David Davis fra de konservative i Storbritannia sa for en tid tilbake fra seg sin plass i Parlamentet i protest mot de stadig mer undertrykkende overvåkningslovene nasjonalt og internasjonalt. Denne nærmest helt unike handlingen førte til nyvalg i valgkretsen Haltemprice and Howden, et valg Davis nå har vunnet.
Han er, til dags dato den eneste noenlunde innflytelsesrike politikeren som i sannhet har gjort noe som engang er i nærheten av å monne når det gjelder den stadig viktigere kampen mot overvåkning, som har dratt en linje i sanden og sagt: NOK ER NOK. Og han er så visst den første som har tatt noe som ligner en risk i den anledning. Det var rimelig sikkert at han ville bli gjenvalgt, men man kan med styrke hevde at han risikerte sin politiske karriere ved å gjøre som han gjorde. Han mistet sin plass i de konservatives skyggekabinett og det som følger med det, og bare fremtiden vil vise om han vil vinne eller tape på et personlig plan ved sin modige handling. Det er slett ikke noe politisk stunt, men et sant uttrykk for motstand mot de talløse undertrykkende lovene som har blitt innført siden arbeiderpartiet kom til makten igjen for tolv år siden.
Mannen burde slevsagt ha handlet langt tidligere, både han og talløse andre politiske påfugler, men dette er en start, uansett hvor beskjeden den er. Jeg utelater med vilje min tolkning av hans politiske virke når det gjelder andre saker, fordi denne ene saken er så utrolig viktig, og han har innsett det.
Han er en av de få.
PS: De konservative i Storbritannia (etter Thatcher) er jo litt atypiske. Deres likesinnede i andre land (som for eksempel i norge) er dessverre minst like ivrig som alle andre i maktapparatet etter å innføre lover som støtter stadig mer omfattende overvåkning.
lørdag, juli 12, 2008
En stor handling
Etiketter:
1984,
demokrati,
dødens samfunn,
Gordy,
maktens vei,
partipolitikk,
snøkorn
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Jeg ser poenget ditt, at det er nobelt å gå av dersom man ikke lenger kan stå inne for det som skjer.
SvarSlettMen, han tok jo sjansen at han ville miste "all" innflytelse til å kunne gjøre noe med det gale i situasjonen. Litt sånn "jeg får ikke viljen min så da vil jeg vaffal ikke leke mer".
Ditt syn er nokså vanlig... dessverre.
SvarSlettJeg ser det, som beskrevet annerledes, slevsagt.
Og det er det at han løp slik en såpass stor personlig risk som gjorde hans handling så mektig.
Jeg tok ikke stilling, og heller mot å være enig i ditt synspunkt.
SvarSlettPå samme måte som at man i valg kan bevisst velge å sitte hjemme eller stemme blankt dersom man ikke ønsker å gi sin stemme til ett enkelt parti.
Det er som kjent ikke alle hjemmesittere som sitter der fordi de ikke gidder ta turen til stemmelokalet. Det er noen (selv om jeg tror de er relativt få) som gjør det fordi de ikke finner partiene verdig sin stemme.
Jeg vet det og jeg finner definitivt ikke dem verdig noen stemme. Men jeg mener som kjent at det er først og fremst selve systemet med partier og demokrati som skaper elendige forhold for frihet og selvbestemmelse som er galt. Så jeg blir ikke hjemme bare fordi jeg ikke finner noen verd å stemme på, men fordi jeg ikke vil stemme på, støtte systemet.
SvarSlett