søndag, oktober 08, 2006

Å skjære bort smerten

Stadig flere danske jenter skjærer i seg selv som en respons på et stadig økende prestasjonspress. I følge Jyllands-Posten har Cutting eller selvskading fått samme omfang som spisevegring. Det brukes kniv, glass eller barberblad, eller hva som helst som gjør nytten. Jentene, de som ikke klarer eller orker å henge med i kravet om vellykkethet, går rundt med svettebånd rundt håndleddene eller lange, tilknappete ermer og et plaget blikk, men veldig få legger merke til det. Som vanlig.

Dette er enda et tydelig tegn på det moderne samfunnets nådeløshet, det nådeløse prestasjonsjaget både på skolen og i samfunnet som helhet.

Vesten har ennå ikke nådd japanske «høyder» (der superkapitalismen og superskolen har hatt fotfeste lenge og selvmordprosenten blant menn er den største i verden), men vi er på vei.

2 kommentarer:

  1. Det er trist. Mange slike ting. Folk fleste er på vei mot stupet, sakte men sikkert - de vet det bre ikke selv.

    Vi har et så gjennomført materialistisk samfunn. Forsteiede, misfornøyde og egoistiske mennesker er resultatet. Vårt århundredes store problem vil bli av mental karakter - simpelhen fordi dagens vestlige tenkemåte ikke ivaretar grunnleggende menneskelige behov. Det eksisterer ikke lenger noen ånd i samfunnet. Vi har et ensidig fokus på materielle ting. Det er rart at det er slik når det er det motsatte av materielle som er oppbyggende.

    Vi har mer i vinduene våre enn noensinne, men i rommene våre har vi ingenting. Vi har flere eksperter enn noensinne, men problemene er større enn noensinne. Vi har flere og mer avanserte kommunikasjons-midler enn noensinne, men kvaliteten på kommunikasjonen og hva vi kommuniserer om er svakere enn noengang.

    Den vestlige materialistiske og kapitalistiske verden er en slags sykdom i full blomst. Det er ikke så lenge til det går over til noe helt annet. Sykdommer i full blomst gjør det. Blomster også.

    SvarSlett
  2. Flott at du tar opp dette temaet! Det går på mye av det samme jeg har skrevet angående de økende psykologiske problemene vi har i den vestlige verden.

    Samfunnet er rett og slett menneskefiendtlig, og den frihet vi tror vi har er illusorisk. Jeg vil imidlertid ikke gi materialismen full skyld. Slik jeg ser det skaper dagens samfunn ingen plass til å stanse opp, være seg selv. Det er et evig jag. En blir til og med opplært til å spille teater i jobbintervjuer og andre sammenhenger. Materialismen er gulroten i dette spillet, men ikke årsaken.

    Menneskefiendtligheten er det verste. Materialismen er en bieffekt, ikke en hovedårsak slik jeg ser det. Men så lenge samfunnet er hjernevasket til å bruke materialismen som den standard en må strekke seg etter, er den selvsagt også en del av problemet.

    Mennesker blir idag kontrollert på en måte som ikke er menneskelig. En skal yte for å nyte. En skal holde en fasade. En skal være vellykket for i det hele tatt å kunne betale for seg i et samfunn der normalt forbruk og normal privat eiendom (standard bolig for eksempel) blir stadig mer beskattet.

    En lever ikke lenger livet for seg selv, opp i all egoismen, en lever det egentlig for staten. Arbeid, arbeid...

    Det blir stadig vanskeligere å trekke seg tilbake til en mer normal menneskelig livsrytme. Materialismen blir presset ned over hodene på alle, uavhengig av om en egentlig ønsker det.

    De som faller utenom havner ofte på trygd, et system som i seg selv er så menneskefiendtlig som det går an. Og avhengigheten av dette systemet er i seg selv psykologisk nedbrytende.

    Flertallet er idag uheldigvis så begravd i sine årsnye mobiltelefoner, sine HDTV, sine mp3 spillere, osv, at de ikke ser edderkoppwebben til den Store Staten som trekker i trådene, og ler hele veien til banken.

    SvarSlett