De Eldre Døde

Antall uføretrygdede stiger dramatisk blant unge.

Forskere og kommentatorer har kommentert saken og flere forklaringer og mulige årsaker har blitt brakt på banen.

Man sier at norske unge tåler mindre enn eldre generasjoner.
Man sier at arbeidslivet har bllitt hardere (utrolig nok har noen faktisk maktet å komme opp med deler av forklaringen, en veldig åpenbar del).

Er det noe rart egentlig, i et sykt samfunn og et brutalt arbeidsliv?

Men de sier at eldre tåler mer, mens forklaringen er vel heller at de har mer eller mindre gitt opp. De har forlengst blitt gode arbeidere, gode slaver. Folk flest gjennomgår en kort oppblomstring av opprør i sin ungdom, før de innordner seg. Men det tar store deler av livet før de gir helt opp. De eldre som aldri blir «syke», aldri er en eneste dag borte fra arbeidslivet, fra slaveriet, har gjort nettopp det. Det er intet beundringsverdig ved en slik ettergivenhet og det er ganske typisk at deres underdanighet blir omtalt som noe positivt, som en god ting.

I virkeligheten er de allerede så godt som døde. De har lagt seg i kisten og lokket blir spikret igjen.