Uten Grenser

Melding fra Ship-to-Gaza-Norway

2011-06-22T13:15:00.000-07:00

Fredag 24. juni kl 12.20 reiser 7 norske passasjerer fra Gardermoen for å slutte seg til Freedom Flotilla II og ca 300-350 andre aktivister som representerer mellom 25 - 30 nasjoner. Samme dag arrangerer STGN pressekonferanse på SAS Radisson Blu Airport Hotel kl 10.00. Det vil bli sendt ut presseinvitasjon med kopi til dere - presseinvitasjonen må dere gjerne sende til lokale medier, og særlig til medier på steder som har båtpassasjerer.

Israel har som kjent vært tydelig på at de vil stoppe båtkonvoien. På bakgrunn av reaksjoner og uttalelser etter fjorårets angrep på flotillaen, har STGN bedt norske myndigheter om å ta avstand fra de varslede aksjoner fra Israel med oppfordring om å opptre i samsvar med folkerettslige forpliktelser. Vi har også uttrykt at vi forventer at norske myndigheter overleverer en slik protest nå og ikke som et resultat av at norske passasjerer eventuelt blir skadet eller forulempet på grunn av aksjoner fra israelske myndigheter.

Båtkonvoien går mot Gaza i neste uke. Da er det viktig at det blir arrangert markeringer og demonstrasjoner til støtte for Freedom Flotilla II. I Bergen er det annonsert stor støttemarkering den 27. juni; også i Oslo er det varslet demonstrasjon utenfor Stortinget og den israelske ambassaden - enten 28. eller 29. juni. Vi regner med at det vil være flere markeringer i andre deler av landet - det hadde vært fint om dere melder inn dette og annet til oss slik at vi kan legge dette ut på nettsida vår.

STGN har fortsatt behov for penger. Vi ber dere bruke situasjonen nå for å samle inn penger, selge lodd i kunstlotteriet og ellers skape blest om båtkonvoien.

Det vil også bli opprettet et pressesenter på Palestinahuset, der vi vil informere fortløpende om hva som skjer på og med båtkonvoien.

NAV i et nøtteskall

2010-12-14T18:54:00.000-08:00

Det er mange ting galt med NAV, men en ting går igjen hele tiden, som en tykk rød tråd, en fellesnevner:

Folk på NAV er små mennesker og de ønsker at alle andre også skal være det.

Med andre ord, det er både en systemfeil og feil med de ansatte der.

Når man hører historier som dem fortalt av tannlegeassistentene og deres mer enn rettmessige krav etter kvikksølvforgiftning blir man ikke lenger det minste overrasket. Slike uhyrlige beretninger bekrefter bare det man allerede vet.

Og det at regjeringen nå skal sørge for at trygdede skal få enda mindre å rutte med passer også inn i bildet.

Dette er ikke et spørsmål om penger eller midler, ikke egentlig, men en generell ondskapsfull holdning mot syke og dårlig stilte mennesker. De blir fortalt, mer eller mindre rett ut, at "de skal ikke få snylte på fellesskapets midler". Du skal jobbe deg til døde, jobbe uansett hvor syk du er.

Jeg utfordrer igjen polikere og økonomiprofessorer som maser om at syke menneskers arbeidsevne er for dårlig å leve ett - 1 - år på minstesats. Hvis de fortsetter lever etter det året så kan vi snakkes.

Det er Kristin Clemet & co, regjeringen og alle som vil ødelegge syke og dårlig stilte mennesker ytterligere som fortjener forakt, ikke de som de ønsker å ødelegge.

Klage til Telenor

2010-07-21T15:26:00.000-07:00

Den sjette juli ble min internett-tilgang delvis begrenset. Saksnummer: xx-xxxxx

Det klager jeg nå på, både på avgjørelsen om begrensning og den påfølgende korrespondansen. Jeg ønsker en beklagelse og en forsikring om at det aldri vil skje igjen. Og at vedkommende som tok avgjørelsen om begrensning får sparken eller en alvorlig reprimande. Det går ikke an å behandle folk på en sånn måte. At hun eller han eller de gjennomgår et kurs i alminnelig folkeskikk vil også være en fordel.

Grunnen til at jeg har ventet så lenge er jeg ville roe meg ned først.

Det hele hadde fra første stund et preg av å være en slags Kafka-prosess. Jeg ble fortalt at min tilgang hadde blitt begrenset, men fikk bare en vag begrunnelse for det og ble heller ikke gitt klar beskjed om at det var midlertidig. Jeg kunne ha virus eller jeg ble beskyldt for å spamme eller begge deler. Logisk nok gikk jeg da ut fra at jeg hadde virus, siden jeg så nærmest helt bort fra spamming, noe som førte til at jeg i flere dager bekymret meg for at jeg hadde fått virus på maskinen, og jeg så for meg alt jeg kanskje måtte gjøre for å bli kvitt det.

Da jeg endelig, etter betydelig brevveksling frem og tilbake endelig fikk detaljert beskjed om årsaken ble jeg nesten målløs. En slik bagatell, og et enkeltstående tilfelle, uten at advarsel blir gitt først??? Det er nesten helt utrolig at det er mulig.

Som beskrevet tidlig av meg: Definisjonen dere opererer med som spamming må være den snevreste på markedet. Det er ikke, slett ikke spam når en idiot trykker en gang på spam-knappen på yahoo mail og en gjeng idioter hos Telenor får en anledning til å terrorisere en nærmest sakløs kunde. Hvis det hadde skjedd et titalls ganger over flere dager eller uker, så kan det karakteriseres som spam. Definisjonen på spam er masseutsendelse av mail til folk som ikke har bedt om det. Denne personen har jeg utvekslet mail med i årevis, før hun plutselig og uten varsel bestemte seg for å trykke på den før nevnte spam-knappen. Oversettelse: jeg handlet i god tro.

Med andre ord: både reaksjonen og prosessen i etterkant er fullstendig bak mål, bortenfor all sunn fornuft og som sagt en terrorisering av en nærmest sakløs og lamslått kunde.

Nei, jeg har absolutt ingen forståelse for en slik oppførsel og det bør ikke dere ha heller. Feilen ligger utelukkende på deres side og ikke på min. Jeg anser det som et tindrende klart kontraktbrudd fra deres side. Det får meg ikke til å si opp som kunde umiddelbart, men hver gang slike og lignende ting skjer får man stadig mindre lyst til å være Telenor kunde.

Jeg har ikke særlig store forhåpninger om at dere vil rette på dette graverende forholdet, men jeg ville bare fortelle dere akkurat hva jeg synes. Dere bør så visst ta min klage til følge og til ettertanke.

Dere bør også vite at hvis dere NOK EN GANG refererer til kundebetingelsene i svaret på denne høyst berettigede klagen så vil det ikke imponere meg. Det står ingenting i kundebetingelsene som forsvarer begrensningen eller den generelt dårlige behandlingen jeg har fått, ikke i nærheten en gang.

NB: hvis dere synes denne mailen er krast skrevet, så skulle dere ha sett hva jeg skrev først.

Amos Keppler
Dypt misfornøyd Telenor kunde

Norsk båt til Palestina

2010-06-15T08:05:00.001-07:00

Mandag 21. juni kommer Espen Goffeng, mannskap på Gaza-båten "Mavi Marmara", til Bergen for å fortelle om det israelske angrepet på nødhjelpsbåtene og for å være med å under oppstarten av en lokalkomite i Bergen for å bidra til å få sendt en norsk båt til Gaza.

Mange har reagert med vantro mot Israels overgrep mot solidaritetsaktivister som ville bidra til livsnødvendige hjelpemidler til befolkningen i Gaza. Nok en gang ser vi at en aggressiv Israelsk militærmakt settes inn for å opprettholde blokaden, og ignorerer fullstendig internasjonale forpliktelser og folkeretten.

Over hele verden fordømmes angrepene og drap av sivile aktivister. Over hele verden ser en at den politikken Israel fører bidrar til fortsatt krig i området, samtidig som palestinerne er fratatt muligheter for å styre sine egne liv og bygge sitt samfunn. I dag er det store humanitære lidelser i Gaza.

Israel må presses av det internasjonale samfunn til å stoppe denne forbryterske politikken mot palestinere og mot internasjonalt solidaritetsarbeid. I Bergen er det nå tatt initiativ til en lokalkomite som vil bidra til å sende en norsk båt til Gaza. Mange internasjonale konvoier kan være et viktig bidrag til at Israel ikke finner det mulig å fortsette sin overgrep mot det palestinske folk.

I Bergen vil vi arbeide for å samle inn penger til en norsk båt som en del av en internasjonal konvoi. Vi vil også bidra til informasjon om deltakelse i konvoien.

Dag: mandag 21. juni
Tid: kl. 18.00
Sted: Møterommet "Sydneshaugen", 2. etg i Folkets Hus, Håkonsgaten 3

Statsdrevet korrupsjon slår til igjen

2010-04-26T23:47:00.000-07:00

Generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund går i kjent stil ut mot Petter Northug fordi han spiller poker offentlig.

Igjen får vi et eksempel på heksejakten norske pokerspillere er utsatt for.

Som Andersen selv innrømmer: han går ut mot Northug fordi Idrettsforbundet får store deler av inntekten sin fra Norsk Tipping.

Her får vi igjen demonstrert på en glimrende måte den statsdrevne korrupsjonen i norge, en som foregår i full offentlighet, med støtte fra lovverket og embetsverket og rettsapparatet.

Den norske stat har lenge ved hjelp av sine bøller i politiet og Lotteritilsynet ført en krig mot norske pokerspillere. Unnskyldningen, påskuddet er at de vil beskytte pokerspillerne mot de store stygge internasjonale spillselskapene. Dette er slevsagt bare sludder. De vil beskytte sin melkeku Norsk Tipping, et elendig spillselskap, som har et langt dårligere tilbud til alle spillere enn de fantastisk dyktige internasjonale selskapene.

Den norske stat vil ikke beskytte pokerspillerne. Den vil utrydde dem, skremme dem fra å gjøre noe de brenner for.

Fra 1. juni, så vidt jeg forstår blir det ulovlig for norske banker å overføre penger til utenlandske spillesteder. Formyndersamfunnet og den nevnte råttenskapen slår ut i full blomst.

Dette er en av de største skandalene i norge i moderne tid. Et gjennomkorrupt statsapparat begår grove overgrep mot rundt 200 000 mennesker og får holde på bortimot uten betydelig motstand.

Den fjerde, støttende statsmakt i norge bedriver slevsagt ingen kritisk journalistikk i denne sammenheng heller.

Jeg føler avsky.

Her kan du lese alt om den stadig mer horrible utviklingen mot den komplette statsdrevne korrupsjonen og mobbingen:

Overgrep

Prioriteringer i et sinnssykt samfunn (V)

En gledens dag (II)

Hvis du ikke spiller så vinner du ikke

Gjenbrukt antipoker propaganda

Det norske pokerforbudet (II)

En moderne heksejakt

Det norske pokerforbudet (I)

Grisen

Åpenbare sannheter skult og avvist

2010-04-19T12:32:00.000-07:00

I tillegg til det faktum at menneskene og menneskenes samfunn ikke hersker over naturen, så har askeskyen fra den Islandske vulkanen illustrert to andre saker på en glimrende måte:

1. Hvor utrolig idiotisk og livsfiendtlig det er å legge ned lokalsykehus og «satse» på gigantiske sentrale enheter. Å høre de som bestemmer skryte over fordelene med å sentralisere noe som helst blir bare enda mer vanvittig tale i lys av det som har skjedd de siste dagene. Man burde øke antallet lokale sykehus dramatisk, ikke legge dem ned. Helsestasjoner, i enhver form, som alt annet livsviktig bør være der folk er, ikke tvinge folk til å reise land og strand rundt for å komme dit. Jeg kjenner argumentene til byråkratene og blyantspisserne ut og inn, og de holder ikke vann. Med det samme man prioriterer mennesker, og deres liv og helse, i stedet for penger og innflytelse så blir alt veldig, veldig tydelig.

2. Det ekstreme behovet for satsing på toget. Lyntog burde allerede ha vært i rutetrafikk mellom alle større byer. Det burde ikke ha vært flytrafikk i Skandinavia eller på det Europeiske kontinent overhodet, eller noe kontinent, bare mellom kontinentene. Ikke på grunn av askeskyer, men på grunn av sterke miljøvernhensyn. I vår har vi også vært vitne til hvor håpløst utdatert jernbanen i Norge er. Selv daglig trafikk blir vanskelig når utstyr som skulle vært fornyet for ti, tjue år siden rett og slett faller fra hverandre. Man får nok en gang demonstrert hvor kortsiktig politikerne tenker, hvilken mangel på visjoner som dominerer både i regjeringskorridorene og på stortinget.

3. Men dette blir likevel bare to områder blant mange der dette konstant blir demonstrert. Det som trengs er en total ny tankegang, og totalt annerledes prioriteringer i forhold til i dag. Man griper seg stadig i å lure på om de høyt på strå ikke ønsker å gjøre noe eller om de rett og slett er så håpløst dumme som de fremstår. Det som etter hvert har gått opp for meg er at begge deler er riktig. De i maktapparatet mangler fantasi og skaperevne til å gjøre det som trengs og de og systemet som de støtter og som støtter dem har intet ønske om sanne forandringer. Alt er bare veldig galt, og det blir stadig verre. Her trengs det dyptgripende systemforandringer, men også en helt annen mennesketype i førersetet.

4. Når man ser og opplever disse folkene på TV og i media, og når man ser hvor kritikkløst folk ansatt i media behandler dem, så blir man bare sittende og riste på hodet.

Noen av mange nyord i disse dager: «askefast», «askestengt» og «askekrise»...

Kritikerstanden

2010-03-21T09:31:00.000-07:00

«Nå smeller Kate Mosse enda en struttende pose med spenningskarameller i bordet, nok til at man kan sutte vellystig på dem over nesten 700 sider. De er velsmakende hele veien.»

Per Haddal, Aftenposten for et par år siden om Gravkammer av Kate Mosse

Jeg har lenge hatt «mistanke om» at kritikerne av film og bøker og musikk og kunst generelt sett er virkelighetsfjerne, ikke har bakkekontakt, ikke har helt skikkelig kontakt med det virkelige liv. Dette er enda en ting som bekrefter det.

Hvem er det som snakker slik eller skriver på den måten? Ikke noen som ønsker å gå i dybden av noe som helst i hvert fall. Det gir uttrykket «blomstrende språk» en helt ny mening. Serverer han virkelig dette helt uten selvironi? Når man leser hans korte, grunne anmeldelse blir svaret helt klart ja. Jeg har lenge hevdet det åpenbare: at kritikerne er kulturverdenens parasitter, at de ikke bidrar til noe som helst når gjelder folks forståelse av et gitt stykke kunst eller av noe som helst. Men det er nok atskillig verre enn som så.

Jeg kan dog ikke hevde at jeg aldri har hatt nytte av dem. Når de rakker ned på en gitt film for eksempel så går jeg sporenstreks og ser den, også når jeg på forhånd nærmest har avskrevet den, og nærmest uten unntak, gjennom 35 år med intens kinogåing har filmen vært kjempegod.

Bør kunstkritikere være en utdøende rase? Så absolutt!

Dette i all korthet.

En sann filmelsker kommenterer Terminator Salvation

Hvorfor skole?

2010-02-08T11:45:00.000-08:00

SV ønsker å fjerne leksene i skolen.

Endelig, etter mange år med fjas kommer et godt forslag, et godt første skritt i «skolepolitikken».

Det er ille nok å måtte bruke en så stor del av livet sitt på skolen, om man ikke skal måtte bruke det som måtte være av fritiden også. Sannheten er at skolen ødelegger barna, at selve eksistensen av skolen ødelegger dem, tilpasser dem til et voksent liv uten selvstendighet og frihet.

For min egen del kan jeg si at ved å avvise skolen og alt dens vesen lærte jeg å bli et selvstendig og oppegående menneske. Som George Bernard Shaw sa det:

«My schooling did me a great deal of harm and no good whatever; it was simply dragging a child's soul through the dirt».

Elevene skal liksom tilegne seg ferdigheter der, men hvilke ferdigheter snakker vi om her? For alle som vil være ærlig når det gjelder dette åpenbare faktum, så dreier disse ferdighetene seg først og fremst om å tekkes læreren, å tekkes han eller henne, å pisse vedkommende mest mulig oppover ryggen. Det er de lydige og oppmerksomme som lykkes, Intelligens og kreativitet og selvstendig tankegang og oppførsel tillegges liten vekt, og fremstilles helst som et problem. Man lærer en masse unyttig og også en masse direkte ødeleggende informasjon.

Man lærer den falske historien, seierherrens historie, om hvor viktig og riktig religionen er, om hvor essensielt det er å adlyde autoriteter, om Orden Muss Sein, kort og godt. Man lærer å bli en God Borger, et nyttig tannhjul i det store tannhjulet.

Man blir tvangsforet samfunnet kunstige syn på naturen, som noe som skal brukes og kastes. Det direkte ukritiske synet på vitenskapen og den avanserte teknologien som noe godt og riktig gjør den oppvoksende generasjon enda verre enn dem før den når det gjelder likegyldighet til naturødeleggelse.

I det hele tatt: jeg kan ikke finne noe som er riktig med skolen…

Når det gjelder lekser så var det bare ryggpisserne som gjorde dem. Vi andre prioriterte å leve istedenfor. Det er ille nok å tilbringe store deler av dagen på skolen om ikke fritiden skal ødelegges også.

Det man burde ha gjort med barn, med de som vokser opp er å lære dem å tenke selv. Ethvert samfunn med en berettiget grunn til å være stolt av seg selv bør ikke bare godta annerledes tankegang og vill skapertrang, men oppmuntre det.

Og dette burde slevsagt vært en selvfølge!

Robert Lindner, som skrev «Rebel without a cause» sa at skolen er et utmerket sted for å produsere roboter. Etter min mening er det en veldig forsiktig måte å si det på.

Må ha, bare må ha

2010-02-08T09:46:00.000-08:00

I en helt utrolig ensidig og virkelighetsfjern «artikkel» i Dassbladet i dag formidler de det utrolige synet at «barn bør få mobiltelefon så tidlig som mulig».

Man ser mange industri- og kapitalvennlige artikler i den fjerde, støttende statsmakt, men dette er langt nedenfor selv Dassbladets vanlige lavmål.

Svaret på det «spørsmålet» man stiller og altså selv gir sitt eget svar på burde vært åpenbart, i hvert fall i en fornuftig verden:

ALDRI!

Man bør aldri kjøpe mobiltelefon, verken til seg selv eller andre, og i hvert fall ikke til barn. Det er faktisk en meget stor sannsynlighet for at mobiltelefonen vil drepe deg. Uavhengige undersøkelser har slått fast, helt fra starten at mobilbruk er skadelig, at det fører til hjernesvulst, at det er som å stikke hodet inn i en mikrobølgeovn. Og jo tidligere man begynner å bruke mobil, jo større er risikoen. Bare de talløse undersøkelsene betalt av industrien sier at mobilbruk er ufarlig.

Man ser ingenting av dette i Dassbladets artikkel, ikke en antydning en gang. Det er en henvisning til trygg-bruk dagen, men dette dreier seg om å lære barn og foreldre til å beskytte seg mot «farene på Internett», noe som bare er sludder, da det ikke finnes større farer på Internett, verken for barn eller voksne. Det er simpelthen bare mer propaganda.

Viktige momenter er fullstendig fraværende, også at eksplosjonen i mobilbruk representerer enda en dramatisk utvikling av det livsødeleggende forbrukersamfunnet.

Jeg er så glad for at Dassbladet ligger i grøften, også økonomisk (ikke bare når det gjelder integritet og journalistisk dyktighet) og sannsynligvis aldri klarer å krabbe seg opp igjen.

