Flere strøtanker om valget

En tanke som også gjentar seg etter at man har kikket på valgkampen og den fjerde, støttende statsmakts dekning av den er hvor totalt livsfjernt alt er. Det hele har liten eller ingen relevans til det virkelige liv, ikke til samfunnet som det er eller verden slik den bør være.

Mitt parti, Sofademokratene ble nest størst, med rundt 24.6 prosent av stemmene, det høyeste ved Småtingsvalg på åtti år. Nå blir man aldri helt fornøyd før man har flertall, men dette var bra saker. Ap slo oss på målstreken denne gangen. Ved forrige kommunevalg og fylkestingsvalg for to år siden vant vi klart, men interessen er generelt sett enda lavere ved lokalvalg. Vi fikk rundt 900 000 stemmer av 3.54 millioner stemmeberettigede i år. Det er jo slevsagt altfor lite når man vurderer det i forhold til alt skvalderet og svadaen beskrevet over, men som sagt: utviklingen går i riktig retning.

«Valgforskerne» kommer med bortforklaringer som vanlig. De sier at folk holdt seg unna stemmeurnene fordi det ikke eksisterte klare regjeringsalternativer, men det gjelder jo uansett bare en knøttliten del av de 900 000.

Vi 900 000 i Sofademokratene kan gjøre veldig mye for å forandre samfunnet i dramatisk retning til det bedre. La oss være litt moderat og si at bare 50 000 av oss er noenlunde enig om hvilken retning samfunnet bør ta og at det må drastiske forandringer til. Det er en potensielt sett mektig kraft, hvis jeg noensinne har sett en. Veldig mange av Sofademokratenes velgere er blant de mest politisk aktive og radikale mennesker som finnes.

At folk melder seg inn i Venstre etter valget viser hvor mye de har misforstått alt sammen. Det er så på trynet at jeg finner nesten ikke ord.

Karin Andersen, som er den eneste på Småtinget som har tatt fattigdomsproblematikken på alvor og som burde ha vært klappet inn på grunn av det ser ut til å ha kommet inn på et utjevningsmandat, men er fortsatt usikker. Mens talløse drittsekker kom inn lett hadde hun problemer. Dette er slevsagt enda en faktor blant mange som avslører hvordan dette fungerer.

De andre bloggerne er ikke stort bedre enn partiene og etablert media når det gjelder å sette fokus på det som virkelig er galt i verden. Jeg har tidligere nevnt flere ganger hvor galt det er at de skriver for etablert media, som Dassbladet, og finner enda mer grunn til å gjenta det nå. Bloggere, generelt sett fortjener like liten ære som folk flest.

Finnes det noen ære i å delta i bevisst svindel, i et vedvarende bedrag som skal lulle befolkningen ytterligere i søvn?

Det var et retorisk spørsmål.