tirsdag, mars 27, 2007

Barne-TV og tilsvarende farlig tull

Det er her det begynner, eller her det fortsetter fra de hjernevaskede foreldrenes spede forsøk på ufarliggjøring og på å trekke tenner og klør.

Jeg avskyr Barne-TV. Jeg gjorde det da jeg var barn og det gjorde også enhver annen unge jeg kjente og kjente til. Hjernevaskede foreldre sier til meg at jeg må sette meg i barnas sted, og det er nettopp det jeg gjør. Jeg er en av de få «voksne» som ikke har glemt at jeg var kalv.

Menneskelignende dyr som snakker. Katter som ikke spiser mus. Løver som legger seg ned ved lammet. Idiotiske voksne programledere som snakker «barnespråk». Det er der alt sammen. Ufarliggjøringen. Ingen trusler. Alt er mykt og deilig. Den samme ufarliggjøringen som fortsetter etter at de har blitt voksne, i andre, men like søvndyssende former.

Nei, da har jeg langt mer til overs for Nils Gaup, samene og urinnvånere generelt sitt syn om at fortellinger bør være farlige og truende for å forberede barna på et liv i fare, ett de garantert kommer til å leve. Uten denne forberedelsen, en essensiell del av enhver fornuftig barneoppdragelse blir ødelagte barn kastet inn i de voksnes verden totalt uforberedt på hva som venter dem. De er ikke dumme og er, på tross av «beskyttelsen» de har fått i oppveksten svært så kyniske. Men de mangler den grunnleggende forståelsen for hvordan verden fungerer, og slik er det også de som styrer dagens verden ønsker det. Slevsagt. Og slik fortsetter det, i generasjon etter generasjon etter generasjon.

Hele ideen om fortellinger for barn, slik det praktiseres i dag, både på TV, i bøker og på film er latterlig og skadelig og kvalmende.

De gamle eventyrene var opprinnelig blodige og skremmende fortellinger, før Asbjørnsen og Moe og deres like slo kloa i dem. Jeg ser dem for meg, der de satt, med sin svarte penn og strøk over og forandret, svært så lik sensuren, slik den drives i dag.

«Eventyrsamler», dikter og prest Jørgen Moe døde i dag, for 125 år siden. Bare så synd at hans arbeid ikke døde med han.

Ikke rart verden er så skakkjørt.


«Det finnes ingen ublodige eventyr. Ethvert eventyr er skapt ut fra en avgrunn av blod og angst».

Franz Kafka

11 kommentarer:

  1. Ja, her tar du nok en gang opp et viktig tema.

    Klart barn bør ha sin del av trygghet, men ikke på beksotning av virkelighetsforståelsen.

    Kynismen som mange idag har/får som voksne kan kanskje ha sammenheng med at de ser verden som kynisk når det endelig går opp for dem at "alle" egentlig lyver.

    For det er jo det vi gjør.

    Barne tv er forresten langt fra slutten på løgnene (selv om det sikkert er mest skadelig!) Det meste av film nå til dags er virkelighetsfjern. Så virkelighetsfjern at dagens generasjoner tror på filmspråkets virkelighet istedet for realitetene.

    Jeg er ikke i tvil om at dette skaper en avstand til det naturlige, det ekte. Vi har jo snart ikke noe genuint igjen, hverken omkring oss eller inne i oss.

    Få ser slike ting så klart som deg.

    SvarSlett
  2. Takk. Man blir nesten helt rørt her...

    Nei, som jeg skrev så fortsetter slevsagt løgnene. Man blir utsatt for dem hele livet, fra vugge til grav. Og i voksen alder har man blitt så vant til dem at man knapt reagerer lenger, med mindre man er i stand til å se dem som det enorme bedraget de er.

    SvarSlett
  3. Anonym5:26 a.m.

    Eg ser barne-tv kvar dag. Eg likar å vite kva ungane mine får i seg av mat og informasjon, og sidan dei er så små har eg framleis ein viss oversikt.
    For det første er det utruleg arrogant å påstå at du er ein av dei få vaksne som hugsar at du var barn.
    For det andre uttaler du deg temmeleg bombastisk om noko du samstundes seier du ikkje har greie på, då du altså ikkje ser barnetv om eg forstår deg rett.

    Klårt det er mykje tull og tyll og snakkande skilpadder i barnetv.
    Fantasy for ungar er ikkje alltid like actionprega som fantasy for vaksne, og takk for det. Amerikansk film (og anna film sjølvsagt, men no er det no eingong amerikansk me får servert mest av) inneheld så mykje vald og mord og tragediar at ein skulle tru det var heilt normalt å oppleve at ungane vart kidnappa, at mor vart gruppevaldteken på kjøkenet (nei, forresten, det var noko med å vere naken, det skjer visst ikkje), at folk slåss for livet og at ondskapsfulle fiendar lurer bak kvar busk og parkbenk.