Det avskyelige samfunn (I)

2010-01-22T22:53:00.000-08:00

Fra 1. mars må alle vi som er langtidssykemeldte og kronisk syke levere egenmelding hver fjortende dag. Dette er enda en handling, en forordning som stinker av mistenkeliggjøring og avsky for syke mennesker. Det har vært en del av det i det siste, med den ene etter den andre av politikere, professorer og næringsdrivende, rike og vellykkede mennesker som står frem med sin eder og galle mot oss svindlere.

Å kalle dette meningsløst og avskyelig blir bare forbokstavene.

Syketrygden er for dyr, blir det sagt. For mange er syke. Løsningen? Folk som er for syke til å jobbe må jobbe. Det blir sagt at det er for lett å sykemelde seg, en påstand som er så latterlig at de som sier det enten ikke skjønner hva de snakker om eller rett og slett gir blaffen.

Samtidig kommer også nyheten om at regjeringen «vurderer» høyere egenandel hos legen, en egenandel som burde ha vært fullstendig fraværende for de med dårlig råd.

I en uformell ringerunde gjort for en tid tilbake kom det fram at seksti prosent av stortingsrepresentantene mente at for mange er sykmeldt. Etablert media flommer over av lignende artikler og kommentarer. Det blir gjentatt, hamret inn at «nordmenns arbeidsmoral» (hva nå det enn er) er dårlig. Dette til tross for at nøkterne tall tilsier at det ikke er flere sykmeldt i dag enn på syttitallet. Igjen ser vi hvordan et etablerte samfunns propaganda fordreier virkeligheten.

For min del kan jeg si at jeg ikke engang kjente til dette med egenmeldingen, og jeg følger med. Andre jeg kjenner, i lignende situasjon som meg selv kjente heller ikke til det. hvilket skulle tilsi at de på toppen ikke akkurat har kringkastet nyheten. Heldigvis var det minst 20 000 mennesker som har dannet en protestgruppe (avskygruppe) på Facebook mot dette nye angrepet på syke mennesker.

Jeg liker ikke Facebook noe særlig, men i dette ene tilfellet må man si at den blir brukt til noe riktig, noe veldig riktig, en himmelropende protest mot nok en omdreining mot et dypt urettferdig og avskyelig system.

Er jeg sint, sier du? Ja, det kan du banne på at jeg er. Jeg er enda sintere enn før. Det blir stadig flere og sterkere grunner til å bli sint og forbli det, permanent.

Jeg spør hvor lenge vi skal finne oss i å leve i et grunnleggende urettferdig samfunn, ett som bare blir verre og verre og verre. Jeg kan ærlig talt si at jeg føler avsky over folkene i regjeringen og alle disse andre som til stadighet angriper syke. Man må simpelthen spørre om regjeringsmedlemmene og disse andre er mennesker. De oppfører seg i hvert fall ikke som om de er det.

Andre artikler om samme og lignende tema på Uten Grenser:

Fungerer

Alle tings latskap

Ryddefolket

Økt fattigdom

Forslag til nye typer polikere

Samfunnet stjeler år fra fattige

Et variert og godt liv

Livsfjerne og ekstra fjerne polikere

Folk i norge sulter

Respekt

Uprovosert

2009-12-14T23:05:00.000-08:00

Når TV2 hadde et innslag der de ikke klarte å oversette et enkelt engelsk ord riktig engang så er det et typisk eksempel på at etterretteligheten til norsk etablert media ikke er noe bedre enn hos deres utenlandske kollegaer.

Når de skulle oversette teksten fra websiden til gruppen Never Trust a Cop oversatte de «pawn» med reker. Pawn betyr brikke (i spillet), en bonde i sjakk. Prawn betyr reker.

Dette er teksten som TV2 oversatte:

Don’t get turned into a pawn

We have made our decision already. We will not act as pawns to be sacrificed, as a disgusted, but stranded demonstration, only for a few can chief negotiators, pointing to 50.000 bored demonstrators, could present half a percentage point more of carbon reduction. We want to get active ourselves.

Feilen er fortsatt ikke rettet på TV2s Websider, men jeg tok et skjermbilde for sikkerhets skyld (bildet nedenfor).

Denne ene feilen alene er jo ikke det aller verste. Det er det all propagandaen formidlet av TV2, VG, Dassbladet, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Aftenposten og NRK osv som er.

Et ord er ofte gjentatt blant de modige demonstrantene i København i disse dager: Uprovosert. Etablert medias «rapportering» fra Københavns gater og politiets uttalelser om politiets brutale aksjoner mot demonstrantene er avslørt som de sedvanlige løgnene og bedraget det er.

Demonstrantene er brutalisert og umenneskeliggjort på alle tenkelig og utenkelige måter, tvunget som de er til å sitte på asfalten eller brosteinen eller fortauet i timevis, forhindret fra å pisse og drite, og til slutt pisse og drite på seg selv, fengslet i tolv timer i bur, hvor selv de syke ikke ble hjulpet og mer til, og så er det demonstrantene som blir fremholdt som voldelige.

Det er det samme mønsteret som vi pleier å se når folk samles for å protestere mot urettferdighet og makt. Du blir fortalt gang på gang at det er en pris å betale hvis du ønsker å ta i bruk den retten (sarkasme) du har til å protestere. Du blir fortalt at hvis du er ulydig mot herrefolket på toppen av pyramiden vil du bli slått gul og blå. De vil denge løs på deg med klubber, brekke ribbeina dine and få deg til å angre på at du noen gang ble født. Alt dette mens en fullstendig bortreist befolkning kjøper løgnen og bedraget de er tvangsforet gjennom etablert media og offisielle kanaler uten å engang prøve å utøve selvstendig tankegang og handling.

"I'm outraged at this treatment of legitimate protesters & the media's distorted reporting of it." Maude Barlow protester Copenhagen

"Suddenly, an unprovoked and very military-style police action took place." - Maude Barlow protester in Copenhagen

"Why just criminalise protesters, when you can dehumanise them too?” Helga Matthiassen - protester Copenhagen

Andre, også nøytrale observatører og selv «prominente borgere» rapporterer at de måtte søke ly i restauranter og praktisk talt overalt fra politibetjenter «som angrep alle».

Jeg har lest uavhengige nyhetsrapporter i enda større grad enn jeg vanligvis gjør de siste dagene, og også snakket med folk som er tilstede i den kokende kjelen kalt København. Alle sammen formidler et totalt forskjellig bilde fra det vi er foret gjennom offisielle, forræderske kanaler og deres løgnaktige, bedritne medarbeidere.

Danmark har nylig, som så mange andre nasjoner utvidet politiets rett til å bryte opp protester, til å rent faktisk gjøre nøyaktig som det måtte passe dem. Situasjonen for folk som ønsker å tenke og handle selvstendig har gått fra galt til verre.

Politiet har ikke drept noen ennå, som de har gjort så mange ganger før, men de har, med vitende og vilje traumatisert talløse mennesker, og forsikret seg om at mange aldri mer vil ønske å dra ut i gatene for å protestere.

Heldigvis så finnes det fortsatt folk som kan takle selv slik en umenneskelig behandling og gå ut der og be om mer. Det er en trøst i dette bleke, undertrykkende samfunnet.

Er politifolk mennesker? Ja, den mest skremmende tanken av alle er at de er det, og fortsatt er i stand til å oppføre seg slik de gjør.

Til sist, men ikke minst er det viktig å huske på at dette handler ikke om og bør ikke handle om politiet, om Gestapo. Man bør alltid ha på minnet at de «bare» er de ivrige tjenerne til pyramidene og folk på toppen der, til et samfunn for lengst berøvet rasjonell tankegang og grunnleggende menneskelighet.

Andre artikler om samme og lignende tema på Uten Grenser:

Sinnssykt

Tenneskjærende innrømmelser (Genova 2001)

Slaget om Gøteborg

Ingen fred uten rettferdighet

Voldelig politi herjer i Oslo sentrum

Vold

Militarismen og politi - den uniformerte trussel

1984

Den fjerde statsmakt

Vaktbikkjer

Utfordret

Mennesker forbudt

Justismord og feil siktelse en masse

Egenverdi

Mer kvalmt fra politikerhold

2009-11-04T20:15:00.000-08:00

Det er bare ett ord som passer for Helga Pedersens forsvar for datalagringsdirektivet: kvalmende. «Pedofilitrusselen» blir enda en gang brukt som unnskyldning for å innføre undertrykkende lover.

Akkurat som jeg blir redd når Redd Barna kjører sin antifrihet og sensurkampanje i forbindelser som disse går det iskaldt nedover ryggen på meg når politikere med sin undertrykkende agenda forsvarer stadig mer undertrykkende lover. Spesielt når de skyver barn foran seg på denne måten blir man skikkelig kvalm.

Slik det så ofte er så har Datalagringsdirektivet ingenting med beskyttelse mot pedofile eller «terrorister» å gjøre. Det er simpelthen enda en unnskyldning, et påskudd for maktkåte politikere til å innføre enda mer tyranni.

Jeg blir skikkelig forbannet hver gang folk som Helga står fram med dette pisset. La henne få det i retur. La henne få det midt i trynet, der det hører hjemme.

Andre artikler om samme emne på Uten Grenser:

Enda en oppblåst ballong stukket hull på

En farlig mann

Datalagringsdirektivet

1984

Mer propaganda om «terrorisme» fra myndighetene

2009-10-28T14:10:00.000-07:00

Jeg er alltid skeptisk hver eneste gang det kommer nye opplysninger om såkalt terrorisme fra myndigheter og deres lydige hunder, den etablerte pressen, fordi jeg får bekreftet det erfaringen har vist nokså lenge: det etablerte samfunn har funnet på hele terroristbegrepet for å lettere beholde kontrollen over folk. Så lenge folk er redde er de enda lettere å holde i sjakk.

De siste døgnene har det kommet to saker begge illustrerer dette glimrende. En gjeng fanatiske muslimer skal ha planlagt å komme helt fra Chicago i USA for å drepe folk i Danmark på grunn av de såkalte Muhammedtegningene.

Jeg tror ikke på det. Jeg er overbevist om at det bare er mer propaganda fra vestlige myndigheters side for å fyre oppunder «terroristfaren». Myndighetene lyver for oss. De lyver hele tiden, om alt fra 9/11 til den egentlige prisen på saft, så hvorfor skal de plutselig fortelle sannheten nå?

Og så kommer slevsagt generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, veldig beleilig og støtter myndighetene i deres kamp mot «terrorister» igjen, og kommer like godt med den utrolige bløffen om at «vi undervurderer terrorfaren». Fra hvem? Det må være fra han og de som styrer han fra sine mørke bakrom.

Det blir snart her, som i Storbritannia og andre land, at man blir fengslet og siktet og dømt bare man kjøper for mye gjødsel på nærmeste jordbrukskollektiv.

Som så mange andre bløffer og bedrag vi blir presentert for daglig i dagens vanvittige samfunn så er det helt utrolig at folk går på det. Det også sier veldig mye om hvor mye folk generelt sett bruker intelligensen sin, hvor godtroende de er.

Og, for å gjenta det slevsagte: hvis det finnes noen terror i dagens verden, slik myndighetene definerer den, så er det myndighetene som står bak den, både fordi de fører to brutale faktiske kriger, og fordi de også fører en krig, på mange nivåer mot sin egen befolkning.

Andre relevante innlegg på Uten Grenser

1984

Sann terror

Hva feiler det folk?

911 - nærmere det som skjedde

Konspirasjonsteorier

Etablert media sensurerer innlegg

Vaksinen

2009-10-24T11:27:00.000-07:00

Jeg kommer sannsynligvis ikke til å ta vaksinen mot svineinfluensaen, av flere, sammensatte grunner, der den viktigste er at vaksinen er en større risiko enn selve sykdommen. Oddsene er rett og slett for dårlig.

Det er også veldig avslørende for taket legemiddelindustrien har på norske myndigheter og myndigheter generelt at enorme mengder av nærmest uprøvd vaksine er kjøpt, for norges del nok til to doser per innbygger når voksne ikke trenger mer enn høyst en. Det har vært klart lenge at legemiddelindustrien har sine fangarmer langt inni regjeringskontorene og nasjonalforsamlinger verden over. Det er en enorm og enormt innbringende bransje. Det at en tidligere høytstående arbeiderpartirepresentant (Karita Bekkemellem) gikk fra å være regjeringsmedlem til å bli ansatt i industrien er bare en blant mange faktorer her.

Så, nei takk, jeg nekter å være med på galeien.

Før eller senere vil det komme en verdensomspennende pandemi som vil gjøre det nødvendig for alle å vaksinere seg, som vil gjøre alle smålige hensyn uviktige, men dette er ikke den.

Livsfarlig og livsfiendtlig veibyggingspropaganda tilbakevist

2009-10-24T10:30:00.000-07:00

En ny rapport fra Transportøkonomisk Institutt slår fast det selvfølgelige, det alle vet stemmer innerst inne: Økt veibygging fører til økte CO2-utslipp. Alle vet også at det fører til økte naturødeleggelser.

En rapport SINTEF laget på oppdrag fra Opplysningsrådet for Veitrafikken!!! i 2007 prøvde utrolig nok å hevde det motsatte. Der var det helt klart sterke krefter fra et samlet maktapparat med i bildet.

I den nye rapporten får man servert en del helt elementære sannheter: Økt veibygging er skadelig, på mer enn en måte. Veibygging er generelt sett skadelig. Jo mer veibygging vi gjør jo flere biler vil komme og fylle dem opp. Dette har vært klart i flere tiår. Det er ganske så utrolig at rapporten fra SINTEF har fått stående tilnærmet uimotsagt så lenge. Det er enda mer utrolig at Liv Signe Navarsete brukte den i grunnlaget for diskusjonen om ny transportplan, en transportplan som med rette ble karakterisert som en vandrende katastrofe allerede fra den ble offentliggjort.

Det har blitt bygget altfor mange veier, både her i landet og i resten av verden. Det bør ikke bygges en eneste en i tillegg til de som finnes i dag. Tvert om, en bør la mange, selv på kort sikt gro igjen, og la naturen gjenerobre tapt land. Det er på tide at uviklingen begynner å gå i motsatt og riktig retning.

Moderat glede

2009-10-16T19:04:00.000-07:00

FNs råd for menneskeretter, som har fått så mye ufortjent kritikk godkjente, etter my plunder og motstand fra israel og USA Sør Afrikaneren (og jøden) Richard Goldstones rapport om den siste krigen i Gaza, den som avslører, bortenfor all tvil israels krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og som også går langt i å uttale at israel begår langsomt folkemord.

Den siste «krigen» i Gaza var heller ikke noen krig i egentlig forstand, men enda et nytt israelsk overfall på en nærmest forsvarsløs Palestinsk befolkning.

USA, sammen med flere vasallstater stemte imot godkjennelse, noe som avslører at landet har langt igjen før de også tar israel for det landet er: en terrorstat av verste merke.

Rapporten og alt annet vi vet om israels gjennomgående og umenneskelige oppførsel burde slevsagt ha ført fram til at en mengde av de nåværende og tidligere israelske statstjenestemennene, regjeringsmedlemmer og andre i maktapparat hadde blitt stilt for menneskerettsdomstolen i Haag, uten at det er særlig sannsynlig så lenge vestlige land med USA i spissen stiller opp som israelernes ukritiske forsvarer.

Den diplomatiske farsen er ikke at rapporten omsider ble godkjent men at det tok så lang tid å få den godkjent, og at ikke samtlige land omfavnet den som fakta. Selv med rapportens forsiktige ordlag fortsetter israels propaganda sin suksess.

Men dette er en bra dag. I saker som dette må vi altfor ofte nøye oss med at massemordere får en stripe i lakken. Det er enda en start på noe, som allerede for lenge siden burde ha ført til massiv internasjonal fordømmelse av israel og hele landets eksistens.

Fungerer

2009-10-14T19:36:00.000-07:00

Statsminister Jens Stoltenberg sier at det er noe som ikke fungerer når sykeligheten i arbeidslivet har økt med sju prosent.

Jeg kan si han her og nå hva som ikke fungerer, jeg.

Den ganske åpenbare sannheten er at arbeidsforholdene er så harde at folk blir syke. De blir også tvunget til å jobbe når de er syke, slik at de blir enda verre, og utsiktene til bedring går fra å bli dårlig til å være nærmest ikke-eksisterende. Dette er noe som bør være soleklart, til og med for livsfjerne teknokrater: når syke folk må jobbe blir de ikke bedre, men verre. Dette gjelder uansett hvor mange økonomiprofessorer som uttaler seg om at utgiftene til syketrygd må ned eller andre som stadig gjentar påstanden om at nordmenn er late, og at syke «bare har godt av å jobbe».

Det som bør skje er slevsagt at man får arbeidsplasser og et arbeidsliv som ikke er tuftet på sykelige (bokstavelig talt) effektivitetskrav, nådeløs utnyttelse av de ansatte, og som kjører dem langt forbi det noe menneske kan tåle, både psykisk og fysisk.

Jeg håper at du skjønner dette nå, Jens, og at vi latsabber som ikke kan løfte fjær uten å bli enda sykere slipper å høre mer av dette sludderet i fremtiden. Dette gjør oss nemlig fly forbannet og du lurer ikke oss med å snakke rundt grøten. Vi vet nemlig godt hva saken dreier seg om.

Andre arikler med samme eller lignende tema på Uten Grenser:

Alle tings latskap

Ryddefolket

Økt fattigdom

Kort møte

2009-09-24T13:49:00.000-07:00

- Det stinker svette av deg, sa en dame til meg i køen på butikken i dag.

- Og så? kommenterte jeg veldig avslappet.

Hun ble svar skyldig, nærmest lamslått.

- Jeg synes bare ikke det passer seg, snøftet hun.

- Jeg for min del har mange fæle ting å si om renslighetshysteriet som hersker i dagens samfunn, sa jeg blidt. - Jeg har også en mengde kommentarer på lager om folk som stinker av parfyme og som forstyrrer folk i køen uten grunn.

Det kom ikke flere kommentarer fra damen, og jeg har også et visst håp om at hun ikke vil gjenta sin brøde hvis våre veier krysses igjen.

Selv om jeg ikke kan påstå at jeg ikke nøt våre lille samtale.

Eller noe i den dur.

Nærmere sannheten - enda et moderne morderisk bedrag avslørt

2009-09-15T16:27:00.000-07:00

En ny, uavhengig granskning utført av ingeniørene Pierre Palmberg og Henrik Georgsson, eksperter på brannsikkerhet tilknyttet Universitetet i Lund i Sverige og konsulentselskapet Sweco fastslår at den danske passasjeren som fikk skylden for brannen ombord på passasjerskipet Scandinavian Star sannsynligvis var uskyldig og at det var minst seks branner om bord og flere brannstiftere med viten om skipet og branndynamikk.

Denne saken har stinket til himmels helt fra starten. Det er veldig vanlig i saker der man ønsker å holde sannheten skjult å gi en død mann skylden og det skjedde også i denne saken. De som i mange år har pekt på forsikringsvindel får helt klart styrket sin stilling her.

Palmberg og Georgsson er nærmest kategorisk når de fastslår at den døde dansken ikke kan ha stått bak alle brannene. Han hadde ikke tilstrekkelig viten om skipet til å gjøre det og han døde før han ville hatt sjansen til å tenne på alle. De sier at brannene var nøye planlagt, av folk som visste hva de gjorde.

Eierne, de egentlige eierne av båten ble tidlig beskyldt for å stå bak, men de slapp unna, blant fordi det aldri ble foretatt en egentlig kriminell granskning, ettersigende fordi den påståtte gjerningsmannen hadde omkommet. Den offentlige granskningen var, slik den ofte er i slike saker ytterst mangelfull, for å si det forsiktig. Enda en gang så vi at storkapitalen slapp unna med mord.

De etterlatte her i alle år bedt om en grundig granskning der alle muligheter blir undersøkt. Mektige krefter har så langt hindret det.

Palmberg og Georgsson har oversendt en kopi av rapporten til det amerikanske FBI, fordi det amerikanske selskapet SeaEscape stod oppført som eiere da «ulykken» inntraff. De egentlige eierne skuler seg bak et konglemorat av dummyselskaper og den internasjonale kapitalens irrganger. Hvem de er har forblitt et tilsynelatende uløselig mysterium.

Flere strøtanker om valget

2009-09-15T14:06:00.000-07:00

En tanke som også gjentar seg etter at man har kikket på valgkampen og den fjerde, støttende statsmakts dekning av den er hvor totalt livsfjernt alt er. Det hele har liten eller ingen relevans til det virkelige liv, ikke til samfunnet som det er eller verden slik den bør være.

Mitt parti, Sofademokratene ble nest størst, med rundt 24.6 prosent av stemmene, det høyeste ved Småtingsvalg på åtti år. Nå blir man aldri helt fornøyd før man har flertall, men dette var bra saker. Ap slo oss på målstreken denne gangen. Ved forrige kommunevalg og fylkestingsvalg for to år siden vant vi klart, men interessen er generelt sett enda lavere ved lokalvalg. Vi fikk rundt 900 000 stemmer av 3.54 millioner stemmeberettigede i år. Det er jo slevsagt altfor lite når man vurderer det i forhold til alt skvalderet og svadaen beskrevet over, men som sagt: utviklingen går i riktig retning.

«Valgforskerne» kommer med bortforklaringer som vanlig. De sier at folk holdt seg unna stemmeurnene fordi det ikke eksisterte klare regjeringsalternativer, men det gjelder jo uansett bare en knøttliten del av de 900 000.

Vi 900 000 i Sofademokratene kan gjøre veldig mye for å forandre samfunnet i dramatisk retning til det bedre. La oss være litt moderat og si at bare 50 000 av oss er noenlunde enig om hvilken retning samfunnet bør ta og at det må drastiske forandringer til. Det er en potensielt sett mektig kraft, hvis jeg noensinne har sett en. Veldig mange av Sofademokratenes velgere er blant de mest politisk aktive og radikale mennesker som finnes.

At folk melder seg inn i Venstre etter valget viser hvor mye de har misforstått alt sammen. Det er så på trynet at jeg finner nesten ikke ord.

Karin Andersen, som er den eneste på Småtinget som har tatt fattigdomsproblematikken på alvor og som burde ha vært klappet inn på grunn av det ser ut til å ha kommet inn på et utjevningsmandat, men er fortsatt usikker. Mens talløse drittsekker kom inn lett hadde hun problemer. Dette er slevsagt enda en faktor blant mange som avslører hvordan dette fungerer.

De andre bloggerne er ikke stort bedre enn partiene og etablert media når det gjelder å sette fokus på det som virkelig er galt i verden. Jeg har tidligere nevnt flere ganger hvor galt det er at de skriver for etablert media, som Dassbladet, og finner enda mer grunn til å gjenta det nå. Bloggere, generelt sett fortjener like liten ære som folk flest.

Finnes det noen ære i å delta i bevisst svindel, i et vedvarende bedrag som skal lulle befolkningen ytterligere i søvn?

Det var et retorisk spørsmål.

Mine strøtanker om valget

2009-09-15T08:29:00.001-07:00

De gode tingene ved årets valg var at sentrum er praktisk talt utradert. At Venstre nok en gang falt under sperregrensen og bare har to representanter på Småtinget gjør meg nærmest ekstatisk. KRFs videre forvitring er også en stor ting.

At valgdeltakelsen fortsatt faller er stort. Det er slett ikke et uttrykk for apati, i hvert fall ikke bare det, slik systemets forsvarere hevder, men det komplett motsatte. Det er her, utenfor demokratiets bedrag at sanne alternativer til dagens ødeleggende samfunn må bygges.

På en annen side har man en forsterket følelse av Dommedag. De to partiene som i det minste later som om de fokuserer på miljøvern, som er de eneste som man kan si, ved å strekke fantasien langt er miljøpartier hadde en dramatisk nedgang. At de er de eneste som man kan si har noe som en gang ligner på prinsipper og holdninger sier også mye. Sponheim, uansett hvor mye jeg misliker han er i hvert fall i nærheten av å være en «rettskaffen» person, noe som også kan sies om Kristin Halvorsen, noe man ikke kan si overhodet om noen av de andre lederne, i andre partier.

At begge har oppført seg nokså ryggløst i regjeringsposisjon ødelegger slevsagt dette tildels positive inntrykket.

Høyre og FRP har nå 71 mandater til sammen. Den følelsen man mer enn noe annet sitter igjen med etter dette «valget» er at den totale sinnssykdom er utsatt i ytterligere fire år. At halvparten av de som stemte valgte disse to partiene, valgte deres ødeleggende ideologi er et godt eksempel på hvor totalt forkvaklede, hvor ødelagt nordmenn er. Det er ikke bare den åpenbare rasismen som kjennetegner FrP. Det ødeleggende menneskesynet deres dekker også alle andre områder. Og Høyre har alltid vært Maktens parti. Å kalle denne konstellasjonen «iskald og mørkeblå» er bare forbokstavene.

Høyres nye unge stjerne Nikolai Astrup er allerede godt etablert blant eliten. Mette Hanekamhaug fra FrP sier at bøker ikke er kultur. Hun har også kommet med mange andre avskyelige uttalelser. Dette er fremtiden i norsk politikk?

Dette er den «ideologien» som har fremgang i verden, som virker umulig å stoppe. I en verden som skriker etter dramatiske forandringer i helt andre retninger får man dette. Selv den totalt utvannete formen for miljøvern som blir praktisert i dag får ikke støtte.

Vi er fordømt.

Jeg gjorde min borgerplikt i dag

2009-09-14T07:43:00.000-07:00

Jeg stemte sofademokratene, av åpenbare grunner.

Om partiene i årets stortingsvalg

2009-09-13T08:14:00.000-07:00

Da har man tatt for seg partiene i årets stortingsvalg på en grundig og omfattende måte, beskrevet dem slik de bør beskrives. Man kunne slevsagt sagt mer, men slik jeg ser det så er dette mer enn nok for det opplyste menneske til å foreta et korrekt valg.

De øverste er de verste. De som er minst ille er nederst.

Rasistpartiet

Høire

Høyre

Krf

AP

SP

Venstre

Småpartiene

SV

Sofademokratene

Sofademokratene

Så følger noen langt viktigere betraktninger, noe som ethvert oppegående menneske bør kjenne til og vedkjenne seg.

Forslag til nye typer politikere

Det multikulturelle

Respekt

Maktens Vei

Småpartiene

2009-09-13T07:03:00.000-07:00

De såkalte småpartiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Samfunnspartiet, Kystpartiet osv. har nøyaktig den samme fundamentale feilen som alle andre: De griper ikke fatt i det som virkelig er galt i dagens verden og ønsker heller ikke å gjøre det.

Og de jeg nevnte er de mer positive blant dem. Når det gjelder Demokratene, DLF, Kristelig Samlingsparti & co har jeg egentlig ikke noe mer å si enn at de befinner seg på samme lave nivå som Rasistpartiet. Case closed.

Det vil ikke bety noe fra eller til om disse partiene kommer på TV og mot formodning blir innvalgt på Stortinget. Det blir bare mer av det samme.

Som forventet

2009-09-12T10:15:00.000-07:00

Det har blitt flere fattige i norge med SV i regjering, noe Kristin Halvorsen etter å ha blitt presset i en uke, blant annet av egne partifeller måtte be om unnskyldning for. Flere enn henne, også i andre partier burde ha gjort det, slevsagt, men siden SV så sterkt gir seg ut for å være de fattiges forsvarer så blir det ekstra ille for dem.

SV har ikke fått særlig mye ut av sin regjeringsdeltagelse, og det de har fått ut av den kunne vi andre godt vært foruten. Blant annet har de ved siden av Griske Giske ført an i heksejakten på pokerspillere, noe som slevsagt er totalt uakseptabelt.

Det finnes faktisk et par gode folk i SV, men de sitter ikke i regjeringen eller har noen innflytelse over politikken deres.

SV er nok et eksempel på hvordan Maktens Vei korrumperer, ødelegger alt som i utgangspunktet er positivt. Noe mer er det ikke å si egentlig. SV, eller rettere sagt forløperen SF hadde noen få gode saker når de ble dannet på sekstitallet, blant annet den sterke motstanden mot NATO. Nå finnes lite eller intet tilbake.

De i maktapparatet som fortsatt skriker opp om den røde eller grønne eller radikale fare når det gjelder SV latterliggjør bare seg selv.

De gudbenådede

2009-09-11T11:30:00.000-07:00

Navnet Kristelig Folkeparti har heldigvis blitt en gedigen selvmotsigelse, en løgn av ypperste merke.

Det er egentlig ikke nødvendig å si så mye her, annet enn at jeg var ikke sikker på om jeg ville gidde å skrive et innlegg om dem. I en verden av organisert sinnssykdom så er disse folkene de aller ypperste i så måte. Det er vanskelig å finne noe verre, og det at flere hundre tusen nordmenn kommer til å stemme på dem sier alt om nordmennene.

KRF bygger sin politikk på bibelen, på en fantasi, en syk og farlig fantasi som fortsatt dominerer i verden. Religionen er en menneskehetens svøpe og KRF er godt med når det gjelder det også. Ta nærmest enhver intolerant og bakstreversk holdning, og du finner det i KRF.

De er intoleransens våpendragere.

Bondepartiet

2009-09-10T18:58:00.000-07:00

De som nå kaller seg Senterpartiet er fortsatt Bondepartiet. Et navneskifte og noen få, kosmetiske endringer endrer ikke det. Senterpartiet vil utrydde ulven, utrydde naturen, villmarken, det er deres mål.

I en verden der mange politikere og politiske partier og andre later som om de er opptatt av sant miljøvern ligger SP høyt på listen over naturødeleggerne, over de som vil ødelegge livet på Jorden enda mer enn det allerede er ødelagt. Bonden skryter over sin tilhørighet til naturen og det gjør SP også, men de og bonden vil fjerne alt som ikke passer inn i deres versjon av naturen. Dette er veldig kjente og avholdte toner blant de som hevder, i ord og handling at menneskene står over naturen, og er den aller viktigste grunnen til at menneskene har satt seg selv i en posisjon som utmerket godt kan beskrives som å være på selvmordets rand.

Ulven og andre rovdyr og menneskene har levd side ved side i tusener av år. Bondepartiet vil bare beskytte sauen, og de insisterer på at det er en konflikt mellom den og ulven, men hvis den eksisterer så er jeg ikke i tvil om at det er ulven som bør ha rangen. Sauer ikke ålreite dyr. Jeg har også store problemer med bønder, i hvert fall SPs versjon av dyret.

SPs politikk ellers er heller ikke særlig mye å skrive hjem om. Det aller meste er negativt, noe som ikke er så vanskelig å forstå, siden partiets grunnsyn er så overordentlig negativt, så veldig, veldig galt. De favoriserer ikke bare sauen (og bonden), men også industrien og livsødeleggere generelt. Det er ingenting positivt som peker seg ut egentlig.

En bondegård er ikke natur, men kultivert (ødelagt) natur. Et kulturlandskap er ikke verdt å bevare og det er heller ikke Senterpartiet.

Til venstre for regnbuen

2009-09-08T09:28:00.000-07:00

Venstre hevder å representere «kapitalisme med et menneskelig ansikt». Det er jo enda en selvmotsigelse fra deres side, slevsagt, da kapitalismen åpenbart og selvforklarende er en av de mest destruktive ideologier som menneskene noen gang har fostret. De snakker om miljøvern, men er industrivennlig som bare pokker. Det er ingen konsekvens i det de gjør, bortsett fra at de er inkonsekvent…

De er liberale, tror på markedets kraft, dets ødeleggende kraft, og de omfavner det. Det er virkelig helt utrolig at de påstår å være humanister, fordi det er så visst ikke noe humant med deres ord og gjerninger. De støtter helhjertet opp under et system som er pillråttent og nådeløst, både mot enkeltmennesker og grupper, i norge og resten av verden.

Det er syltynt det hele.

De har aktivt, i regjering gitt støtte til økt overvåkning av enkeltmennesker og grupper, og utvidelse av politiets fullmakter, blant annet til avlyttning. Blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum var svært så aktiv der. At de nå påstår å ha sett lyset i opposisjon bør ikke tillegges noen vekt.

Venstre er minst like flinke som sine kollegaer til å fremstå som noe de ikke er, og som sine kollegaer er heller ikke det de later som om de er noe særlig å skrive hjem om. De er den gyldne middelvei personifisert, systemets forsvarer fremfor noen, og ærlig talt bare å riste på hodet av.

Deres fremste samarbeidspartnere, Høire og Krf levner dem veldig liten ære. Igjen kommer vi inn på konsekvens. De hevder å kjempe mot intoleranse, men samarbeider med KrF ved ethvert veiskille. De hevder å representere kapitalisme med et menneskelig ansikt (hva nå det enn er), men har hatt et nærmest seksuelt samkvem med høyre i alle år.

Sannheten er at de er ikke bedre, rett og slett. Tomme tønner ramler og skrangler. Det finnes ingen eller liten substans bak retorikken og de fine ordene. De gjør ikke stort og det de gjør er ikke særlig bra i det hele tatt.

De er slett ikke noe alternativ til det røde eller det blå, men er bare mer av den sammen suppen.

En mann for fremtiden?

2009-09-02T06:37:00.000-07:00

Statsminister Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet mener at StatoilHydros fremtidige forurensning i Canada ikke er norges ansvar.

Han mener at norge ikke har noe ansvar for hva det kongelige statelige norske oljeselskap foretar seg utenfor norges grenser.

Det passer egentlig godt med det han ellers mener, når man ser på hva StatoilHydro har foretatt seg innenfor norges grenser, og hva Stoltenberg og andre både har tillatt dem å gjøre og oppmuntret dem til å gjøre.

Dette er bare enda en sak i en lang rekke der Arbeiderpartiet svikter. Er dette lederen eller en type ledere vi ønsker for fremtiden, i norge eller verden? Til og med det tannløse naturvernforbundet har utpekt AP som miljøsinke, og mener at en ren arbeiderpartiregjering etter valget vil være en katastrofe.

Det er å si det forsiktig.

Nå må det jo dog sies at alle partiene på det norske storting i dag er miljøsinker, men det er også klart at AP hører til de verste.

Som vanlig så er politikere generelt så veldig fjernt fra dagens virkelighet.

Men Stoltenbergs sin uttalelse viser at han er blant de aller verste, også i så måte. Det er ganske utrolig.

Jeg ville ikke kjøpt bruktbil av han og jeg stoler ikke på han på noe område. Hvor er visjonene om fremtiden? Hvor er tankene om de dramatiske og nødvendige forandringene som MÅ komme?

De er fullstendig fraværende, som de har vært både under og lenge før denne fireårsperioden og ikke bare det: Dette er menn og kvinner som tviholder på fortiden med nebb og klør. Jeg har lyst å legge til en rekke ting her, legge til skjellsord og det som verre er.

Men Jens har allerede sagt alt som er nødvendig å si. Det sier ganske mye om dagens samfunn og menneskene i det at en glattpolert svindler av en fullstendig ukritisk industrivennlig teknokrat har nådd den posisjonen han har nådd.

Økt fattigdom

2009-09-01T21:43:00.000-07:00

Den siste rapporten fra FAFO bekrefter det de av oss med åpne øyne har sett de siste årene: Fattigdommen øker. Det blir stadig flere fattige og dermed også flere fattige barn.

De som har mindre enn 157 000 kroner å leve for i året defineres offisielt for å være under fattigdomsgrensen. Alle som lever på sosialstøtte, mange som er på syketrygd og til og med mange som har jobb har mye mindre enn det. I følge FAFO-rapporten lever 85 000 barn i fattige familier. Forskjellene øker i norge, de minsker ikke. De økte under den forrige regjeringen og de økte under den nåværende. Begge har den frekkhet å skryte av de gode tingene de har gjort, også på dette området, selv om Kristin Halvorsen, etter å ha blitt presset en uke omsider kom med en slags unnskyldning.

IGJEN (ja, jeg skriker) får vi bekreftet hvor fjernt politikerne lever fra virkeligheten, hvor liten livserfaring de har.

Alt koster penger i dagens samfunn og pengene flyr hvis man bare skal unne seg noe ekstra, og selv med et helt barbert budsjett blir det knapt. Dette er noe som er veldig lett å gjøre noe med. For å øke utbetalingene og inntektene til de fattige trenger man bare å prioritere litt annerledes, gi litt mindre til de rike, men selv det tvilholder makteliten på. Folk skal holdes nede, skal holdes i fattigdom.

Fattigdom ødelegger folks liv, gjør at de eldes og dør før tiden. Forskjellene på helse og levealder er tydelig å lese hvis man sammenligner velstående og fattige bydeler og landsdeler, i norge og resten av verden.

Maktelitens forbrytelser blir som alltid overordentlig tydelig.

Det finnes verken vilje eller evne til å gjøre noe med dette i maktens korridorer. Konklusjonen er klar.

Mer om dette tema på Uten Grenser:

Forslag til nye typer politikere

Samfunnet stjeler år fra de fattige

Et variert og godt liv

Livsfjerne og ekstra sleipe politikere

Folk i norge sulter

Respekt

Respekt

2009-09-01T07:23:00.000-07:00

Fortjener politikerne eller andre på toppen i dagens samfunn noen form for respekt? Slevsagt ikke. Bare det at noen hevder at de gjør det bør fremtvinge en hysterisk og nedlatende og trist latter hos alle de noenlunde oppegående menneskene som måtte finnes.

Man skal liksom være høflig, sies det, ikke bruke sterke ord og nedlatende uttrykk, men disse skrevne og uskrevne reglene for god oppførsel er det slevsagt makteliten som står bak, som de står bak det meste som er egnet til at de lettere beholder den makten de har kloret til seg. Skal man «diskutere» med dem, la seg lure inn i deres bedragerske nett? Det er det som stadig vekk skjer og man får stadig demonstrert hvor tvers igjennom idiotisk det er.

Sannheten er at disse folkene ikke bør behandles på noen måte som engang ligner hyggelig. De er ødeleggere, monstre som gjør en allerede uhyggelig situasjon enda verre, som administrer menneskehetens kollektive selvmord. Dette er vesener som ruinerer enkeltmenneskers skjebne og menneskeheten som helhet.

De som sier sannheten om disse monstrene, som kaller en spade en spade blir gjerne utelatt fra debatter og sensurert, enten direkte eller indirekte. Jeg hører definitivt til dem.

Spillet er i gang igjen, minst like meningsløst og tragikomisk som før. Politikerne og journalistene kommer sammen rundt bordene for å forlede befolkningen enda en gang, og befolkningen lar seg lett forlede, selv om det finnes noen få unntak her og der. Men som sagt: de slipper uhyre sjelden til hos etablert media og da bare som rariteter man kan humre litt over.

Et «valg» er praktisk talt uten konsekvenser eller konsekvens. Det har ingen eller minimal relevans utenom den teaterscenen det foregår. Demokratiet er det snedigste diktatur i historien, fordi det gir folk illusjonen av medbestemmelse. Propagandaapparatet bestrider det slevsagt, og latterliggjør og ignorerer og truer alle som sier den åpenbare sannheten.

Det er ikke overraskende. Det overraskende og uhyggelige skjer når man får demonstrert hvor mange som lar seg bedra, som gang på gang på gang lar seg rævkjøre av dem uten å lære.

Respekt, som man sier må man gjøre seg fortjent til og verdens maktmennesker og tyranner har slevsagt knapt opparbeidet seg noe annet enn negativ respekt, ikke noe overhodet som tilsier at de skal bli behandlet på den hyggelige måten de blir behandlet på.

Samfunnets ledere og fremtredende borgere er kortsynte, dumme, grådige og maktsyke, alt på en gang, i beste fall.

Hvordan kan du finne på å påstå at de bør bli behandlet med noen respekt?

De som sviktet

2009-08-30T18:48:00.000-07:00

I min serie av artikler som tar for seg de politiske partiene har jeg i dag kommet til Det Norske Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet er kort beskrevet egentlig: De er partiet, bevegelsen som sviktet.

De er representanter for det som i utgangspunktet var en opprørbevegelse, men som i det øyeblikket de fikk makt raskt fjernet seg fra sine opprinnelige idealer. I flere tiår hadde de mer enn nok parlamentarisk makt, i hele det nordvestlige Europa til å ta et oppgjør med pengemakt og tyranniske krefter generelt, men det gjorde de aldri, ikke med det fundamentale i kreftene som styrer dagens samfunn. I stedet sluttet de seg til dem. De ble veldig hurtig, på område etter område og helhetlig en integrert del av det systemet de opprinnelig kjempet imot.

Dette er veldig vanlig når kritikere av et gitt system slutter seg til det og prøver å forandre det innenfra, men det må gå an å si at sosialdemokratene nærmest omfavnet sin egen korrumpering på en mer enn entusiastisk måte.

De sluttet seg til den aggressive angrepsalliansen NATO. De lot de rike og mektige fortsette å herje i verden. Deres mikroskopiske inngrep i systemet hindret ikke dette, men ga bare illusjonen av å hindre det. De tok aldri et oppgjør med brune og rasistiske strømninger i egne rekker, noe som er en årsak til at Rasistpartiet har så gode vekstvilkår i dag. De overvåket og terroriserte samfunnskritiske partier og miljøer og enkeltmennesker uten at noen noensinne har stått til ansvar for det. Korrupsjonen og egeninteressene regjerte. Blant annet så ble alle nyvalgte bystyrerepresentanter i Oslo på slutten av femtitallet som IKKE tok imot bestikkelser og fordeler nærmest utstøtt. Naturødeleggelsene og forgiftningen av mennesker (også arbeidsfolk) og dyr eksploderte under deres styre.

På punkt etter punkt sviktet de. Rettferdighet og håpet om en bedre og rettferdig verden forble tomme ord og luftbobler.

Vi ser det i dag også, slevsagt. Deres retorikk sier en ting, deres handlinger noe ganske annet. Nær sagt uansett hvem og fra hvilken side kritikken av Det Norske Arbeiderpartiet kommer fra må den sies å være mer enn berettiget. Å kritisere dem er en ekstremt takknemlig oppgave. På punkt etter punkt, område etter område…

svikter de.

De er ikke fremtiden, men veldig sterkt forankret i en fortid de selv skapte.

«Vi har god kontroll»

2009-08-23T19:50:00.001-07:00

«Vi har god kontroll», sier det norske Mattilsynet om sitt tilsyn med norske pelsdyroppdrettere. Den uttalelsen får et like tragikomisk skjær som lignende uttalelser tidligere.

Mattilsynet fremstår som like ineffektive som tidligere når det gjelder å stanse den vedvarende, grusomme torturen pelsdyr blir offer for. Det er ikke så rart når tilsynsdirektør Kristina Landsverk fastholder at flesteparten av pelsdyroppdretterne overholder lover og regler. Når man ser bare en liten del av hva som foregår på anleggene fremstår det som regelrett sprøyt. Og reglene er også altfor lite strenge. Sannheten er at ethvert oppdrett av pelsdyr burde ha vært totalforbudt for lenge siden. I stedet er det en næring som får statsstøtte, og ellers all mulig moralsk og logistisk støtte av lovgivende og utøvende myndigheter, og også av lovens håndhevere. Som jeg har skrevet tidligere. Den relativt strenge dyrevernloven skriver seg fra 1893, men det bør nå være åpenbart for alle at den aldri vil bli håndhevet…

Nettverk for dyrs frihet besøkte farmene like etter at tilsynet gjorde det, og fant lett det tilsynet, i sin utrolige blindhet og uvilje ikke fant. De har politianmeldt forholdene på alle gårdene de tok seg inn på. Ikke at det vil føre til noe, men det sier ganske mye. De har tonnevis av materiale, av bevis for sine påstander.

Tilsynet og næringen og også det etablerte samfunnet forøvrig er alle like skyldig her. Det er utrolig at dette har fått utvikle seg og enda mer utrolig at det får fortsette år etter år, også med den kvalmende dobbeltmoralen og ansvarsfraskrivelsen vi her er vitne til.

Noen tidligere artikler om emnet på Uten Grenser

Født i bur

Flådd og ødelagt liv

Pelsdyrfarmer

Livsfjerne og ekstra sleipe politikere: Erna Solberg og høyre

2009-08-22T10:12:00.001-07:00

Høyre har, sin vane tro kommet med en rekke forslag som vil gjøre fattige enda fattigere. Jeg skal her i detalj beskrive hva Ernas siste uttalelse om høyres intensjoner, hvis de blir gjennomført vil føre til. De tar opp igjen et gammelt forslag om at fastlegene bør ha mindre makt når det gjelder sykemelding, og at de bare bør få anledning til å sykemelde folk i seks måneder, ikke tolv som nå.

Jeg kan si veldig mye om det, siden jeg har gått igjennom og går igjennom prosessen.

Det kan se ut som et veldig uskyldig på overflaten, for den som ikke vet hva det innebærer, men det er i virkeligheten veldig sleipt og innrettet mot å gjøre livet enda verre mot de som har det fælt fra før. Ha ingen illusjoner: dette er høyre i et nøtteskall. De er et parti for de vellykkede.

Maksimum sykemeldingsperiode er i dag et år. Det er da man får 100 prosent støtte, altså like mye man får som når man er i arbeid. Eller rettere sagt: det er slik det burde ha vært, men det fungerer ikke slik egentlig. Man får nemlig like mye som man har tjent i de siste seks månedene man var i arbeid. Men veldig ofte har man hatt redusert arbeidstid i tiden før man blir formelt sykmeldt og får derfor i praksis mindre enn full lønn. Og hvis man da har hatt dårlig lønn i utgangspunktet kommer de økonomiske problemene raskt. Jeg fikk de relativt raskt, til tross for at jeg lever nøysomt og ikke har lån. De som har lån får det fort enda verre.

La oss så spole et år fremover, til slutten av det første året. Da går man over på noe som kalles rehabiliteringspenger og får bare 66 prosent av lønnen man hadde da man var i arbeid. Det er her høyres genialitet og sleiphet kommer til fullt uttrykk. Det høyre egentlig ønsker er ikke først og fremst å mistenkeliggjøre fastleger, selv om de ønsker det også, men å redusere perioden med full utbetaling til seks måneder.

La meg også legge til at maksimum periode med noen form for sykelønn er maksimum to år og alle bør da få en viss ide om at syke slett ikke har gunstige forhold her i landet, at man bør få betydelige HØYERE og gunstigere støtte, ikke enda mindre enn nå.

Smak på den dere idioter med dårlig økonomi som vil gå fra galt til verre med høyre og FRP. Disse to partiene ønsker å øke forskjellene i et allerede dypt urettferdig samfunn og hvert eneste forslag de kommer med beviser det. Dette siste er bare ett blant mange i en lang rekke. Det passer godt inn med de andre, der det sies at «man skal arbeide for trygden» og lignende. Man skal jobbe, uansett hvor syk man er, for det må man, hvis man vil ha mat på bordet i et samfunn som allerede er til for de rike og vellykkete og friske.

La Erna og hennes like leve et år på min nåværende inntekt, og da, først etter at hun har gjort det kan vi snakkes. Før det spyr jeg bare ved tanken på den feite reva.

Hvis noen mener at jeg bør være høflig her, så er jeg slevsagt dypt uenig. Erna og gjengen er sant avskum og bør behandles deretter. De vil ødelegge fullstendig muligheten for at jeg og mange andre kan få noe som engang ligner et brukbart liv fra nå av. Som sagt så er økonomien for syke og fattige ille fra før, men de brenner etter å gjøre det enda verre.

Høire ønsker ikke at «enkeltmennesket skal ha frihet til å velge». De vil innsnevre valgene enda mer, ta fra oss de få valgene vi har.

Organisert umenneskelighet

2009-08-21T12:23:00.000-07:00

Behandlingen norske myndigheter gir Zarife Kashtanjeva og også familien hennes er bent fram umenneskelig. Det er få andre ord som passer, og de andre ordene er enda mer negative. Barna hennes får bli, men hun blir utvist fordi hun ifølge myndighetene skal ha brutt noen lover og regler.

Dette viser med all mulig tydelighet hele den norske innvandringsdebatten i et nøtteskall. For å tekkes Rasistpartiet og de som sokner dit har de fleste andre partiene blitt nesten like ille. Det er vanskelig å finne sterke nok ord om dette, om hele situasjonen som har blitt skapt på grunn av unnfallenheten den norske offentligheten har vist ovenfor rasistsvina de siste tjue årene.

Er det rom for menneskelighet i dagens samfunn overhodet? Det er nokså klart at svaret på også det spørsmålet blir veldig, veldig negativt.

Dette er så langt vi har kommet. Å se på Dag Terje Andersen fra AP forsvare utvisningsvedtaket gjør meg kvalm, og også å lese begrunnelsen for utvisningen. «For å ta hensyn til barna reduseres utvisningen/forvisningen fra fem til to år». Så veldig, veldig nobelt.

Igjen blir tilfeldige ofre skadelidende for politiske hensyn, for svake og ryggløse politikere og forvaltere. Den giftige vinden som blåser over norge blir sterkere.

Et kriterium for å få jobb i forvaltningen og bli valgt som statsråd må helt klart være, som vi stadig får demonstrert, i mange forskjellige saker en skrikende mangel på følsomhet, empati for andre mennesker.

Idrettens ødeleggende kraft

2009-08-17T07:49:00.000-07:00

Jeg skrev om overskridelsene på byggingen av den nye holmenkollbakken for nesten et år siden.

Dette er ikke overraskende. Det man blant annet bør lure på i denne sammenhengen er hvorfor og hvordan noen overhodet kan påstå å være overrasket.

Idrettsanlegg og idrett generelt har alltid vært en svøpe når det gjelder fokus og prioritet, ikke bare når det blir overskridelser. Det dreier seg heller ikke bare om penger, langt ifra, men om den før nevnte prioriteringen.

Nå, med starten på fotballens premier league i storbritannia og vm i friidrett blir det generelle idrettshysteriet enda mer påtrengende. Aviser og media er fylt opp med det.

Enda en god ting med den såkalte finanskrisen er at idrettsklubber sliter litt mer enn ellers. Hele forbund går konkurs og må nedlegges. Til og med mektige fotballklubber som Rosenborg sliter og må selge mer enn vanlig av sin eiendom av kjøtt og blod (spillerne).

De tusenvis av idrettsanlegg i norge og millioner av det samme over hele verden står der som talløse bautaer til vanviddet. Det bør ikke bygges et eneste nytt stadion eller anlegg, heller ikke Holmenkollen, slevsagt. Man bør også begynne å stille de spørsmål som for lengst burde ha vært stilt, om de folkene som vedtar byggingen av dem, og også de som betaler i dyre dommer for billetter, om de er riktig vel bevart.

Idrett er en uting, i beste fall. I verste fall er det gladiatorkamper, en villedning bort fra tema som virkelig betyr noe. Det verste er, slik det ofte er at veldig få stiller spørsmålstegn ved alle disse hårreisende prioriteringene.

Ned med idretten. Måtte dens direkte nedbrytende innflytelse på samfunnet opphøre så snart som overhodet mulig.

Et fenomenalt alternativ

Justismord og feil siktelse en masse i norge

2009-08-16T18:35:00.000-07:00

Hundrevis av uskyldige siktes og fengsles i norge Flere hundre mennesker utsettes hvert år for urettmessig straffeforfølging fra politi og domstol.

Og antallet øker for hvert år som går.

Det er store mørketall.

Personer som har søkt enten oppreisning eller erstatning, eller begge deler etter urettmessig straffeforfølgning, har økt fra 174 saker i 2004 til 606 i 2008.

Når man også vet at politimenn gang på gang har sluppet unna med drap på ubevæpnede og fullstendig uskyldige personer de siste tiårene blir ikke skandalen og den hårreisende urettferdigheten mindre.

Det er her man enda en gang må stille seriøse spørsmålstegn over prioriteringene i norsk offentlighet. Disse opplysningene får heller liten oppmerksomhet, mens «kampen mot kriminaliteten» stadig får svære førstesideoverskrifter. Selv om det burde vært klart for alle, til og med de mest ihuga fanatiske folkene som benytter enhver mulighet til å skrike opp over «den økte kriminaliteten» at problemet kanskje ikke eller slettes ikke er det samfunnet stempler som kriminalitet overhodet, men tvert om de som er satt til vokte oss, at vi lever i en brutal politistat der politi og påtalemyndighetene nærmest kan foreta seg hva som helst og lett slippe unna med det, og justismord er regelen snarere enn unntaket.

Som sagt og som kjent så er ikke dette noe nytt. Tvert om er det velkjent, er det en dårlig skjult hemmelighet. Men folk og journalister støtter fortsatt villig og tankeløst de som skriker opp om «rumenske røverbander» og lignende. Som vanlig blir det som virkelig er saken skjult under lag på lag med distraksjoner og bevisst villedning.

Det blir ikke bedre. Politiet og myndighetene får, og gir seg selv, ved stadig mer undertrykkende lover og praksis stadig større rett til å undertrykke befolkningen.

Jeg venter på at folk flest skal begynne å se igjennom disse illusjonene, dette vedvarende bedraget, slutte å være så utrolig lettlurt.

Jeg, for min del er luta lei alt tullpratet og villedningene som folk ser ut til å sluke rått.

Kilder utenfor bloggen:

Gjenopptakelse

Hundrevis

Politi dreper

Mange alen av samme stykke

Sannheten om Slaget om Gøteborg 2001

Flere relaterte artikler på Uten Grenser:

Enda et justismord

Justismord på samlebånd

Forslag til nye typer politikere osv

Tråkket på

Bukken og havresekken

Lovens håndhevere

1984

Friheten angripes fra alle kanter

Kriminell

Forbryterske avgjørelser

Berettiget voldsbruk

691plussplusspluss

Slaget om Gøteborg

Fengslet for å klø seg på ballene

Voldelig politi herjer i Oslo sentrum

Etterforskning av politifolk

Sinnssykt

Enda en morder i uniform går fri

Militæret og politi - den uniformerte trussel

Mer poetisk rettferdighet

Vil systemet sørge for rettferdighet denne gangen?

Ingen fred uten rettferdighet

Tenneskjærende innrømmelser

Ting nordmenn og norske bloggere burde ha fokusert på

Ny blogg

2009-08-15T03:52:00.001-07:00

Jeg har begynt på en ny partipolitisk blogg, først og fremst i forbindelse med valgkampen 2009. Det er en måte å fokusere mine meninger på. Jeg synes som kjent ikke at partipolitikk eller valgkamp er særlig viktig, at det snaerere bidrar til å tilsløre og avsløre tilsløringen (for dem som ser det åpenbare) enn å bidra til et bedre samfunn, at demokrati er det snedigste tyranni i historien fordi det gir folk en illusjon av medbestemmelse, men denne valgkampbloggen vil brukes til å illustrere dette ytterligere, noe jeg mener det er et enormt behov for.

Folk bør engasjere seg langt mer i politikk enn det de gjør, men ikke i partipolitikk og «valgkamp».

Kirketyranniet

2009-08-08T04:15:00.000-07:00

Trond Giske fra Arbeidepartiet «er forberedt» på «masseutmeldelser» fra statskirken. Han sier at 100 000 kan melde seg ut fordi de egentlig ikke er medlem…

3 millioner nordmenn er ført opp som medlem av statskirken. Det er slevsagt altfor mye. Tallet burde absolutt ikke vært høyere enn antall medlemmer av Kristelig Folkeparti og selv det vil være for høyt, fordi mange av det partiets medlemmer er medlemmer av enda sprøere «frikirker».

Dog må det jo sies at noen fra andre partier ser på seg selv som kristne eller ikke våger å fremstå som ikke-troende, så man kan vel si at det går oppi opp. La oss si at rundt ti prosent av befolkningen er naturlige medlemmer.

Man hevder at man gjør en innsats for å gi folk som ikke er medlem en mulighet til å melde seg ut denne gangen…

Det bør jo helst stemme, da dette ikke er noen ny situasjon. Det har skjedd flere ganger de siste ti årene at skandalelignende tilstander har kommet fram i lyset. Folk blir oppført mot sin vilje, blir slettet igjen etter langvarig kamp og ført opp igjen enda en gang. Ingen bør påstå eller fortelle meg at det ikke ligger mye prestisje for kirken å ha en stor, en ekstremt kunstig høy andel av befolkning stående oppført. Det er åpenbart.

Kirken har ikke den enorme makten den en gang hadde, men mye henger igjen. Det ser man på hysteriet ved kirkebranner, gravstøtteveltinger og lignende. Det blir blant annet hevdet at hele lokalsamfunnet sørger når en kirke brenner ned, noe som er ren løgn, en del av kirkens vedvarende propagandaforsøk for å tviholde på den siste rest av gammel storhet. Folk flest trekker på skuldrene når en kirke brenner ned… med mindre de blir spurt på TV.

Man har sett en fremvekst av en skikkelig aggressiv ateisme i det siste, som setter skapet på plass når det gjelder religion, som noe fullstendig uakseptabelt i menneskenes liv. Endelig har man det. Vi har funnet oss i religionstyranniet altfor lenge.

2.9 millioner burde ha meldt seg ut. Da hadde medlemstallet i den norske statskirke kommet ned på et realistisk og mer riktig nivå.

Sarte sjeler

2009-08-01T18:48:00.000-07:00

Vi er alle sarte sjeler, i hvert fall i følge NRK og BBC som ikke vil sende henholdsvis første og andre sesong av TV-serien «Survivors» i høst, av frykt for at det vil forårsake panikk i forhold til Svineinfluensa-pandemien.

Serien skildrer et scenario der nitti prosent av verdens befolkning dør som følge av en ekstremt virulent pandemi, noe som slett ikke er usannsynlig. Svineinfluensaen vil ikke gjøre det i sin nåværende form, men den kan når som helst mutere til noe langt verre, eller det vil komme en annen pandemi. Før eller senere vil en ekstremt dødelig pandemi som vil drepe millioner, til og med milliarder av mennesker bryte ut.

Jeg har for lengst sett serien. Den er veldig god, og selv om første episode, som skildrer selve undergangen godt kunne vært noe mer detaljert så er det en utmerket og lærerik skildring av hva som vil skje, en god forberedelse til det som kommer. Faktisk så er det at vi nå har en verdensomspennende pandemi som svineinfluensaen godt i gang et veldig godt argument for å sende serien, ikke for å utsette den eller ikke sende den.

Folk blir behandlet som porselen av myndighetene, også fordi myndighetene, tyranniet, eliten er livredd for at folk faktisk skal begynne å tenke og handle på grunnlag av den forferdelige situasjonen menneskeheten er i, i vår moderne tid, der en mulig pandemi bare er ett av utallige uhyggelige forhold som truer oss. Både den altomfattende, ekstremt giftige forurensningen som finnes overalt og den menneskeskapte Globale Oppvarmingen er gode ledsagere til den kommende, fremtidige pandemien.

Slevsagt vil ikke dagens myndigheter at folk skal få vite sannheten eller noen grunnleggende sannheter om det som truer oss, fordi de ønsker å bevare den relative kontrollen de har i dag. En serie som «Survivors» passer utmerket som en teoretisk skisse om en obskur fremtid, som underholdning, men når den begynner å komme for nær virkeligheten så angrer man plutselig på at den ble laget.

Behold panikken, det er ingen grunn til ro.

Enda en

2009-07-31T11:49:00.000-07:00

Når nok en oljetanker nå har forlist ved norskekysten og forurenset et enormt område enda mer enn det allerede er forurenset så er det ikke lett å finne mer å legge til i forhold til alt man har sagt om det tidligere.

Det sier så visst mye om norsk oljevirksomhet generelt. Det sier også uendelige mye om den likegyldigheten man finner både hos myndighetene, fordi de ikke gjør noe som helst for å stoppe det, og også om folk flest, fordi de finner seg i at det ikke blir gjort noe. Kort og godt sier det uendelig mye om hele det moderne samfunnet, om sivilisasjonen som helhet.

Jeg bruker ikke ordet «forbrytersk» på den måten samfunnet generelt bruker det, når det gjelder lovbrudd og slikt, fordi det er tyranniets språkbruk, men den vedvarende og massive ødeleggelsen av liv vi passivt bevitner i det moderne samfunnet er i sannhet forbrytersk, i den egentlige betydningen av ordet.

Fra luft, sjø og land blir planeten dynget ned med gift, og dette blir unnskyldt, dette blir kalt en nødvendig, selv en god ting.

Rike og mektige Ødeleggere blir enda rikere og mektigere ved å ødelegge livet på Jorden enda mer enn de allerede har gjort, og de forventer å bli godt behandlet. De blir jo det, men de burde ikke bli det, men bli tvunget til å spise all giften de sprer, både fysisk og åndelig. Da hadde det, rent logisk og faktisk blitt hurtig slutt på det.

La stein hagen dra

2009-07-23T13:38:00.000-07:00

Som Hannah Kvanmo sa i tilsvarende situasjon for en god del år siden: La dem dra. Vi har ikke bruk for dem.

Jeg er enig. Griske mennesker som Stein Erik Hagen er en negativ kraft, ikke en positiv kraft for verden og livet på Jorden.

Dessverre vil han fortsatt være på Jorden. Kanskje vi bør sende han og hans like til månen?

Fortrinnsvis uten surstoff og uten returbillett.

Giftpiller kommer og går ikke

2009-07-16T20:43:00.000-07:00

Norskekysten og norske havner og norske skip, både under og over havflaten er fylt opp av gamle og nye miljøgifter. PCB, kvikksølv og bly er blant de utallige miljøgiftene som utgjør en stadig større fare for mennesker og alt liv. De påvirker arveanlegg, øker kreftfaren og generelt sett gjør folk sykere.

Disse alarmerende nyhetene kommer til overflaten med ujevne mellomrom, slevsagt, og blir uvilkårlig stadig mer alarmerende.

Fordi det kommer stadig nye gifter til, nye opphopninger av en giftmasse som aldri skulle ha vært der overhodet. Fordi gamle gifter blir liggende og nye kommer til. Hver gang det blir litt blest om dette lover folk i maktposisjoner at nå skal det ryddes. De sa det for ti år siden, for fem år siden, og vil si det om fem og ti år fra nå også.

Er det noen som lar seg lure av dette våset lenger?

Bedrifter engasjerer advokater for å slippe å rydde opp og myndighetene, uansett farge på regjeringen er fullstendig likegyldig.

Selve menneskehetens fremtid står på spill, og ikke nok med at ingenting blir gjort med eksisterende forurensning, men ørlite eller ingenting blir gjort for å hindre at det kommer mer.

Det som i dag blir kalt miljøvern er bare et spill for galleriet. Ingen i maktposisjoner mener noe som helst med det.

Ingen!

Den skitne krigen

2009-07-15T18:54:00.000-07:00

Det norske luftforsvaret (angrepet) misliker at en sivilist som er kritisk til NATOs krigføring i Afghanistan har kontroll over nettsiden luftforsvaret.no og klager saken inn for domeneklagenemda. Når man klikker på luftforsvaret.no blir man videreformidlet til sidene til Norges Kommunistiske Parti og det norske media kaller «kommunistisk propaganda», blant annet om den aggressive krigen angrepsalliansen NATO fører i Afghanistan. Her står det blant annet:

«Det er en skam at den Rød-Grønne regjeringen fører krig mot et fattig folk for å sikre USAs økonomiske og militære interesser. Norske soldater bidrar ikke til at folket i Afghanistan skal kunne leve i fred og selvstendighet. Den påståtte kamp mot terrorisme er rettet mot krefter som USA selv bygget opp mot Sovjet og for å holde militærbaser i Mellom-Østen.»

Dette er slevsagt ikke propaganda, men en del av den større sannheten som sjelden kommer norsk offentlighet for øret. Når man går inn på luftforsvarets egentlige sider derimot får man den sedvanlige retusjerte versjonen, får man propagandaen.

Jeg bruker ikke ordet «obskøn» ofte, fordi det i mine øyne så ofte blir misbrukt, som oftest i forbindelse med den ene eller andre uvanlige seksuelle aktiviteten, men «mottakelsen» de åtte drepte britiske soldatene fikk i går når de vendte tilbake til hjemlandet fra Afghanistan i kister er i sannhet obskøn, i den egentlige betydningen av ordet.

Militarisme, i seg selv og generelt sett, og støtten den har blant folk flest er en av mange aspekter av nasjonalisme, er ille nok i seg selv, men vestlige soldater som kriger og slakter og myrder i Afghanistan? Kom igjen da.

Storbritannia er, som norge en del av den aggressive angrepsalliansen NATO, en som har kjempet tre kriger og invadert to land uten provokasjon og noe som engang ligner en god grunn de siste ti årene, og forårsaket massiv lidelse.

Mange grunner har blitt fremlagt for å rettferdiggjøre dette, alle vaskeekte tullprat. «Vi» invaderte disse landene for å forsvare «oss». Vi gjorde det for å hjelpe befolkningen i de landene vi invaderte. Vi bombet dem tilbake til steinalderen for å hjelpe dem. Som vanlig så kollapser all logikk i møte med militaristisk propaganda.

De sier at vi skal støtte «våre» soldater fordi de kriger for oss. Lederne, krigshisserne i alle land sier det. Slik et passende argument.

Hvorfor skal vi støtte dem? Hvorfor skal vi støtte disse villige redskapene for militarisme og tyranni?

Det er naturlig at soldatenes slektninger sørger, antar jeg, selv om det ikke finnes noen god grunn for den stoltheten de snakket så villig om på britisk TV i går.

Men dette veldig offentlige sirkuset vi ser her er så visst sykt, er så visst obskønt, og så veldig, veldig vanlig.

Som vanlig så er den moderne verden snudd ned/opp og totalt forvrengt, bortenfor alt som engang ligner menneskelig og menneskelighet.

Den skitne krigen dreier seg ikke bare om å blåse uskyldige barn og lidende i filler, men er like mye en krig om vår menneskelighet, om at vi så enkelt lar oss lure av et iskaldt bedrag beregnet på å frata oss enhver selvstendig tanke. Krigen i Afghanistan foregår like mye her, i våre hjerter og tanker.

Typisk og avslørende

2009-07-15T16:33:00.000-07:00

Følgende bemerkning på Twitter fra stortingsrepresentant Jørund H. Rytman (FrP) er skikkelig typisk og avslørende.

«Har nettopp blitt påkjørt av en innvandrer.. Bilen nå på verksted:-( Heldigvis ingen personskader og ikke min skyld:-)»

Hadde det bare vært denne ene bemerkningen ville den nok fremstått som relativt uskyldig, men dette har etter hvert blitt det vi forventer fra hans type mennesker. Det er ikke noe han kan snakke seg vekk fra og viser helt klart hvilket livssyn han og hans kollegaer heller mot.

La dem bare prøve å fremstille seg selv som ofre enda en gang, la dem hevde at media og folk forvrenger sannheten når kritiske historier om dem får oppmerksomhet. Det bør ikke fungere, selv om disse brune holdningene blir støttet av store deler av den norske befolkningen. Bemerkningen kan rett og slett ikke misforstås. Ofrene er de som FrP & co angriper, ofte forsvarsløse mennesker som har lidd i mange år før de kommer hit til landet. FrP står for en aggressiv rasisme og et kvalmt menneskesyn. Det er realiteten som har blitt illustrert enda en gang i dag.

Human wrongs service

2009-07-01T23:56:00.000-07:00

Det er på høy tid å ta fra «human rights service» statsstøtten. Det er en skandale at de har fått den overhodet. Hrs og hege storhaug har siden starten i 2002 gjort alt for å sverte mørkhudede og innvandrere, forfalsket historier, overtalt og nærmest tvunget folk til å lyve osv. Det er en skikkelig kvalmende gjeng vi her står ovenfor, en ren propagandamaskin for renspikket rasisme, den giftige vinden som har bredt seg stadig mer i det norske samfunnet i de siste årene.

Hvordan noen kan holde på slik som dem er bare helt utrolig. Man kan knapt forestille seg hvilke forkvaklede tanker som rører seg oppe i hodene deres.

Den siste i en lang rekke anklagere mot hrs er forfatteren Amal Aden. Hrs avfeier anklagene med at Aden dikter og lyver, noe som er helt usannsynlig fra en tilnærmet nøytralt synsvinkel. For meg er det slevsagt folkene i hrs som ikke har noen troverdighet. De er avskum, rett og slett.

Alle de velbegrunnede anklagene som har kommet mot storhaug og hrs i årenes løp og så har ingenting blitt gjort for å slå tilbake mot disse folkene. At vi lever i en sinnssyk virkelighet i dag blir stadig oftere og sterkere illustrert. Tilfellet hege storhaug og hennes hird er bare enda en illustrasjon blant mange.

Paul Rodgers

2009-06-22T14:09:00.000-07:00

Jeg sitter her og hører på Paul Rodgers, blant annet fra Free og Bad Company, enda en jeg har gått glipp av i mange år. Han spiller piano, gitar og synger som en gud.

En utrolig personlig artist, når han vil være det. Mye er elendig møl, men når han er stor, når han spiller og synger sine ballader og skriker ut mot verden i glede og sorg med sin poesi så er han stor.

Utrolig inspirerende.

Livet er merkelig og rart og stort.

Jeg hørte først Wishing Well med Free, og derfra kom jeg over Rodgers og Bad Company, og enda litt mer av verden åpnet seg for meg.

Mine favorittsanger der Rodgers er involvert er:

Child
Wishing Well
Bad company
Fade Away
Seagull
Live in peace
I lost it all

Amos
Som nettopp har stått opp i kveld (klokken 23.00) og føler seg stor og full av ild og skygge

Strandsex med barn

2009-06-19T11:06:00.000-07:00

Enda en gang ser man hvor hysterisk trangsynt folk er når det gjelder sex og nakenhet i norge.

Folk i Tønsberg-området reagerer på at folk har sex på stranden, «fullstendig nakne», og reagerer også på at barn ser på.

Reaksjonene deres får meg til å riste på hodet. Det de får seg til å si til avisene gjør meg enda sintere.

Det er slevsagt bare sunt at barn får se sex i full utfoldelse. Folk bør også få ha sex hvor de måtte ønske, spesielt ute i fri og vill natur.

- Det var helt forferdelig. Det spilte tydeligvis ingen rolle hvor de gjorde det, hvordan, eller hvem som så på, sier en lettere sjokkert Kjell Arne Myhre.

Han sier en masse annet sprøyt og sjokkerende vås også. Jeg finner hans og andres uttalelser i denne saken ekstremt støtende.

Jeg synes synd på barna hans.

Bakvendt Hanne og hennes søstere og brødre

2009-06-16T14:03:00.001-07:00

Jeg har lenge irritert meg over uttalelsene til Hanne Nabintu Herland uten å egentlig gjøre noe med det, men nå kjenner jeg omsider inspirasjonen flomme. Hvorfor den kommer akkurat nå vet jeg ikke, men slik er det med inspirasjon, og noen ganger inspirerer folk som Hanne, på en bakvendt måte, på tross av seg selv. Min vinkling er som vanlig litt annerledes enn andres.

Først tillater jeg meg å gjenta det andre har sagt, at hennes uttalelser er nedlatende ovenfor kvinner. Men min mening er at de faktisk er enda mer nedlatende ovenfor menn. Det hun sier, mer eller mindre rett ut er at noen stakkars menn ikke tåler og er redd for frigjorte, selvstendige og tenkende kvinner. Hun skryter også over at menn har henvendt seg til henne og takket henne fordi hun har sagt at menn ikke liker frigjorte, selvstendige kvinner som tenker selv.

For noen ynkelige, stakkarslige folk, sier jeg, både kvinner som Herland og de mennene som takker henne på sine knær.

Jeg for min del foretrekker faktisk kvinner som kan tenke selv, som er frigjort fra sin undertrykkende oppdragelse og som har vokst til å bli selvstendig, til å følge sin egen, indre stemme, uavhengig av hva samfunnet eller omgangskretsen eller slekten måtte mene. Jeg synes det er for få av dem, ikke for mange, akkurat som det er for få menn som har frigjort seg fra de dogmene de har blitt matet siden fødselen. Det de mennene og kvinnene som heier fram Herland gjør er å feire sin egen dyptgripende usikkerhet og frykt for å stå på egne ben.

Hanne sier at hun ikke ønsker at kvinner skal underkaste seg menn, og jeg tror faktisk hun mener det også. Men for meg er det åpenbart at det er det hun likevel mener. Hun sier ikke at de skal knele for «menn», men hun sier at de skal underordne seg deres ønsker, at de skal være «søte», skal være noen riktige kosedyr og tilpasse seg mannens urimelige ønsker.

Det er tragikomisk.

Kvinnekamp har aldri vært kvinnekamp for meg. Jeg mener at samfunnet er menneskeundertrykkende, ikke bare kvinneundertrykkende. Dette bekrefter det… på en bakvendt måte.

Jeg antar jeg har brent inne med dette en stund. Fy faen.

For å ta i bruk klassisk herskerteknikk til slutt: Jeg ville ikke ha tatt i Hanne med en ildtang. Jo mer hun gjorde seg til for meg jo sterkere ville min avsky bli og mer enn ti minutter i hennes selskap ville sannsynligvis fått meg til å spy.

Lenge leve avkristningen. Lenge leve frie og levende menn og kvinner. Lenge leve orgien, nakne kropper og tanker som svømmer og gløder i hverandres selskap og nærhet.

Noen få blant mange andre artikler om samme emne på Uten Grenser:

Avsky

De ti bud

Kristne sprenger abortklinikker osv

Hva møtet med tanketom gjennomsnittstenkning gjør med meg

Midtsommernatt - slik den bør feires

Fra galt til verre

2009-06-15T09:31:00.000-07:00

Situasjonen hos NAV ser bare ut til å forverre seg. Det er et halvt år siden nå det begynte å gå alvorlig galt og lite eller ingenting ser ut til å bli gjort med det. Tvert om blir ikke midlertidig ansatte fast ansatte. Å holde budsjettene ser som vanlig ut til å være viktigere enn å hjelpe folk.

Mange har ikke fått hjelp på månedsvis. Det har blitt rutine at utbetalinger tar måneder, ikke uker å behandle. Som vanlig, i alle saker vil jeg ikke høre flere unnskyldninger, men se konkrete resultater, se handling.

Er det for mye å forlange at de som har lite fra før ikke skal få enda mindre, få enda flere problemer?

Helt på sin plass

2009-06-13T10:10:00.000-07:00

Når SV-politiker Haitham El-Noush nekter å ta FrP’ere i hånda er det helt på sin plass, og noe langt flere burde ta etter. Rasistpartiet står for rasisme og menneskeforakt og bør slett ikke behandles høflig, ikke en gang i nærheten av det. Vi har funnet oss i den avskyelige oppførselen deres altfor lenge.

Kenneth Svendsen snakker om folkeskikk, noe som nok en gang beviser hvilket virkelighetsnivå Rasistpartiets medlemmer befinner seg på.

Folk har også begynt å sette skapet på plass når det gjelder den avskyelige statsstøttede organisasjonen «Human Rights Service», noe mange flere burde ha begynt med for lengst. Hvorfor snakker vi med slike drittsekker? La dem uttale seg alt de måtte ønske, men de fortjener ikke å bli behandlet med noe som engang ligner respekt.

En sann filmelsker kommenterer Terminator Salvation

2009-06-07T12:47:00.000-07:00

Jeg har nettopp sett Terminator Salvation, en film Dagbladets kritiker Vegard Larsen kaller «tidvis latterlig dårlig», et syn han deler med de fleste profesjonelle kritikere.

Filmen er et mesterverk fra første til siste bilde. I tillegg til å være utrolig godt laget og ha en fantastisk historie sier den, i likhet med alle Terminator-filmene utrolig mye om skjebne og hva det betyr å være menneske. Den er noe så sjelden som en dyp, intens actionfilm.

For hver oppfølger i denne serien har jeg gått til kinoen med små forventninger. Jeg vet ikke riktig hvorfor, men jeg har kanskje fryktet at det er ikke mulig å gjøre det like bra som før. Hver gang har jeg blitt enormt og positivt overrasket. Det er ett eller annet med selve temaet og historien som åpenbart bringer frem det aller beste i de vidt forskjellige filmteamene som har laget filmene. Man kan se og føle hvor gjennomarbeidet alt er.

Vi følger endelig John Connor, menneskenes leder i kampen mot maskinene i fremtiden. Vi vet en del om hva som skjer der, en del om hva som må skje, men spenningen er på topp likevel og til tross for det. John Connor er ikke lenger hundre prosent nødvendig for at kampen mot maskinene skal fortsette. Kyle Reese er det, men ikke John Connor. Og vi holdes på pinebenken til siste bilde. Historien er om menneskene mot Maskinen, i ytterste forstand. I en tid der menneskene blir stadig mer omgjort til organiske maskiner, til roboter, dukker som knapt gjør annet enn å danse etter tråder så er en film som dette enda mer verdifull. John Connor sier at mennesker ikke kan programmeres. Jeg vet ikke om jeg deler hans syn, men det er helt klart at ikke alle mennesker kan programmeres. Ilden som brenner inni hvert enkelt menneske kan ikke slukkes.

Jeg anbefaler filmen på det varmeste, ikke bare som et must, men essensiell, som noe man ikke må gå glipp av.

Kritikerne er som sagt kulturverdenens parasitter. De har ingen funksjon. De har ikke peiling på film, hva som er god film, eller rettere sagt: har ikke bedre peiling enn folk flest og langt dårligere enn andre blant oss som brenner for en god historie, for en opplevelse i og utenfor kinosalen. De fremmer sitt syn og presenterer det som en bibel på hva film eller kunst generelt bør være.

Jeg har alltid sørget for å få sett filmer som har blitt slaktet av kritikerne og de har vist seg å være, nærmest uten unntak utrolig bra filmer.

At disse folkene får betaling for å skrive pisset sitt er bare helt utrolig.

Vegard Larsen & co får terningkast 1

Du har nettopp lest en manns mening.

