Han skjønner det rett og slett ikke?

Jeg har gått en runde eller to med sosialdemokraten Fredrik Mellem, vel vitende om det ville bli en øvelse i fruktesløshet. Men jeg ble likevel overrasket (jeg blir alltid overasket) over dybden i hans mangel på dybde når det gjelder hans syn på verden. Jeg hadde lave, veldig lave forventninger på Fredriks vegne på forhånd, men jeg ble tross det skuffet (jeg blir veldig ofte skuffet) på hans vegne.

Han skrev en blogpost der han uttrykte sin bekymring over at «bandittstaten» Iran testet raketter og lignende temaer. Jeg og andre påpekte hvordan han i beste fall var en nyttig idiot for USAs aggresjon og propaganda. I kommentarfeltet til innlegget hans ble det helt fra starten vist presedens over det faktum at USA både i århundrer og nylig har vist seg langt farligere enn Iran, men tross det etterlyste han spydig argumenter. Vi understreket det ovenfor han på en meget grundig og en umulig å misforstå måte, men han durte videre på sitt, før han til slutt erklærte at han «avsluttet diskusjonen», med at «amerikanere og amerikansk politikk ofte utløser litt enkle refleksreaksjoner på venstresiden i Europa»

Jeg skrev tidligere om Fredrik og andres vanetenkning og hvordan de blindt støtter etablert propaganda i Vesten, men det er jo åpenbart bare forbokstavene. Det er en grunnleggende begrenset tankegang vi er vitne til her, en som gjelder på alle områder, ikke bare såkalte sikkerhetspolitiske spørsmål. Han plasserte meg typisk nok på venstresiden, selv om det ville ha blitt klart for han nokså fort hvis han hadde sjekket meg opp at jeg slett ikke er på venstresiden, eller på høyresiden eller i midten, for den saks skyld.

Nå må det jo sies at Arbeiderpartiet og dets medlemmer slett ikke er alene om denne fundamentale mangel på refleksjon. Den deler de med samtlige politiske partier. Vi kan observere deres fantasiløshet på alle områder. Det er som om de beveger seg i kvikksand, totalt ute av stand til å øke farten eller å bevege seg utenfor sitt preprogrammerte parameter, den sumpen de bakser i. Man ser det på Mellems partikolleger. Man ser det på deres «motstandere», deres såkalte motstandere.

Min konklusjon er klar: spørsmålstegnet i overskriften er ikke nødvendig. Han og de skjønner det rett og slett ikke. De vil ikke skjønne det og prøver ikke engang å trenge igjennom den tåken som omringer deres vilje og tanke. Dette gjelder i enda større grad i kritiske saker, i spørsmål som er livsviktig for både nordmenn og menneskeheten som helhet. Hvordan de ikke er i nærheten av å takle den overveldende forurensingen og naturødeleggelsen er enda ett eksempel blant mange. De understreker viktigheten av å gjøre noe med den menneskeskapte Globale Oppvarmingen, men de gjør ikke noe med det. De gjør ikke noe som virkelig monner.

Og alt det over, er jo egentlig å være snill med dem, fordi mange skjønner det, må skjønne det, men de ønsker ikke å gjøre noe med det. De trives i maktens korridorer, i sin posisjon nær toppen av pyramiden. De skjønner det ikke. De skjønner det. Begge deler er sant, og begge deler er like ille.