt nær langt nok. Det er ikke liv laga, noe vi oppdager i stadig sterkere grad i disse dager. Det blir i stadig større grad mangel på alt. Dagens overflodsamfunn begynner omsider å slå sprekker. Det er noe vi alltid har visst ville skje, men vi fortsatte likevel som om det kunne fortsette til evig tid.

Er mote gøy? Jeg synes ikke det. Jeg synes faktisk mote er særdeles lite morsomt. Det menneskesynet dritten formidler og representerer, både gjennom dens reklame og ved moteindustriens blotte eksistens gjør meg enda mer uvennlig stemt.

7 kommentarer:

  1. frédéric5:04 a.m.

    Enig med deg. Mote suger. Men madammen hater at jeg har så dårlig stil. Og i dag - i den stekende heten - er jeg svært usikker på hva jeg skal ha på meg når jeg skal møte en av mine svært motebevisste venner. Jeg har lyst å ha på meg en shorts jeg har hatt i evigheter, samt en tynn t-skjorte, men jeg er (nesten) redd for at han skal avsky meg og min dårlige smak i klesveien. Ikke at jeg synes vi skal gå nakne, men det må da være grenser for hovrdan klærne skal "skape mannen". Herregud. For noe sprøyt.

    En annen ting er at jeg har store problemer med å handle klær fordi jeg er overbevist om at de som jobber i klesbutikken dømmer meg opp og ned. Svært så selbevisst man blir i dette samfunnet. Hjelp!

    SvarSlett
  2. Bare gi blaffen i det, som sagt. Min holdning er at sann stil er å ikke gå i andres fotspor, ikke på noen områder.

    SvarSlett
  3. Jeg går for redesign og å lage klærne selv. Ikke før fibrene er brutt ned kan klærne kastes. Jeg tror jeg fremdeles har jeans fra da jeg var seisten, men de er skammelig "uanstendige".
    En hvilken som helst garderobe kan gjenskapes av de samme klærne gang på gang (hvis det er viktig for en vel og merke).

    SvarSlett
  4. Ja, man kan «gjenskape» seg selv i klesveien mange ganger, med de samme klærne. Ytterjakker feks varer minst like lenge som en tv. Man graver det bare fram fra skapet med ujevne mellomrom, presto, der er man, nostalgi og nyskapning på samme tid, mye gøyere enn å gå i klesbutikk.

    SvarSlett
  5. Min holdning er at sann stil er å ikke gå i andres fotspor, ikke på noen områder.

    En konsekvens av å hele tiden passe på å ikke etterligne noen andre er jo ironisk nok at man like fullt lar seg styre av hva andre foretar seg.

    Selv kjøper jeg klær jeg synes er kule, og jeg bruker dem så lenge som mulig. Hvilket forhold alle andre har til plagget bryr jeg meg katten om. Om det er siste mote fra Milano eller om det er en levning fra forrige århundre ofrer jeg aldri en tanke.

    SvarSlett
  6. Det er ihvertfall noe vi kan enes om. Motekulturen er kvalm.

    SvarSlett
  7. Jeg ser stort sett på klær også som en bruksgjenstand. De skal være behagelig å gå i, det er det hele. Hva andre går i er ikke en faktor.

    SvarSlett