Overgrep

2009-06-05T20:15:00.000-07:00

Det er et overgrep av myndighetene at alkoholservering stenger klokken tre om natten. Å redusere tiden ytterligere er et ytterligere overgrep. At myndighetene i det hele tatt tar i slike ubetydelige spørsmål med en ildtang når verden skriker etter løsninger på virkelige problemer er enda et bevis på sinnssykdommen som hersker i dagens verden. Verdens herskere ønsker kontroll og derfor bedriver de mikrostyring, micromanagement. Istedenfor å overlate ubetydelige spørsmål til individer ønsker de å ta styring i alle mulige spørsmål. Det er enda en forbrytersk handling. Alkoholservering burde ha vært mulig til alle døgnets tider. Det er simpelthen ikke andres sak når jeg måtte ønske å drikke alkohol. Dette er i utgangspunktet ikke et viktig spørsmål, men det blir et viktig ett fordi de som sitter med makten gjør det til noe viktig i sin fanatisme, i sitt ønske om å styre alle sider av menneskenes liv.

Narkotikapolitikken er et enda større overgrep. De fleste av det som i dag er illegale substanser er ikke leketøy, men de er i store og det hele ufarlig. Ingen har noe med om et individ bestemmer seg for å bruke dem eller ikke. Faktisk kan de i mange tilfeller fungere som en berikelse, hvis de er brukt riktig. Den såkalte narkotikapolitikken er enda mer sinnssyk enn alkoholpolitikken. Ikke et eneste stoff burde ha vært forbudt og hysteriet og den offentlige propaganda rundt dette burde ha vært fullstendig fraværende. De private organisasjonene som får støtte for å propagandere for sitt skjeve syn burde definitivt ha blitt fratatt støtten.

Poker burde ha vært fullt tillatt, slevsagt. Heksejakten på norske pokerspillere burde ha opphørt straks og de ivrigste i den heksejakten burde ha blitt straffet. Nors Tipping burde ha blitt nedlagt og lotteritilsynet burde ha blitt fullstendig omorganisert til et helt ordinært tilsyn etter mønster fra USA og andre land, en organisasjon med ansvar for å påse at gambling foregår på en måte som ikke snyter spillerne og ikke en som definerer hvilken type spill som er skadelig eller ikke.

De frykter det ukontrollerbare, alt det ukontrollerbare.

Dette er noen eksempler på at barnehagementaliteten og bedrag i offentlig forvaltning tar helt overhånd. Det finnes mange flere. Lover og regler er generelt sett laget av de rike og mektige for å tjene de rike og mektige og er et klart onde i menneskenes liv. Å fjerne alle på en gang blir upraktisk og til deles skadelig, men man bør starte et sted. Et godt sted å begynne er å først fjerne de lovene og reglene som ettersigende er til for å beskytte menneskene mot seg selv. De få, veldig få som i en overgangperiode får personlige problemer på grunn av dette bør slevsagt hjelpes, som alle andre som får problemer i dagens samfunn. Mange med virkelige, til dels overstigelige problemer i dagens samfunn får slett ikke hjelp, men får enda større problemer på grunn av at øvrigheten ønsker å «hjelpe dem».

Til slutt: jeg kjenner alle argumentene. Ingen av de som blir brukt til støtte for en restriktiv politikk holder vann og blir tvert om til støtte for en kvalmende undertrykkende politikk og bør ikke møte noen forståelse overhodet.

Det multikulturelle - London

2009-06-03T10:52:00.000-07:00

Mer om det vidunderlige, inspirerende multikulturelle samfunn.

Jeg har skrevet om det multikulturelle i London og andre byer tidligere, men jeg mangler egentlig ord når jeg skal beskrive det, fordi det er så ubeskrivelig positivt, slik en gedigen oppmuntring for den menneskelige psyke.

Etter å ha bodd i London, mer eller mindre sammenhengende i fem år på åtti og nittitallet, og også besøkt byen og dets mange og varierte steder og bydeler ofte og grundig har jeg etter hvert fått et skikkelig innblikk i byen, ikke bare de mer trafikkerte stedene, men også mange andre. Jeg oppholdt meg blant annet en del i Southall, der det bor seksti prosent av indisk avstamning. Southall er London så god som noe. De hvite som bor der har få eller ingen problemer med dette. Steder som Southall skal liksom være skrekkeksempelet til rasistene. Man får lyst til å smile og smile hånlig bare ved tanken.

London har de samme problemene som enhver annen storby, med fattigdom, sosial urettferdighet, fremmedgjøring og forurensning. Byen og landets styrende myndigheter har gjort og gjør nøyaktig de samme feilene i sammenheng med integrering og sameksistens som alle land i vesten. Politikorps er generelt sett rasister, slik de er alle steder. Det den derimot ikke har, er noe som engang ligner problemer med byens multikulturelle sammensetning. Tvert om er den helt tydelig en berikelse, og du finner få, veldig få som sier noe annet, også i private samtaler og under inntak av mye alkohol. Selv i Brixton, som fortsatt blir beskrevet som en rasemessig kruttønne kommer folk av alle folkeslag godt overens. De gangene det oppstår trøbbel er det generelt sett mellom myndighetene og befolkningen, ikke folkegruppene imellom og slett ikke mellom individer av de enkelte gruppene. Det er egentlig galt, slevsagt, slik det er alle steder å skille ut folkegruppene overhodet. De største forskjellene er, som alltid mellom individer, ikke mellom kjønn, rase og grupper generelt sett.

Man vandrer rundt i gatene og ser det praktfulle resultatet etter to hundre år med raseblanding og smiler, smiler bredt.

Slik det er alle steder så er de eneste som har problemer med sameksistensen nasjonalister og rasister, og de fryktsomme, de som strever etter å leve i sitt eget lille elfenbenstårn. I London, enda mer enn andre steder blir rasistidiotenes hjernedøde propaganda knust til pinneved.

PS: Dette gjelder også steder med sterke innslag av muslimsk befolkning. Det blir stort sett bare trøbbel hver gang White Power og andre snauskaller dukker opp for å trøble.

Når det gjelder hijab… Jeg så noen jenter med hijab. De hadde bare armer og legger og lår og var generelt sett veldig lettkledde utenom hijaben. Det var varmt i byen sist jeg var der.

Klassisk moderne hykleri

2009-06-02T08:07:00.001-07:00

Igjen blir jeg slått av hykleriet som kommer til uttrykk ved større ulykker i dagens verden. Vi skal enda en gang sørge over totalt fremmede mennesker, og det at tre nordmenn tilfeldigvis døde blir av en eller annen grunn slått stort opp i norske media. Noen ganger blir man til og med fristet til å tro at dette lille faktum er viktigere enn selve ulykken. Nå trenger jo den fjerde statsmakt å selge aviser eller annonseplass, noe som er ille nok, men det ligger mer bak enn det.

Det vil alltid skje «ulykker» i et avansert teknologisk samfunn. Den eneste måten å få slutt på dem er å fjerne grunnen til at de skjer, nemlig det teknologisk avanserte samfunnet, men denne muligheten kommer merkelig nok sjelden eller aldri opp i diskusjonen. Å avlede oppmerksomheten bort fra kjernen i en hendelse vil alltid være viktig i ethvert diktatur.

De som påpeker dette stormende hykleriet og misforholdene i påtatte følelsesmessige reaksjoner blir ofte beskyldt for å mangle følelser, men slik jeg ser det er det omvendt. De som trenger å late som for å uttrykke følelser kan ikke ha mye av det, ikke mye av den ekte sorten. Som så mye annet i dagens tvers igjennom falske samfunn får man hykleriet inn med morsmelken, og man må streve hardt for å frigjøre seg fra falskheten man har innhentet fra vuggen.

De fleste prøver ikke engang, men blir tvert om ganske så snurt når man påpeker det skrikende misforholdet mellom deres uttrykksmåte og grunnen til den. Dette er helt i stil med deres liv for øvrig. Det går begge veier. De fleste reagerer ikke når de bør reagere, når det skjer noe som virkelig bør få dem opp av godstolen og den følelsesmessige graven de ser ut til å trives så godt i.

Kristne terrorister slår til nok en gang

2009-06-01T11:15:00.000-07:00

Abortlegen George Tiller ble skutt og drept søndag. Han var en av USAs mest profilerte abortleger og sterkt hatet av abortmotstanderne. I løpet av de siste tjue årene har han overlevd flere attentater og drapsforsøk. Hærverk på hjem og arbeidsplass var en hyppig foreteelse.

Det sies at mannen som skjøt Tiller denne gangen handlet alene og ikke var medlem av noen organisasjon, men det er likevel helt klart at han handlet i en atmosfære av hat og intoleranse.

«You will be controlled. You will be subjugated. You will be marginalized. And when subjugation walks in, freedom walks out. Now what do I mean? That means gone will be equal opportunity in the work force. Gone will be equal education. Gone will be equal pay for equal work. Gone will be health care benefits. Gone will be retirement benefits. Your freedoms will be gone. Because this is not about babies, again. It’s about subjugation of women by male dominated societies. It’s no more; it’s no less.»

Dr. George Tiller, 2004

«Don’t bother wearing a bulletproof vest, we’re going for a head shot.»

Drapstrusler mot Dr. Warren Hern, venn av Dr. George Tiller

Andre relaterte artikler på Uten Grenser:

Kristne sprenger abortklinikker

Herrens motstandshær kriger videre

Kristendommens sanne ansikt

For en syk gjeng (II)

Jesus har aldri eksistert

Situasjonen er like ille nå som i januar

2009-06-01T10:11:00.001-07:00

Sier legen Mads Gilbert som har blitt nektet innreise til Gaza av israelske myndigheter. Jeg antar at de ikke likte hans utførlige beretningen av israelske forbrytelser under den siste invasjonen.

Om noe, så er situasjonen for folk i Gaza i ferd med å bli enda verre. Gilbert sier at selv om israelske myndigheter ønsker å gi inntrykk av at gjenoppbyggingen har startet så har ingenting skjedd.

- Vi vet at det overhodet ikke har skjedd noe når det gjelder rehabilitering, psykososial støtte til traumatiserte barn eller gjenoppbygging av hus. Dette er en måte å fortsette den kollektive avstraffelsen av det palestinske folk.

Han etterlyser handling fra norske myndigheter, noe som slevsagt bare resulterer i enda mer tåketale fra blant annet Kommunikasjonssjef Bjørn Jahnsen i Utenriksdepartementet. Israel kan gjøre hva de enn måtte ønske, uten at vestlige land reagerer.

- Gaza er fortsatt et utbombet og utsultet fengsel for innbyggerne. Israel har et alvorlig moralsk ansvar når de først ødelegger et samfunn og deretter nekter humanitær hjelp adgang. Det er en absurd situasjon, sier Gilbert.

Hans håp er at menneskene som reagerte på situasjonen i området under krigen i januar, vil reagere like sterkt nå.

- Palestinerne i Gaza mangler helt grunnleggende ting, som ordentlige sanitærforhold og rent vann. Dette er en ny situasjon, der Israel påfører det palestinske folk tilleggslidelser. De som var opprørt i januar, bør være opprørt nå.

Et herlig syn

2009-05-30T06:43:00.000-07:00

All ære til Sverre Wiggen

for å forevige de siste øyeblikkene før Våler kirke blir til en ruin.

Hvilken komposisjon, hvilken nytelse.

Les historien her

Musikk i natt og tåke, skygge og ild (III)

2009-05-27T20:07:00.000-07:00

Jeg er sterkt begeistret for filmmusikk, og for selve stilen filmmusikk, som noe jeg liker å komponere og spille selv. Ikke alt av det er bra slevsagt, siden mye av det er kjedelig og uinspirerende, akkurat som popmusikk og rock generelt, men det jeg ser på som kremen av det. Da snakker jeg slevsagt om den instrumentale filmmusikken. De sangene som følger med mange hippe filmer er stort sett bare nitriste greier og like originale som pudler.

Stemningen i det beste er bare helt fantastisk, og når jeg lytter til musikken for å få inspirasjon gjenopplever jeg ikke nødvendigvis scene i filmene, men oppdager nye scener fra mine egne historier. Persongalleriet paraderer forbi mitt indre øye og jeg opplever både gamle og nye scener fra bøkene.

God musikk bidrar i stor grad til filmen, men virkelig god filmmusikk kan lett stå alene, uavhengig av filmen.

For meg er filmmusikk noe av det beste som finnes.

Noen perler:

Det er umulig å komme utenom Hans Zimmer, selv om mye av det han lager havner i haugen av middelmådighet, da han ofte dessverre forveksler kvantitet med kvalitet. Han har laget musikk til over 100 filmer og mesteparten er skrap, men det beste er veldig, veldig bra.
Black Rain (1989)
Backdraft (1991)
Thelma & Louise (1991)
Gladiator (2000)
King Arthur (2004)
Batman Begins (2005)
The Da Vinci Code (2006)

Brad Fiedel’s instrumentale bidrag til den første Terminator-filmen er mye av det som gjør filmen. Akkurat som regissøren har Fiedel har aldri gjort noe lignende igjen. Den skjebnetunge atmosfæren hviler tungt i hver eneste akkord. Når Kyle Reese husker fremtiden gjør vi det med han, også på grunn av musikken. Hovedtema i musikken setter tempoet og tonen for filmen helt fra første øyeblikk. Helt utrolig.

Fiedel har dog også briljert i The Serpent and the Rainbow. Bortsett fra det er det mye slapt. Igjen blir jeg slått over hvordan et øyeblikks genialitet sjelden blir gjentatt.

Tangerine Dream har også laget mye filmmusikk. De to suverent beste er scorene til Firestarter og Michael Manns Violent Streets (Thief). Filmmusikken er ofte lik Tangerine Dreams andre plater. Gitarspillet på stykket i den blodige og fantastiske avslutningsscenen av Violent Streets (IKKE utgitt på CD) er bare helt UTROLIG.

Michael Kamen er enda en multikomponist som har glødet altfor sjelden, i The Dead Zone (1983), Highlander (1986) og X-Men (2000). Hans musikk til Highlander fikk liten oppmerksomhet i forhold til Queens langt dårligere rockelåter og ble først utgitt på CD mange år senere, på grunn av filmens fortjente kultstatus.

Peter Gabriels musikk til The Last Temptation of Christ er stor, helt annerledes enn det han vanligvis lager, selv om det også er stort.

Andre store scores:

Musikken fra The Hole (2001) av Recoil.
Musikken til Dario Argentos Phenomena av blant annet Goblin og Iron Maiden.
Bill Contis musikk til Rocky-filmene.
Georgio Moroders musikk til Cat People (1982) og Scarface (1983).
Hovedtema fra Ronin (1998)
Ennio Morricones musikk til dollarfilmene, The Thing (1982), The Mission (1986) og Wolf (1994).

Angelo Badalementis musikk til David Lynch sine filmer er verdt et kapittel for seg, spesielt til Mulholland Drive og Blue Velvet, som bare gir meg så utrolig mye. Det er vanskelig å beskrive hvordan det rett og slett bobler innvendig når jeg spiller temaet fra Mulholland Drive. Jeg har kjørt veien selv, en ganske så ordinær strekning, men filmen og musikken har gjort den til noe spesielt. Selv å kjøre strekningen midt på lyse dagen får natten til å senke seg. Jeg blir bare så himmelstormende begeistret og inspirert.

Sist, men ikke minst har vi John Carpenter, en regissør som stort sett lager musikk til sine egne filmer. Han er en auteur i opprinnelig forstand, i det at han gjør det aller meste, eller pleide å gjøre det i sine filmer. Han jobber med stoffet fra begynnelse til slutt, i Halloween, Escape From New York, The Fog og Prince of Darkness. Jeg så Prince of Darkness i London fredag den 13. mai 1988, og jeg spiste ikke en bit mat på åtte timer etterpå. Det var ikke nødvendig. Jeg følte ingen sult, ikke etter mat. Jeg frøs så jeg ristet i det varme solskinnet. Da jeg endelig spiste, langt utpå kvelden smakte hver eneste matbit ubeskrivelig godt, og jeg følte hvor godt det var å leve.

Generelt sett så gir filmmusikk meg mye mer enn rockemusikk generelt sett. Det er drømmenes teater i egentlig forstand.

Samtlige filmer nevnt hører til blant de beste som noensinne er laget. Syntesen av film og musikk gjør dem enda bedre.

Utfordret

2009-05-26T08:36:00.000-07:00

Ett av mange problemer med dagens mennesker er at de fleste er ikke vant til å få sin virkelighetsoppfatning utfordret. De har sluppet unna med det altfor lenge. Man ser i det i all debatt, diskusjon, både offentlig og privat, spesielt om kontroversielle emner, men det går igjen over hele linjen. Folk flest har et stivnet syn på tilværelsen. Alt og alle som utfordrer deres gjennomsnittlige og fasttømrete syn på tilværelsen blir fordømt og avvist, allerede i utgangspunktet. Det skjer ingen eller liten realitetsbehandling i folks bevissthet. Avvisningen og fordømmelsen er automatisk.

Det er unødvendig å komme med eksempler her. Alt som trår utenfor folks oppfatning av virkeligheten kommer innunder nevnte kategori.

Måten å bøte på dette er i første omgang å ikke ta hensyn til folks pysete holdninger, men tvert om skjære i dem mest mulig, på flest mulige områder. På lengre sikt må man skape et samfunn som ikke bare vil godta annerledes tenkende, godta variasjon og uhemmet skaperevne, men fremelske det. Barn må helt fra tidlig barndom få en innføring i alle sider av livet, og ikke bli holdt utenfor, som de blir i dag. I dag blir barn behandlet som porselen. Når du ser et barn i refleksvesten så er ikke det bare et symptom på at man blir overbeskyttet fysisk, men også at man blir det mentalt. Man skal «snakke» med barna når det skjer noe fælt, som om de ikke skjønner at livet kan ha sine uheldige sider. Jeg har en nyhet til folk flest: Barn og folk flest er faktisk langt mer robust enn mange ser ut til å tro.

Maktapparatet som sivilisasjonen har blitt bygget opp rundt har slevsagt en hensikt med å holde viktige deler av virkeligheten skjult for folk flest, med å holde dem i uvitenheten: De blir lettere å styre på den måten, og det er maktapparatets hensikt ved alt den gjør. De ønsker kontroll for enhver pris.

Slik blir menneskeheten temmet og brutt ned, stykke for stykke.

Så tenk deg om neste gang du får en impuls til å fordømme det og de som er annerledes, neste gang du opplever noe som ikke passer inn i ditt snevre bilde av tilværelsen. Kanskje din første innskytelse er gal? Kanskje den ikke er din en gang, men har blitt tatt på grunnlag av holdninger som har blitt spilt inn på bløtdisken din siden fødselen, uten at du engang har prøvd å utvikle dine egne meninger? De fleste mennesker fungerer i dag knapt bedre enn lydbåndopptakere. De gjengir bare passivt andres ord og handlinger og har få eller ingen egne tanker og holdninger.

Et annet ord for slike vesener er dukker eller roboter. Det er hva mennesker i det store og det hele har blitt i den moderne verden. Trykk på en knapp, rykk i et tau, og du kan få dem til å gjøre hva som helst. Hvis du spiller på de før nevnte inngrodde reaksjoner er suksess praktisk talt garantert.

Så neste gang du blir sjokkert eller «moralsk forarget» eller føler trang til å angripe en fremmed eller en som ikke passer inn i ditt mønster, tenk deg om, en, to og tre ganger, og kanskje, kanskje vil du innse at du ikke lever det livet du egentlig ønsker, at det deg det er noe i veien med, ikke den du fordømmer og kaster stein på. Etter at denne prosessen har stått på en stund vil du kanskje også merke andre forandringer, at du forandrer deg, til det bedre. Kanskje vil du da til og med like den personen, det frie mennesket du etter hvert vil bli.