    Røynda inneheld mange andre typar problemstillingar, ofte strevar både vaksne og ungar med nære relasjonar, keisemd, ting dei ikkje får til, ting dei ikkje får lov til og så bortetter.

    Hadde du sett barnetv hadde du sett at slike relevante problemstillingar vert tekne opp. Til dømes den snakkande skilpadda Franklin, eit utmerkt døme på bra barnetv. Sjølv om skilpaddar ikkje kan snakke.

    Og me hadde ikkje hatt vondt av meir slik fantasy for vaksne heller. Det er fint at 300 kan vise stilisert vald med vakre fargar, men det ville også vere fint med fleire filmar som handla om ting folk faktisk strevar med.
    Og snakkande skilpadder er ikkje så verst. Hobbitar og alvar er ikkje så verst dei heller.

    Men om du etterlyser meir vald til ungar, burde du lese litt meir statistikk over kva ungar faktisk ser av vald på tv.

    SvarSlett
  4. En ting er den forkvaklede rødgrønnverdensforestllingen som pakkes på dem gjennom de norskproduserte barnetvprogrammene.

    I den forferdelig julekalenderen fra i fjor, var en av dagsmoralene at "i krig er det ingen vinnere". Hvordan skal det gå med barna når de prakkes på en slik vrangforestilling om hva krig er.


    En annen ting er disse grusomme teaterhøyskolewannabesoppene som introdusere barnetv. Barnetv blir et kvarter med drittprat lenger. Og klager man får man høre " ja, men du erjo ikke barn, du vet jo ikke hva barn liker". Barnetv blir talkshow.

    Når det gjelder eventyrene, innholde jo de de grusomste todelinger i godt og vondt. Barna læres opp til at det er et klart skille her, noe det jo selvfølgelig ikke er. Mer grusomt enn at ulven legger seg ned ved siden av lammet, er vel at OM ulven spiste lammet, så vil fremstilles som OND fordi den spiser maten sin. fyda.

    Men poenget er vel ikke å vise dem vold. Det er vel å la dem få øynene opp for hvordan virkeligheten er.

    SvarSlett
  5. Anonym9:44 a.m.

    hilde: Kven meiner du vann til dømes Irakkrigen då? Sjølvsagt er det ingen som vinn krigar.

    SvarSlett
  6. Kvalme: http://www.fn.no/skole_og_ungdom/ungdomspanel/thomas/iran_time_is_up

    Fascistiske Naut (fn).

    SvarSlett
  7. å si at det er vinnere i krig, er ikke det samme som å si at noen vant en krig. Visst er det vinnere i krig.

    SvarSlett
  8. De fleste som kommenterer her har skjønt det, men ikke du Avil. Du har den helt vanlige, forferdelige tilnærmingen til dette som jeg beskrev. Slevsagt er det ikke arroganse, men det at jeg jeg har veldig RETT som plager deg. Du utsetter barna dine for dette bedrageriet hver dag og har den frekkhet å påstå at det er godt for dem. Det burde også vært åpenbart for deg at jeg faktisk har sett på møkka, siden jeg rent faktisk berskrev det. Jeg sitter dog ikke limt foran skjermen, slik du skryter av å være. Ja, slevsagt etterlyser jeg mer vold, men først og fremst realisme.

    Hvis jeg var deg, Avil (det er jeg heldigvis ikke) så ville jeg ha forandret tilnærmingen til barneoppdragelse, med en gang, før det er for sent...

    Gratulerer, du hører til blant grunnene til at jeg faktisk skrev dette innlegget. Jeg er meget takknemlig for at du velger å komme med sprøytet ditt her. Tusen takk. Takk for at du illustrerte mitt poeng så fabelaktig.

    Du har garantert glemt at du var kalv og du er en typisk sådan okse. Den volden du utsetter ungene dine for er langt verre enn noe av det de kan finne på tv og film.

    SvarSlett
  9. Til Hilde: Ja, jeg føler faktisk at sosialdemokratisk barne-tv er hakket verre enn kapitalitisk, militaristisk barne-TV og det sier ganske mye, når det kommer fra meg. Jeg avskyr begge deler, avskyr hele dritten.

    Til Avil (igjen): Når jeg leser ordene dine føler jeg det faktisk som om jeg faktisk sitter og ser på norsk barne-tv. Det er ganske utrolig...

    SvarSlett
  10. Anonym6:24 a.m.

    Verda er heldigvis større og betre enn folk her inne openbert trur.
    Eg hugsar korleis det var å vere ung og svartsynt, og å tru at alt ein meinte var rett. Heldigvis er verda meir samansett.

    SvarSlett
  11. Hvilken praktfullt nedlatende farsrolle kommentar. Avil. Du imponerer skikkelig i din fordomsfullhet...

    SvarSlett