Når «hele landet» feirer fødselsdagen til en eneste mann blir man ganske fokusert på hvorfor man er imot kongedømme. Det er nokså forkvaklet alt sammen.
De sier at kongen er et symbol, men opplyste mennesker (og alle andre) bør spørre seg om hva han er et symbol på. Min holdning er at kongedømme alltid har vært galt. Det var galt for tusen år siden og det er enda mer galt nå. Kongen er et symbol på samfunnets hierarki, på urettferdigheten i verden. Han er ikke det eneste symbolet på det, men et veldig viktig ett. Bare folkene, sosieteten, fiffene, maktmenneskene han stort sett omgir seg med, som ettersigende er hans «venner», viser det mer enn klart nok. Det er mange andre signaler på det samme. Kongedømme og selve eksistensen av konger (og dronninger og prinsesser og prinser osv) overhodet, er fundamentalt galt.
Bare nasjonalister og rikinger og lignende galninger har noen som helst grunn til å feire i dag.
Det er heldigvis noen mennesker som ikke feirer, selv om de er få, og de fleste av dem går dessverre veldig stille i dørene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Forkvaklet, vel... Anakronistisk? Absolutt. Det er bare EN formildende omstendighet ved det å ha et kongedømme. Og det er at vi slipper å ha en korrupt president med reell makt.
SvarSlettMen "vi" kan ha en korrupt statsminister og et kabinett med reell makt istedet, så vi slipper ikke unna uansett.
SvarSlettOg ingenting tilsier at vi skal ha enten president eller konge eller noe eller noen på toppen. Det er simpelthen enda et forkvaklet valg vi blir presentert for akkurat nå. Det er ingen evig sannhet.
Som jeg skrev, så er selve tanken om kongedømme gal fra starten av, så det blir feil å kalle det en anakronisme. En anakronisme er, per definisjon en ide eller måte å gjøre ting på som var bra en gang i en fjern fortid, men som ikke er det lenger. Kongedømmer og kongelige har aldri vært det.
SvarSlettOg ideen om at enkelte mennesker er mer verdt enn andre og fortjener, enten gjennom sitt slektskap eller å inneha makt eller store verdier, å styre andre, er i stadig utvikling og slett ikke anakronistisk.
Dessverre.
Ja, vi kan og bør og MÅ si nei til alle ledere, alle som ønsker å styre andre, alle maktens menn og kvinner.
Nå betyr jo ikke anakronistisk at noe nødvendigvis har vært bra eller fungert. Men det er en semantisk diskusjon som vi ikke trenger å gå inn i.
SvarSlettVirkeligheten er alikevel at det eneste reelle alternativet i dag er republikk. Selv om et mindretall kanskje ønsker andre løsninger. En republikk kan i enda større grad konsentrere makt. Se på USA. Det er mitt poeng.
Uheldigvis er enhvert forsøk så langt på å skape en styringsmodell endt opp med en grad av korrupsjon og styre basert på makt til de få. Selv moderne anarkistiske modeller vil nok degenerere til slikt.
Ønsker en INGEN styring, så er nok dette nok en gang et prinsipp som baserer seg på utopiske tanker uten å ta hensyn til menneskets virkelige vesen.
Jeg er dypt uenig med deg her. Anarki, og spesielt grønn anarki, primitivisme, uansett hva en velger å kalle det, har fungert mange steder, også lenge før sivilisasjonen engang var påtenkt.
SvarSlettUtopien er vel snarere påstanden om at noen form for sivilisasjon noensinne vil fungere, overhodet.
Igjen er vi uenige. Jeg kan ikke komme på et eneste samfunn der anarki har fungert som vi kjenner til i historisk tid.
SvarSlettHar du noen spesifikke eksempler?
Vel, min holdning er at gamle stammesamfunn generelt sett var anarkistiske. Mye tyder på det, selv om det ikke finnes noen endelige beviser. Catal Hoyuk, feks hadde ingen ledere den første tiden da byen ble "grunnlagt". Det kom senere. De gamle skikkene om "flat struktur" varte en stund, før sivilisasjonen tok over.
SvarSlettOk, da skal jeg selvsagt gi deg rett på det perspektivet. Hvis vi går tilbake til tiden før egentlig bydannelse, fantes det enkelte svært begrensede (i omfang) samfunn som etter alt å dømme fungerte etter et tilnærmet anarkistisk system.
SvarSlettCatal Hoyuk har imidlertid ikke vært et samfunn der mennesker hadde samme vilkår. Det finnes hus som er betraktelig større enn gjennomsnittet, rikt utsmykket. Noen forskere mener disse bygningene muligens var del av en religiøs tilbedelse, og det er uansett spekulasjon at det ikke fantes en form for hierarki også her. En religiøs autoritet, selv uten "ledere" gir uansett en form for sosio-psykologisk kontrollmekanisme.
Jeg bestrider imidlertid ikke at de eldste samfunn hadde en løsere ledelse enn hva er tilfelle i senere tider. Graden av personlig frihet kan imidlertid debatteres, fordi en rett og slett baserer mye av tolkningen på mangel av kunnskap snarere enn eksisterende kunnskap. Det interessante er at relativt raskt etter organisering ble mennesket plaget av sentral ledelse. Til dags dato, flere tusen år etter, har vi ikke funnet fullgode løsninger på dette dilemmaet.
Selv små stammer i Amazonas jungel (det blir desverre færre av dem for hvert år) har en høvding. Nå er det ofte sterke blodsbånd i slike samfunn, og "maktapparatet" er i stor grad avhengig av personlig positivt omdømme for at det skal fungere, slik at dette begrenser høvdingens muligheter for maktovergrep. Dette er en sperre som selvsagt ikke eksisterer i dagens overspesialiserte samfunn.
Alt tyder på at et virkelig fritt samfunn må begrenses til et svært lite antall mennesker. En familie, et kollektiv, en liten bosetning. Det er ting som tyder på at når antallet mennesker blir så stort at en ikke lenger kjenner alle, så reduseres flokkfølelsen (hvis det er det det det er), og ren egoisme tar overhånd for mange (altså ikke alle, og graden varierer selvsagt)
Det kan også hevdes at det moderne samfunnets behov for lover og regler er et resultat av denne effekten. Desto mer mennesker, desto mer behov for kontroll. Fordi statistisk sett finnes det flere (jeg vil kalle dem) pseudo-psykopater og rene psykopater. Således er ikke behovet for beskyttelse ved et regelverk et kjennetegn på sivilisasjon per se, men mer en nødvendighet for mennesket i et (evolusjonsmessig) kunstig overdimensjonert samfunn.
For å balansere dette i moderne perspektiv ser jeg nødvendigheten av mer desentralisert styre. Lokalsamfunet må bli viktigere enn det nasjonale samfunnet (som er basert på kunstig grensesetting uansett). Variasjon, eller diversifisering i sosial struktur bør oppmuntres, slik jeg ser det, snarere enn en satsing på ensretting, som er dagens "løsning" (som har vist seg å ikke fungere i praksis).
Problemstillingen ved å vende tilbake til steinaldernivå er uansett at det finnes arkeologiske bevis for spesialisering og makstrukturer svært tidlig (og mangel på slike bevis er ikke nødvendigvis en indikasjon på fravær), dessuten at en raskt glemmer at levealder og livskvalitet var sterkt avhengig av tilfeldige hendelser (levealder var uansett svært begrenset, og de fleste alvorlige sykdommer eller skader var dødelige). Mennesket har et behov for trygghet og forutsigbarhet, og at dette avspeiles i samfunnstruktur er ikke overraskende.
En naturlig utvikling er derfor nettopp vitenskap (selv kjennskap til urter er vitenskap), og diversifering (en arbeidsfordeling er uansett etablert ved eksistensen av for eksempel herbalister), og i det en byttehandler en tjeneste mot en annen er kapitalisme i prinsippet født.
Ingen slike handlinger er i utgangspunktet onde. Det er BRUKEN av dette og videreutviklingen som har vært grobunn for utbytting og kontroll.
Kongen er et symbol på kunsten å holde maska uansett hvor kjedelige kulturelle innslag noen måtte tvinge han til å se når han heller vil sitte hjemme med whiskyflaska og kose seg med tysk porno.
SvarSlettTil Hyperion: Ja, det også...
SvarSlettTil Helge. ja, mitt poeng er nettopp at det at de primitive stammene på Konyasletten slo seg ned i byen som blir kalt Catal Hoyuk forandret dem. Gravene funnet fra de eldste delene av byen tilsier at alle ble begravet likt. Ingen æresbevisninger eller forfordeling. I antropologi blir graver sett på som et viktig tegn på hvordan folk levde. Med andre. Den første tiden fantes ingen tegn på hierackier, mens de florerte senere.
Så det ER håp om at vi ikke er slik vi ser ut til å være i dag, maktglade og idiotiske.
Amos,
SvarSlettSå langt er vi kanskje mer enige enn jeg først trodde. Jeg er nok desverre mer pessimistisk enn deg ;O)
Poenget er at dannelsen av tidlige bystater sammenfalt med overgangen til landbruk. Med andre ord er (kanskje?) den eneste mulighet for "ditt" type samfunn en tilbakegang til jeger og samler samfunnet.
Desverre tror jeg det aldri kan komme på tale. Det er en grunn til at mennesket utviklet nettopp mer siviliserte samfunn. Tryggere tilgang på mat, sikkerhet mot ytre fiender, osv. Derfor er jeg mer opptatt av å finne løsninger basert på dagens verden.
På den annen side forstår jeg mer og mer hvordan du tenker. Og jeg kan ikke si jeg synes du har feil. Jeg sier bare at jeg ikke ser muligheten for at tiden noensinne kan skrus tilbake.
Konger kan de imidlertid få billig for meg. Vingestekkede konger er dog bedre enn viljesterke presidenter ;O)
Bystatene kom på grunn av landbruket og landbruket ble utividet på grunn av byene, og byene vokste igjen på grunn av jordbruket i en evig sirkel, som jeg skriver i "Tumor". Det henger sammen. Så, ja, for meg er det slevsagt at vi må på ny omfavne jegeren og nomaden i oss.
SvarSlett