Utdypning på Uten Grenser:

Fortelleren - et grenseløst uttrykk

Slevsagt

Et variert og godt liv

Hva møtet med tanketom gjennomsnittstenkning gjør med meg

Konfrontasjon, aggresjon, uenighet og andre vederstyggeligheter

Provokasjon

Vaktbikkjer

Slevsagt

2009-05-26T07:45:00.000-07:00

Jeg skal slevsagt se filmen Antichrist av Lars von Trier. At det blir sagt at regissøren tipper over er bare enda en grunn til at jeg vil se filmen. Filmen virker som en interessant og god film, og i tillegg til det lages det altfor få skikkelig kontroversielle filmer. Frykten er slevsagt at jeg vil bli skuffet igjen, at filmen ikke vil være verken god eller særlig vågal, men den sjansen tar jeg gjerne. Man får så altfor sjelden filmer med 18 års aldergrense på kino i disse dager, da nesten samtlige filmer som når et større market er utvannet og helt uten skarpe kanter. Det burde ha blitt laget og vist langt sterkere filmer enn Antichrist for et større publikum.

At Dagbladets utsendte besvimte på filmen er bare latterlig, og er nok et skrekkeksempel på at folk er altfor pysete i våre dager, for å si det mildt. Det hadde dog vært strålende hvis Gjermund Jappe hadde hatt en god begrunnelse for å besvime. Jeg har ingen tro på det, men man kan alltids håpe.

Jeg ser fram til kjempestemning i kinosalen…

6091+++

2009-05-25T19:49:00.000-07:00

600 flere har blitt registrert som bostedløse siden forrige telling i 2005. Tallet på registrerte helt uten bolig er nå 6091, i følge Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). I følge Evelyn Dyb ved NIBR er den typiske bostedløse 34 år og mann, født i norge og på sosialstøtte.

Men regjeringen er fornøyd.

- Uten regjeringens innsats ville sannsynligvis tallet ha vært langt høyere, kvitrer Kommunal- og regionalminister Magnild Meltveit Kleppa.

- Men hva med mørketallene, Kleppa? – Tallet på bostedløse er vel i virkeligheten langt høyere?

- Vi kan aldri utelukke mørketall, men uten regjeringens…

Undersøkelsen omfatter bostedløse som er i kontakt med, eller kjente av hjelpeapparatet for eksempel i kommunene, private organisasjoner eller hos andre aktører.

1526 er registrert i Oslo, mens rundt 1100 er registrert i hver av byene Bergen, Trondheim og Stavanger.

De som faller helt utenfor faller, slik de alltid gjør helt utenfor, og bor utendørs hele året eller store deler av året. Mange forsvinner og blir aldri funnet.

Kleppa kaller dagens aktuelle (uaktuelle) tema et komplisert problem og virker helt rådvill når hun blir presset, noe som er helt i still med regjeringen og det etablerte samfunns sedvanlige reaksjon når man blir konfrontert med slike ubehagelige sannheter.

Mange som har et krypinn, en seng i sove i eier heller ikke nåla i veggen

Påstanden om at vi lever i det beste av alle mulige samfunn slår som vanlig så mange sprekker at et antall som ikke kan måles (eller som Kleppa og hennes likesinnede ikke vil måle) faller igjennom.

Andre artikler om tema på Uten Grenser.

Samfunnet stjeler år fra de fattige

Urettferdighet torturerer og dreper

Kvalmende rikinger i kø

Kriminell

Fattige og rike

Forskjellsverden

Folk i norge sulter

Dokument nr. 15 (1995-96)

2009-05-25T16:00:00.000-07:00

Rapport til Stortinget om overvåkning av norske borgere (Lund-rapporten).

Etter lang tid med for makten pinlige avsløringer om sjokkerende forhold som for lengst var velkjent blant folk ble Stortinget nærmest presset til å sette ned en kommisjon som skulle granske forholdene, til og med en som var noenlunde uhildet. Blant annet skrev Ronald Bye om den omfattende avlyttingen i Folkets Hus i Oslo.

Lund & co bekreftet i sin enstemmige rapport, til tross for sin altfor forsiktige språkbruk, at norske borgere hadde vært offer for massiv ulovlig overvåkning i tiden etter den andre verdenskrig og til dags dato. Man fikk nå bekreftet at klikkingen på telefonlinjen, avspilling av forgående samtale, reportasjene om de ekstra klypene på telefonsentralene, de fremmede bilene på tunet og en lang rekke relaterte saker faktisk hadde funnet sted, akkurat som ofrenes sanser rent faktisk hadde fortalt dem. Man fikk også bekreftet sine mistanker om hvorfor man ikke hadde fått den jobben eller hvorfor man hadde mistet den jobben, og hvorfor man følte seg uthengt på jobben og i lokalsamfunnet og mye, mye mer, blant annet at politiets overvåkningstjeneste hadde «registrert» barn helt ned i tolvårsalderen på AKP ml sine sommerleire.

Håkon Lie, Konrad Nordahl og en rekke andre, mer eller mindre fremtredende Arbeiderpartimedlemmer ble implisert. De går igjen nærmest i hele det sekshundresiders dokumentet, og til og med de forsiktige folkene i kommisjonen levner dem liten ære og liten tvil om at de faktisk var både pådrivere og deltakere i det enorme apparatet som ble utviklet. Kommisjonen sier også rett ut at deres undersøkelser var ufullstendige, at de ikke fikk dekket på langt nær alle forholdene, spesielt på lokalnivå.

Folk begikk selvmord og fikk sine liv ødelagt i kjølvannet av den brutale trakasseringen.

Jeg kjøpte hele rapporten på Beyer bokhandel i 1996 for 123 kroner (og 50 øre), og har lest igjennom den ved ujevne mellomrom siden. Nå finnes den dog på nettet. God «fornøyelse». Dette er Håkon Lie & cos sanne arv. Det blir sagt at disse folkene bygget landet etter en ødeleggende krig, men det de gjorde var å bygge et land, en nasjon, der annerledes tenkende ble trakassert og forfulgt og tvunget i en tidlig grav, der deres paranoia fortsetter å sette sitt preg på både innenriks og utenrikspolitikk. Arne Treholt var et av ofrene deres. Det finnes talløse andre, anonyme, som aldri vil få noen form for oppreisning eller rettferdighet. Lie og de andre som levde lenge etter at forbrytelsene deres ble avslørt har aldri blitt siktet for noe. Det er ganske så sikkert at de heller aldri vil bli det.

Dette er det moderne «rettssamfunnet» i et nøtteskall.

Den nåværende partisekretæren i AP, Raymond Johansen sier at dagens politikere har noe å lære av Håkon Lie. Hva det kan være, utenom det som har blitt gjennomgått her er vanskelig å skjønne. Dagens politikere har kanskje ikke det kvelende halsgrepet Lie hadde på folk. Det er klart Johansen savner det.

Håkon Lie og de andre etterlot seg lite annet enn aske, og burde aldri fått hvile i fred, men blitt spyttet på og tvunget til å vri seg i graven til evig tid.

Andre artikler både på Uten Grenser og andre steder:

Bukken og havresekken i mentes mente

Maktens Vei

1984

USAs dødskvadroner

Fire år etter Lund-rapporten

De farlige forfatterne

Minnet om overgrepene lever videre

CIAs mann

Jeg har ikke klart å lokalisere hjemmesiden til Organisasjonen mot politisk overvåkning siden start.no fjernet den.

Godord om Håkon Lie?

2009-05-25T09:36:00.000-07:00

Jeg har ingenting godt å si om Håkon Lie. Hvordan noen kan ha det er helt utenfor min begripelse.

Jeg har en masse vondt å si om han, men i et anfall av sjelden høflighet skal jeg la det meste av det ligge. To ting stiger først og fremst til overflaten.

Han løp CIA og USAs ærend i store deler av etterkrigstiden og var et maktmenneske av verste sort. Både i sin egenskap av partisekretær i AP og ellers støttet han ivrig den norske etterretningens forfølgelse av kommunister og andre radikale, for igjen å være forsiktig. Håkon Lie var en Fryktens mann og støttet helhjertet Fryktens Politikk. Mange ødelagte menneskeskjebner følger i hans fotspor. Mange på venstresiden i norsk politikk vil med rette hoppe høyt av glede i dag, mange av de han ødela livene til og slektningene deres. I hvert fall vil de feire i skjul. Jeg skulle ønske de ville ha gjort det i full offentlighet.

Jeg kan forestille meg hvordan han vil bli offentlig hyllet i de nærmeste dagene. Igjen blir jeg forundret over hvordan folk etter sin død blir fremstilt i et nærmest hysterisk positivt lys. De siste årene før hans død så vi en fullstendig hvitvasking av hans rolle i brutal norsk undertrykkelseshistorie, og det blir nok bare forsterket nå.

Lords of Chaos

2009-05-22T20:26:00.000-07:00

To relaterte interessante hendelser har blitt omtalt i etablert media i det siste, og selv om etablert medias dekning er like bortreist som de alltid er så fortjener hendelsene de omtaler så absolutt blesten.

Varg Vikernes, en av de mest hatede menn i norge på nittitallet har sluppet ut av fengselet etter å ha sittet mer eller mindre innesperret i 16 år. Han ble i 1994 dømt for å ha tent på diverse kirker og for å ha myrdet Øystein Aarseth med 37 - trettisju (eller noe der omkring) knivstikk.

I september starter innspillingen av filmen Lords of Chaos, filmen om Vikernes og det norske black metal miljøet på begynnelsen av nittitallet. Den er bygget på boken av Michael Moynihan og Didrik Søderlind, men har blitt kraftig omskrevet av en ny manusforfatter, til noe som ikke lenger kan sies å være dokumentarisk.

Til tross for dette så ser jeg fram til filmen, i hvert fall delvis. Om den blir virkelig god gjenstår jo å se, men at stoffet er ekstremt interessant og deilig å kontemplere er hevet over tvil. Filmens potensial er himmelhøyt og forhåpentligvis vil den og oppstyret rundt den føre til en rekke nye kirkebranner. Det har vært altfor lenge siden sist.

Noen påstår at man ikke bør lage film om slikt, men det er slevsagt slike hendelser man bør lage film om og skrive om, fordi de så visst fortjener all den oppmerksomheten de får.

Nå er jo ikke noen få kirkebranner noen særlig kraftig kamp mot kristendommen, men i et samfunn der det knapt er noen skikkelig motstand og avskyresolusjoner mot den blir disse praktfulle bålene slett ikke uviktige.

Relaterte poster på Uten Grenser osv:

Sort Messe

Den fjerde statsmakt

De ti bud

Avsky

Jesus har aldri eksistert

Kristne sprenger abortklinikker osv

Kirke brent ned til grunnen av Black Metal musikere

Eksterne linker:

Total ærlighet og total frihet: et liv uten dobbeltmoral

Oppmuntrende nytt fra gamlelandet

Den moralske pekefinger får nok en herlig knekk

2009-05-21T16:36:00.000-07:00

Antisensurgruppen NSFW random-4chan har slått til igjen på nok en måte som setter søkelys på samfunnets gjennomført hykleriske syn på sex og nakenhet, på tabuer generelt sett. De har lagt inn knullescener på videoer på You Tube som reklamerer med å inneholde blant annet innslag med Hannah Montana, noe som betyr at en masse barn får se nakne mennesker i full utfoldelse, i vill knulling.

Dette er veldig bra og veldig frydefullt. Barn har ikke vondt av å se sex. Tvert om bør de se det i ung alder. Det moderne samfunnets tabuholdninger til dette er en viktig årsak blant mange som gjør at folk vokser opp med et helt forkvaklet syn på helt naturlige prosesser.

Noe som gjør dette dobbelt bra og morsomt er at NSFW random-4chan også gjør dette for å sette søkelyset på You Tubes kvalmende praksis med å slette piratvideoer. Googles sensurapparat må jobbe overtid for å fjerne alle de «ulovlige» videoene. NSFW random-4chan har vist tidligere at de kan overbelaste ethvert nett, hvis de velger å gjøre det.

Det er en veldig god ting at slike grupper finnes, og man kan bare håpe at flere starter opp med slike og lignende aktiviteter.

Positivt

2009-05-21T04:12:00.000-07:00

Det er veldig positivt at en bok fra en skikkelig vampyrserie, med sex, blod og vold nå topper bestselgerlistene i USA for tiden, istedenfor den bokstavelig talt blodfattige og elendige Twilight-serien.

The Southern Vampire serien hører ikke akkurat til mine favorittbøker, til tross for at alle de riktige ingrediensene er der, men i forhold til Twilight rager den høyt, veldig høyt.

Jeg elsker vampyrhistorier, men aller mest deres potensial til å fortelle mer om villskapen i ethvert menneske, noe som svært sjelden blir realisert. Southern Vampire og tv-serien True Blood skygger ikke unna verken livets hyggelige eller uhyggelige sider. Mens Twilight er en vits, en godnattfortelling for små barn og knapt nok det tar Southern Vampire og True Blood oss mange skritt videre inn i den virkelige verden, noe enhver historie bør gjøre.

Jeg gleder meg til 14. juni, da serien starter på Sesong 2. Jeg håper også at kabelselskapet HBO tar skikkelig av i årene som kommer, og at de og andre endelig begynner å sende tv som virkelig river og sliter i et latterlig og tvers igjennom hyklerisk verdenssamfunn.

På Internett ligger mange muligheter til å sende vågale og ekte serier og filmer totalt uavhengig av sensur og folks gjennomførte hykleri, og jeg og andre har så smått begynt å se på det. Vi regner med å starte opp noe i løpet av de nærmeste månedene. Det er herlig mye upløyd mark der.

Oppvakning

2009-05-17T08:23:00.000-07:00

Jeg merker det, foler det hvordan jeg vakner opp fra sovnen, den sovnen som et dagligliv, selv mitt dagligliv i norge representerer.

Det tok meg flere dager denne gangen, a komme meg fra det som ligner veldig mye en dvaletilstand. Det er sondag i dag. I hvert fall tror jeg det, uten at det betyr noe. Man stivner i en statisk tilverelse, i noe som engang ligner en, og det er enda mer sant for en kunstnersjel, en som konstant soker det ukjente, soker variasjon og inspirasjon og skaperevne i livet. Jeg kjente at jeg vaknet opp i dag, og jeg folte meg levende og spent pa hva dagen og natten bringer. Her ute i virvelvinden finner man det, det som er sa viktig for ethvert menneske. Jeg var nedkjort og det tok meg dager a vokse til dette hoyere nivaet. Man merker hvordan den statiske moderne tilverelsen odelegger en, bryter en sakte ned.

For a frigjore seg fra det ma man frigjore seg fra hele den odeleggende syklusen, og det gjor man her ute, i virvelvinden, i den urbane villmarken. Her far man en lignende folelse som na far ute i den ekte villmarken, det lille av den som fortsatt eksisterer og pulserer og lever.

London lever, og ander, som et levende vesen, og vi med den, fordi man med et lite dykk nar ned til menneskets opprinnelige tilstand, eller i hvert fall noe som i stor grad ligner. A Reise i London blir en dobbel effekt. Et folsomt menneske kjenner Dansen, kjenner alt det som rorer seg underoveflaten, alt det som virkelig betyr noe her i livet.

Jeg vaknet opp i dag (sondag?) og folte meg levende og spent, fylt med inspirasjon og ild og liv og skygge og den dype natten, og alt som gjor livet verdt a leve.

De Blafrende Lys

2009-05-15T20:28:00.000-07:00

Ettersom du vender tilbake til London og blir kjent der oppdager du virkelig London, et sted, eller mange små steder der den sanne søkende kan finne mye av det han eller hun leter etter. Det finnes slike steder i mange byer, slike som man ikke finner gjennom offisielle og offentlige kanaler, men som må finnes ved å lytte til jungeltrommer og hviskende stemmer. Ofte flyttes et slikt sted ofte. Det ligger sjelden på samme stedet i mange uker sammenhengende.

Det finnes ett offisielt London, som turistene ser, og så finnes det ekte London som den Søkende finner.

I Soho i natt, i en forlatt bygning fant vi De Blafrende Lys igjen. Dette stedet har blitt flyttet flere hundre ganger de siste tjue årene. Det har hendt, noen få ganger at jeg ikke har klart å finne det igjen på mine Reiser, men som oftest finner jeg det lett, fordi jeg som oftest kjenner de som driver det, selv om det også skifter med tiden.

Det er lett å sette opp, noen få stoler og bord, noen stearinlys, mørke gardiner foran vinduene, en portabel ovn, noen glass og en tønne med Guiness. Det tar to minutter å sette opp og like langt tid å fjerne, enda kortere tid hvis det kniper, hvis man har hastverk.

De Blafrende Lys er et samlested for opprørske kunstnere og hekser, og de, som meg som er begge deler. Det kan være mange steder eller ett enkelt, og navnet kan også skifte, og det finnes andre, med andre formål. Alle har det til felles at det etablerte samfunn ikke finnes der.

Menneskenes eldgamle viten finnes her, finnes i kveld. Det er ganske mange folk. Noen må sitte på gulvet. Men det er ikke fullt. Det er sjelden det. Lysene blafrer og i skyggene ser vi den gamle viten om mennesket og naturen, og alt det som det etablerte samfunn avviser og som det ikke ønsker at vi skal kjenne til eller engang søke. Men vi søker og i kveld finner vi, enda en gang.

Man utveksler erfaringer. Hvor mange intolerante og ignorante bemerkninger har man fått siden sist? Vel, man mister tellingen, men vi humrer godt av det hele, dog ikke uten at den alvorlige bunnen i samtalen kommer til overflaten. Alle som kommer her vet, og kjenner ofte både på kroppen og sjelen hvor skakkjørt verden er, hvilket skrikende behov det er for dramatiske forandringer.

Vi møter likesinnede på disse stedene, og vi finner både sann og produktiv diskusjon, fordi vårt utgangspunkt er tilnærmelsesvis det samme og man slipper å bruke en halvtime (minst) på å etablere en noenlunde felles plattform. Det vi snakker om er fremtidens samfunn, det som kommer etter at sivilisasjonen er borte vekk. Vi diskuterer ikke om sivilisasjonen må vekk eller ikke. Alle er enig om at den må det, at den ødelegger alt som gjør livet verdt å leve og at denne kvisen på menneskehetens rumpe må stikkes hull på i går. Vi diskuterer Magi, livets rytmer, og vi føler dem, i kroppen, tanken og sjelen, i skyggene som blir stadig lenger ettersom natten blir lenger og dypere. Så mye av livets sanne verdi og viten har blitt forlagt etter årtusener med religiøs forfølgelse og vitenskapens like forstokkede mursteinfilosofi. Livet er ikke en murstein, uansett hvor mye de uvitende tullingene påstår det. Livet er spøkelser og skygger. Vi vet det og har visst det lenge. I kveld blir vi enda mer overbevist om dette faktum.

Folk kikker mot vinduet nå og da. De ønsker ikke at natten skal slutte, at morgengryet skal komme.

Og det kommer ikke. Natten blir bare lenger og lenger og lenger. Vi blir sittende der i evighetens sirkel, og vi gjenskaper verden, og vi våkner fra den vonde drømmen vi opplevde i det korte blaffet av dag. De nye barbarene stiger opp fra den eksistensens sump menneskenes tilværelse har blitt.

Livet, det er nå.

Andre historier fra virkeligheten om hekser, heksenetter og magi:

Sexmagi

Magi

Vandrerne i mørket

Ravnens sirkel

Skyggebok

Heksenatt

Pseudojournalistikken (I)

2009-05-13T20:03:00.000-07:00

Det beste man kan si om norsk etablert presse er at den er helt fabelaktig til å slå seg selv på brystet. Dette skjer gang på gang og konstant, og helt uten at det er noen grunn for det. Dette gjelder jo alle etablerte miljøer og yrker, men man må nok sette pressen høyt på listen over de aller mest selvrettferdige i så måte. Jeg får stadig et pussig bilde i tankene av Tarzan, Jungelens Konge som står og slår seg triumferende på brystet etter å ha nedlagt nok et lett bytte.

