Den sjette juli ble min internett-tilgang delvis begrenset. Saksnummer: xx-xxxxx
Det klager jeg nå på, både på avgjørelsen om begrensning og den påfølgende korrespondansen. Jeg ønsker en beklagelse og en forsikring om at det aldri vil skje igjen. Og at vedkommende som tok avgjørelsen om begrensning får sparken eller en alvorlig reprimande. Det går ikke an å behandle folk på en sånn måte. At hun eller han eller de gjennomgår et kurs i alminnelig folkeskikk vil også være en fordel.
Grunnen til at jeg har ventet så lenge er jeg ville roe meg ned først.
Det hele hadde fra første stund et preg av å være en slags Kafka-prosess. Jeg ble fortalt at min tilgang hadde blitt begrenset, men fikk bare en vag begrunnelse for det og ble heller ikke gitt klar beskjed om at det var midlertidig. Jeg kunne ha virus eller jeg ble beskyldt for å spamme eller begge deler. Logisk nok gikk jeg da ut fra at jeg hadde virus, siden jeg så nærmest helt bort fra spamming, noe som førte til at jeg i flere dager bekymret meg for at jeg hadde fått virus på maskinen, og jeg så for meg alt jeg kanskje måtte gjøre for å bli kvitt det.
Da jeg endelig, etter betydelig brevveksling frem og tilbake endelig fikk detaljert beskjed om årsaken ble jeg nesten målløs. En slik bagatell, og et enkeltstående tilfelle, uten at advarsel blir gitt først??? Det er nesten helt utrolig at det er mulig.
Som beskrevet tidlig av meg: Definisjonen dere opererer med som spamming må være den snevreste på markedet. Det er ikke, slett ikke spam når en idiot trykker en gang på spam-knappen på yahoo mail og en gjeng idioter hos Telenor får en anledning til å terrorisere en nærmest sakløs kunde. Hvis det hadde skjedd et titalls ganger over flere dager eller uker, så kan det karakteriseres som spam. Definisjonen på spam er masseutsendelse av mail til folk som ikke har bedt om det. Denne personen har jeg utvekslet mail med i årevis, før hun plutselig og uten varsel bestemte seg for å trykke på den før nevnte spam-knappen. Oversettelse: jeg handlet i god tro.
Med andre ord: både reaksjonen og prosessen i etterkant er fullstendig bak mål, bortenfor all sunn fornuft og som sagt en terrorisering av en nærmest sakløs og lamslått kunde.
Nei, jeg har absolutt ingen forståelse for en slik oppførsel og det bør ikke dere ha heller. Feilen ligger utelukkende på deres side og ikke på min. Jeg anser det som et tindrende klart kontraktbrudd fra deres side. Det får meg ikke til å si opp som kunde umiddelbart, men hver gang slike og lignende ting skjer får man stadig mindre lyst til å være Telenor kunde.
Jeg har ikke særlig store forhåpninger om at dere vil rette på dette graverende forholdet, men jeg ville bare fortelle dere akkurat hva jeg synes. Dere bør så visst ta min klage til følge og til ettertanke.
Dere bør også vite at hvis dere NOK EN GANG refererer til kundebetingelsene i svaret på denne høyst berettigede klagen så vil det ikke imponere meg. Det står ingenting i kundebetingelsene som forsvarer begrensningen eller den generelt dårlige behandlingen jeg har fått, ikke i nærheten en gang.
NB: hvis dere synes denne mailen er krast skrevet, så skulle dere ha sett hva jeg skrev først.
Amos Keppler
Dypt misfornøyd Telenor kunde
onsdag, juli 21, 2010
Klage til Telenor
Etiketter:
fornuft,
fryktens politikk,
kunstig norsk,
kvalme,
maktens bøller,
mobbing,
Støtende,
Telenor
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar