Internettstemning

  Jeg sitter her i en stol, foran en skjerm, og besøker verden. Jeg snakker med mennesker på andre kontinenter, besøker fjerne byer og land.

  Det er en dårlig erstatning for å reise i virkeligheten, men likevel fylt med stemning. Til tross for min erklærte mistro og avsky for avansert teknologi er det umulig å ikke bli grepet noe slikt. Man møter folk man aldri ville hatt mulighet til å treffe ellers, og for de av oss som har vår menneskelighet i behold, til tross for umenneskeliggjøringen som hersker i dagens samfunn er det ekstra stort. Vi blir oppmuntret til å Reise og møte i levende live de folkene vi har møtt i et ganske så kunstig miljø.

  Det blir ekte, eller kan bli ekte hvis vi gjøre det til det, hvis vi i sannhet gjør det til en del av den virkelige verden og ikke omvendt.

  Internett kan aldri og bør aldri bli det viktigste delen av vårt liv, men det kan komplettere det, øke den gleden vi opplever av å puste i virkelig luft, tråkke på ekte mark og være sammen med folk av ekte kjøtt og blod som føler hjertet hamre i brystet. Det ble noe spesielt på grunn av det ble et møtested for frihet og fri utveksling av tanker. De som bestemmer ønsket det ikke. Det vokste fram på tross av dem, på tross av alle deres ønsker.

  Så, ja, det ble noe verdifullt.