Den skitne krigen

Det norske luftforsvaret (angrepet) misliker at en sivilist som er kritisk til NATOs krigføring i Afghanistan har kontroll over nettsiden luftforsvaret.no og klager saken inn for domeneklagenemda. Når man klikker på luftforsvaret.no blir man videreformidlet til sidene til Norges Kommunistiske Parti og det norske media kaller «kommunistisk propaganda», blant annet om den aggressive krigen angrepsalliansen NATO fører i Afghanistan. Her står det blant annet:

«Det er en skam at den Rød-Grønne regjeringen fører krig mot et fattig folk for å sikre USAs økonomiske og militære interesser. Norske soldater bidrar ikke til at folket i Afghanistan skal kunne leve i fred og selvstendighet. Den påståtte kamp mot terrorisme er rettet mot krefter som USA selv bygget opp mot Sovjet og for å holde militærbaser i Mellom-Østen.»

Dette er slevsagt ikke propaganda, men en del av den større sannheten som sjelden kommer norsk offentlighet for øret. Når man går inn på luftforsvarets egentlige sider derimot får man den sedvanlige retusjerte versjonen, får man propagandaen.


Jeg bruker ikke ordet «obskøn» ofte, fordi det i mine øyne så ofte blir misbrukt, som oftest i forbindelse med den ene eller andre uvanlige seksuelle aktiviteten, men «mottakelsen» de åtte drepte britiske soldatene fikk i går når de vendte tilbake til hjemlandet fra Afghanistan i kister er i sannhet obskøn, i den egentlige betydningen av ordet.

Militarisme, i seg selv og generelt sett, og støtten den har blant folk flest er en av mange aspekter av nasjonalisme, er ille nok i seg selv, men vestlige soldater som kriger og slakter og myrder i Afghanistan? Kom igjen da.

Storbritannia er, som norge en del av den aggressive angrepsalliansen NATO, en som har kjempet tre kriger og invadert to land uten provokasjon og noe som engang ligner en god grunn de siste ti årene, og forårsaket massiv lidelse.

Mange grunner har blitt fremlagt for å rettferdiggjøre dette, alle vaskeekte tullprat. «Vi» invaderte disse landene for å forsvare «oss». Vi gjorde det for å hjelpe befolkningen i de landene vi invaderte. Vi bombet dem tilbake til steinalderen for å hjelpe dem. Som vanlig så kollapser all logikk i møte med militaristisk propaganda.

De sier at vi skal støtte «våre» soldater fordi de kriger for oss. Lederne, krigshisserne i alle land sier det. Slik et passende argument.

Hvorfor skal vi støtte dem? Hvorfor skal vi støtte disse villige redskapene for militarisme og tyranni?

Det er naturlig at soldatenes slektninger sørger, antar jeg, selv om det ikke finnes noen god grunn for den stoltheten de snakket så villig om på britisk TV i går.

Men dette veldig offentlige sirkuset vi ser her er så visst sykt, er så visst obskønt, og så veldig, veldig vanlig.

Som vanlig så er den moderne verden snudd ned/opp og totalt forvrengt, bortenfor alt som engang ligner menneskelig og menneskelighet.

Den skitne krigen dreier seg ikke bare om å blåse uskyldige barn og lidende i filler, men er like mye en krig om vår menneskelighet, om at vi så enkelt lar oss lure av et iskaldt bedrag beregnet på å frata oss enhver selvstendig tanke. Krigen i Afghanistan foregår like mye her, i våre hjerter og tanker.