Jeg er i økende grad lut lei de som hevder
med stjerner i øynene og irritert at «vi har det da bra her i landet».
De vellykkede og etablerte har det bra
økonomisk, men slik er det i hvert eneste land. De mange fattige tynges ned av
det høye omkostningsnivået. Høye priser gjør at fattige i Norge har det minst
like ille som i mange andre verre stilte land. En åpenbar, stadig forsøkt
skjult sannhet er at Norges «rikdom» virker mot de med dårlig råd. Folk går
sultne og blir attpåtil beskyldt for å være snyltere hvis de skulle være så
uheldig og trenge hjelp, enten ved sykdom eller andre omstendigheter. Selv
etter man får økonomisk hjelp blir man tvunget til å snu på skillingen så mange
ganger at man går rundt sulten. Man kan sjelden spise en skikkelig middag og
man må jobbe steinhardt for å ha et liv overhodet. Når venner spør om man vil
bli med ut, så kan man bare glemme det, hvis de ikke spanderer da, og de har
ofte ikke mye penger selv. Sunn mat er også dyrere enn giftig mat og da blir
det til at man må kjøpe den giftige maten, hvis man da har råd til mat
overhodet den uken.
Og hvis man skulle ha en jobb eller skulle
skaffe seg en jobb så er det slett ikke noe som engang nærmer seg sikkerhet.
Man trenger stadig oftere to jobber for å komme opp i minsteinntekt etter
folketrygden. Og den minsteinntekten blir man rett og slett mager av.
Og mange som har en fast, godt lønnet jobb
sliter seg helt ut, så det er heller ikke gitt at de egentlig har det så bra.
I det hele tatt: bare de skikkelig lettlurte
og/eller de i det utvidete propagandadepartementet kan komme med en slik
idiotisk uttalelse som den i hermetegn øverst.