Det finnes en rekke måter for den etablerte (pseudo)journalist å utmerke seg i et miljø der åpenhet og sann nytenkning er bortimot totalt mangelvare. Utdelingen av SKUP for gravende (graverende) journalistikk er en like stor vits hvert år. Som alle priser er dens egentlige formål å holde alle kontroversielle saker og skriverier (og sann journalistikk) godt utenfor etablert media. Sneverhet er målet og middelet.

Etablert media er den fjerde, støttende statsmakt, ikke den korrigerende, slik den elsker å fremstille seg selv. For den som selv samler inn nyheter daglig fra hele verden blir dette så åpenlyst at man knapt rører på øyenbrynet hver gang pressen lyver eller lyver ved å fortelle sannheten eller utelater store deler av sannheten, som vel er den mest populære metode.

Torstein Viddal uttaler i forbindelse med at den feirede redaktøren i Bergensavisen Olav Terje Bergo søker om støtte fra STUP, studiepermisjonsordningen at Norge ville ha vært et bedre og mer demokratisk land om alle dagens redaktører og journosauer fikk studere skyformasjonene rundt Beerenberg til de gikk av med AFP… et utsagn det ikke er vanskelig å være enig med.

STUP og SKUP er begge utmerkede ordninger når det gjelder å oppmuntre pressefolk til å bli enda flinkere til å skjule sannheten for folk. Etablert medias oppgave er å lulle folk enda mer i søvn, og den oppgaven klarer de utmerket. Den andre, mindre kjente oppgaven deres, som stort sett bare blir nevnt i festtaler, å oppmuntre til fri debatt og meningsutveksling og sannhetssøken er de mindre «heldig» med. Noe som ikke er så rart, slevsagt, siden den ikke har noen relevans bortenfor de nevnte festtalene.

Uten Grenser kommer, som alltid tilbake til dette tema med ujevne mellomrom.

Twitter VS Facebook

2009-05-13T17:51:00.000-07:00

Forskjellen er åpenbar og skrikende egentlig. Facebook ønsker å eie deg. Alt du legger ut tilhører Facebook, og selv etter at du eventuelt sletter kontoen din (eller prøver å gjøre det) fortsetter de å eie deg, og de ønsker til og med å innføre enda mer drakoniske regler, som de prøvde på i februar, var det vel, men måtte trekke midletidig tilbake på grunn av store protester fra brukerne. I det «virkelige» liv så godtar man ikke, etter at man har besøkt en restaurant eller en kino eller et hvilket som helst sted at stedet overtar eiendomsretten over klærne dine eller brillene eller hva som helst egentlig, også ting du ikke har med deg når du for eksempel er ute og spiser eller går på kino osv? Jeg håper virkelig ikke det…

Og på Facebook skjer dette helt automatisk, i det øyeblikket du oppretter kontoen og aksepterer de drakoniske forutsetningene.

Twitter går tvert om aktivt ut og reklamerer med at de ikke ønsker å ha eiendomsretten verken over deg eller noe du legger ut. De ønsker simpelthen å være det de er, et bindeledd mellom folk på Nettet.

Facebook is a big no no og bør skys som pesten. Jeg finner det helt utrolig hvor mange som har falt passivt inn i deres klør. Twitter er nok et brukbart verktøy for å kommunisere på Nettet og kan i det store og hele anbefales ganske brukbart varmt.

Mobbing

2009-05-12T15:42:00.000-07:00

Mobbing begynner stort sett på barneskolen, selv om det kan starte tidligere. For den som blir utsatt for det er det både en langsom og brutal oppvåkning. Man er et barn og relativt uskyldig, fjernt fra den relative kynismen som uvilkårlig sniker seg inn i voksen alder. Først skjønner man ikke hva som foregår. Man tror noen har begått en feil og er nokså uforstående til det hele. Man regner med at det vil gi seg snart. Så kommer den sakte, brutale oppvåkningen. Man blir hundset med dag ut og dag inn, fra det øyeblikket man kommer inn skoleporten. Alles fiendtlige blikk og oppmerksomhet blir kastet mot en som et regn av skarpe kniver og du blør, blør voldsomt, men du dør ikke, bare lider. Noen ganger får den nådeløse hundsingen fysiske utslag, andre ganger er det bare den nådeløse ertingen. Men alt sammen er til stede i din bevissthet, til enhver tid. Man lurer på hvorfor ingen gjør noe, hvorfor ingen stopper det som skjer, nærmest åpenlyst. Man skriker det ut i sin taushet.

Den uunngåelige tanken, om at det er deg det er noe galt med melder seg. Det må da være en grunn til at dette skjer, en grunn til at hele verden er imot en? Skyldfølelsen melder seg for fullt og man utvikler en stadig sterkere følelse av at man fortjener dette, at det er bare som det skal være. Det forfølger en, selv i hjemmets relativt trygge buk, når man ikke er der, i hønsegården, utsatt for hakkekylingenes vanvittige vrede og forakt, og jo mer usikker en blir, jo sterkere blir forfølgelsen. Fordi mobberne er følsomme, på et vis, på en bakvendt måte. De kan føle når deres hundsing er vellykket, slevsagt, både forbi andre slutter seg til deres kampanje og fordi offeret oppfører seg som et offer.

Offeret innser ikke det selvfølgelige før lang, lang tid har gått, innser ikke at hakkekyllingene leter etter folk som skiller seg ut, på den ene eller andre måten. Det tar mange år før man innser det, men med en gang sannheten demrer for en, at det går et lys opp for deg så skjønner du at det er ikke deg det er noe i veien med, men de som angriper deg. Du innser at de går etter strupen din, at de angriper det som er unikt ved deg, det som gjør deg til noe spesielt. Man blir angrepet når man skiller seg ut i dagens samfunn. Det innser man når man blir voksen og tenksom.

To (eller tre) mekanismer virker her: den ene er misunnelse. De kan føle at du har noe de mangler og de blir veldig, veldig trist og sint og trangen til å slå ned den som har styrke (eller ikke) til å være annerledes blir overveldende. Den andre er den generelle hønsegårdmentaliteten. Man velger seg den som blir sett på som den svakeste kyllingen og hakker på den i flokk, gjerne til den ligger der og blir liggende. Den tredje grunnen er at det ikke behøver å være noen grunn. At mobbingen rammer en enkelt person kan starte som en tilfeldighet, men med en gang den har startet er det veldig vanskelig å få slutt på den. Ofte hjelper det ikke å flytte til en ny skole, fordi man etter å ha vært offer en tid begynner man å se på seg selv som ett, og man kan like gjerne ha et skilt om halsen der det står STIKK HER.

Det er den brutale sannheten, og grunnen til at samtlige kampanjer mot mobbing feiler, er nærmest totalt meningsløse. Barn er grusomme. De har en grusomhet i seg, i hvert fall i dagens verden som nærmest blir oppmuntret og må få utløp. De blir opplært av foreldrene og av samfunnet for øvrig at man ikke skal stikke seg ut, at man ikke skal skille seg ut, ikke stikke hodet frem. Hvis man gjør det fortjener man å få det kappet av.

Det tar lang, lang tid før en person som blir utsatt for slikt innser sin egenverdi. Noen gjør det aldri og blir helt ødelagt. Det tok meg veldig lang tid, og selv etter det, etter at man blir noenlunde hardhudet fortsetter plagingen, nærmest av gammel vane. Man blir tykkhudet etter hvert, og det kan jo faktisk være en fordel i dagens verden, så lenge man klarer å holde fast ved det verdifulle som brenner i en. Jeg klarte det, fordi jeg aldri ga opp. Familiestaheten kom til sin rett igjen. Jeg skiftet aldri skole, ga aldri etter for det nådeløse, umenneskelige presset. Selv om jeg gruet meg for å gå på skolen gikk jeg, og fikk etter hvert venner som respekterte meg for det jeg var, et selvstendig og oppegående menneske. Jeg bare kikket foraktelig på mine plageånder, og selv om det fikk dem til å bli enda mer pågående i en periode så fikk de omsider nok. Når jeg ikke lenger følte meg som et offer sluttet jeg også å være det.

Jeg var «heldig». Mange kommer aldri opp av hønsegårdens sump. De forblir usikre vrak resten av livet. Jeg var heldig og kom meg igjennom det uten varige skader. Dog vet jeg godt at noe blir værende, uvilkårlig. Selv nå, mange år senere er det der, det åpne såret og det er fortsatt ikke lett å sitte her og skrive om det.

Men det bør det vel også være. Spesielt med tanke på at det faktum at voksensamfunnet slett ikke er noe bedre, at alle som er annerledes blir angrepet og forfulgt, både med brutale og mer indirekte midler. Vi lever i et tyranni og tyranniet må ha mekanismer som forsvarer seg mot de som ikke kjøper det det selger. Jeg har beskrevet det i detaljer både her på bloggen og andre steder.

Med andre ord: mobbing er en integrert del av samfunnet, fordi det er slik samfunnet fungerer. Folk skal dras mest mulig ned i skitten, skal fratas sin menneskelighet og ligger å krype i rennesteinen. De skal ikke tro de er noe.

Derfor finnes mobbing, og derfor er alle kampanjer mot mobbing meningsløse, meningsløse bedrag.

PS På midten her burde det ha vært et bilde/tegning av en blodig og bandasjert, men stolt hane...

Romskrot

2009-05-11T13:57:00.000-07:00

Det har skjedd allerede, bare rundt femti år etter den første oppskytningen. Å sveve rundt i øvre del av banen rundt Jorden har allerede blitt en risikabel affære. Det har blitt «fylt opp» av romskrot, små metallrester, rundt 17 000 større biter og millioner av mindre ifølge NASA, som farer rundt med en fart på opptil 10 km/s, og som går rett igjennom hva det enn treffer.

Folk advarte mot det helt i starten av romalderen, men advarslene ble ignorert, som vanlig.

Romfergen Atlantis har blitt skutt opp for å reparere Hubble-teleskopet. For første gang har de en annen romferge, Endeavour stående klar i tilfelle krise. Tidligere ble den internasjonale romstasjonen brukt, men det går ikke i dette tilfellet, fordi Hubble ligger i en høyere bane. Hvis Atlantis blir tilnærmet operasjonsudyktig vil Endeavour bli skutt opp i et forsøk på å redde mannskapet, og Atlantis vil bli styrtet i havet. Sjansen er, igjen i følge NASA rundt 229 mot 1 for en katastrofal kollisjon, hvilket er omtrent den samme som å få et spesifikt par på hånden i Texas Hold’em poker, altså en ganske så stor sjanse.

Menneskeheten som har forsøplet sin fødeplanet i tusener av år har nå tatt fatt på verdensrommet. Verdensrommet er litt større, men jeg er ikke i tvil om at vi klarer den oppgaven også.

En Reise

2009-05-11T10:40:00.000-07:00

En Reise får alt til å fungere så mye bedre i et menneske. Tankegangen og sansene blir merkbart skarpere, inspirasjonen og skaperevnen blomstrer på sinnssyke og direkte uforutsigbare måter, og virkningen blir tydeligere jo lenger reisen foregår, jo mer variasjon man opplever. Der ute i virvelvinden føler man seg faktisk som et menneske, selv i dagens bedritne samfunn.

Jeg merker det allerede, hvordan den stille elven begynner å bruse, mot fossefallet der framme. Uansett hvor mange ganger jeg reiser så kommer den herlige reisefeberen hver eneste gang. Jeg skal til London igjen, til Byenes By. Det er ikke første gangen jeg reiser dit. Faktisk så nærmer det seg femti ganger over tjuefem år. I tillegg til det har jeg bodd der borte i fem år.

Det sies at den som er lei av London er lei av livet og det stemmer. Jeg vet hva en slik tur gjør med meg, hva den leder til av gjennomtrengende positive strømninger. Man våkner opp fra noe som virker som en dyp søvn når man er ute og reiser, og i Byenes By så er denne virkningen ekstra sterk. Bare to andre byer på kloden, New Orleans og San Francisco har den ekstreme virkningen på meg.

Jeg vet at jeg vil våkne fra min relative dvale, og forbli våken lenge etter at turen er avsluttet. Mange ganger har jeg trodd at nå kan ikke London gi meg mer, at nå er kilden tom. Men kilden blir aldri tom, både fordi den er inni meg og fordi et sted som London oppmuntrer de innvendige prosessene på en dramatisk måte. Jeg husker hvordan det er nå, selv om selve følelsen, opplevelsen er halvglemt, i dvale, i det som uunngåelig blir en grå hverdag, selv om min hverdag er atskillig mer fargerik enn de fleste andres. Som sagt, man Våkner. Ilden innvendig syder og koker. Nomaden, menneskenes naturlige tilstand gjenskaper seg selv.

Bare det å sitte her, nå og trekke tidligere opplevelser opp fra dypet får meg til å Huske, bortenfor all tvil hvordan det er å leve.

Jeg har reist veldig mye i mitt liv, over nesten hele verden, men jeg kommer alltid tilbake til London, til Byenes By. Det har uvilkårlig noen praktiske årsaker, skyldtes uvilkårlig den relative nærheten og at det er relativt billig å reise dit, men det er, som understreket bare en liten del av det, av helheten. I London gjenopplever jeg Viktoria-fallene i Afrika, ørkenen utenfor Las Vegas og det øde Ildlandet helt syd i Sør Amerika, for å nevne noen få steder, i tillegg til at London er Unik, at man der finner noe man ikke finner noen andre steder. Og det Unike er hva enhver nomade, ethvert menneske alltid vil søke.

Å reise bort på 17. mai, som jeg gjør hvert år gir også en dobbel effekt. Jeg slipper unna det kvalmende nasjonalistiske tullpratet og en nasjons selvtilfredshet, og jeg slipper å bli vekket klokken ni om morgenen når toget (militærmarsjen) passerer huset mitt.

Når jeg på søndag vandrer ned Charing Cross Road i et hav av hudfarger og nasjonaliteter og kulturer vil jeg ikke se noen norske flagg, ikke høre norges nasjonalistiske hymne og ingen rop som priser fedrelandet.

Alt dette blir til sammen en rent ubeskrivelig positiv følelse, og jeg gleder meg vilt.

Et gammelt arabisk uttrykk sier at en reise er en seier, en seier i seg selv, og slik har jeg alltid følt det. Bare det at Reisen er i gang er en stor personlig triumf. Det er enda mer sant i dagens gjennomgripende statiske samfunn. Å løfte seg over det gjennomsnittlige og dønn kjedelige og normale bør være ethvert menneskes aller viktigste oppgave og plikt og ville glede.

Andre beslektede innlegg på Uten Grenser:

Et variert og godt liv

Mennesker forbudt

Det multikulturelle

Drømmer hos en tjueåring

Midtsommernatt - slik den bør feires

En reisendes dagbok - London 2007

Vandrerens bok

Der ingen før har vært

2009-05-07T17:30:00.000-07:00

Mitt første møte med Star Trek var «The Motion Picure» på syttitallet, den første filmen bygget på TV-serien fra sekstitallet, og den som nok lå nærmest tematisk til serien, med dens utforskning av det ukjente. Jeg var, og er vilt begeistret for den. Den er, med sine langsomme, dvelende bilder og filmspråk fjernt fra en actionfilm. Bare tiden det tar romskipet Enterprise å dokke til romstasjonen i begynnelsen av filmen ville ha utgjort en tredjedel av en vanlig films lengde.

Jeg har sett samtlige filmer som kom senere, til tross for at de fleste av dem aldri har vært vist på norske kinoer og serien fra sekstitallet og Next Generation, pluss en del episoder av de andre, elendige spin-off seriene som Deep Space Nine og Voyager, så jeg har et ganske godt grunnlag for å uttale meg.

Alle filmene er gode. Noen av dem er knallgode, i hvert fall veldig godt laget og fortalt, selv om de aldri kom opp mot The Motion Picture. De er mer actionfilmer og bryter med det som egentlig er historiens grunntema: søken etter det ukjente.

TV-seriene, både den opprinnelige fra sekstitallet og Next Generation er generelt sett oppskrytt, og i ettertid er det vanskelig å se hva som gjorde dem så populære, selv om den første serien helt klart var nyskapende, men det skulle ikke mye til på den tiden. Nå er den bare umoderne, veldig umoderne. Next Generation var et eneste langt gjesp egentlig, med noen få våkne øyeblikk, veldig repeterende. Hver episode var generelt sett lik den forrige, med bortimot null variasjon. Den ble nådeløst avslørt når Babylon 5 kom bare noen år senere. Babylon 5 fortalte en sammenhengende og godt fortalt historie, i noe over hundre kapitler, en som utviklet seg og vokste hele tiden. Next Generation brukte flere hundre episoder på å fortelle nøyaktig den samme historien om og om igjen. Bare noen navn og scener ble forandret.

Dog må jeg gjenta at jeg liker Star Trek, at den i det minste fanger min interesse, men jeg blir aldri fra meg av begeistring.

En annen grunn til det, i tillegg til den generelt sett dårlige fortellerstilen er det faktum at Star Trek mangler mye på å være troverdig. Dens svært så optimistiske fremtidssyn er i beste fall direkte tåpelig. Mange «Trekkies», seriens legionærer av lidenskapelige (og fanatiske) tilhengere hevder i fullt alvor at det fremtidssamfunnet som blir beskrevet ikke bare er mulig, men også sannsynlig, og om menneskenes «fremtid» ligger i verdensrommet, så blir det fjernt fra Star Trek, fra dens kriminelt naive menneskesyn, langt mer dystopisk og tyrannisk.

Hvis Star Trek hadde måttet konkurrere med en rekke gode og varierte Science Fiction filmer og serier så ville jeg ha valgt den vekk med god samvittighet, og det samme ville garantert mange andre ha gjort.

Det som dog først og fremst er galt med den nye filmen er at den først og fremst kan oppsummeres med at «Star Trek goes Star Wars». Igjen: Jeg liker filmen, men blir ikke overbegeistret, og jeg burde egentlig ha blitt det, for grunntemaet bak seriene og filmene (eller det som burde ha vært det): søken etter det ukjente, det å søke fremmede strender har alltid appellert til meg. Men Star Trek, uansett hvilken nyvinning den virket som i sin tid har alltid vært om å hylle status quo, ikke bare det amerikanske marerittet, men også sivilisasjonens gjennomgripende og vedvarende mareritt.

Sivilisasjonen er avslørt. Star Treks tid er omme. Den nye filmen bare understreker det.

Født i bur

2009-05-07T13:27:00.000-07:00

I tenårene hadde jeg blandete følelser ovenfor dyrehager og lignende. På en side mente jeg det var galt å stille dem ut slik. På den andre synes jeg det var bra, på en bakvendt måte at folk fikk komme nær dem, nær naturen og det nærmeste man kunne komme ville dyr.

Jeg innså nokså hurtig i årene etterpå at min andre konklusjon var bygget på en rekke sviktende forutsetninger.

Dyrene og naturen eksisterer ikke for å tekkes menneskeheten. Det å sperre noen inne slik er verre enn å drepe. Man dreper dem sakte, torturer dem til døde, bryter ned deres livsvilje. Når jeg i dag ser et akvarium, for eksempel blir jeg regelrett dårlig, og trangen til å frigjøre de ødelagte fiskene fra deres uhyggelige skjebne blir nesten uimotståelig. Synet av trente spekkhoggere og delfiner gjør meg også dårlig nå og jeg husker med ulyst hvordan jeg klappet og lot meg begeistre når jeg så dem gjøre kunster. Vi kommer ikke nærmere naturen når vi kommer nær ødelagte dyr, men enda lenger vekk fra den.

Jeg så en isbjørn ligge utstrakt i et Zoo i London, midt på hete sommeren. Akkurat det er bare en detalj, men det brakte poenget godt hjem. Alt dyrehold er prinsipielt galt. Vi har ødelagt ulven, ved å gjøre den til en hund, og attpåtil en hund som lider voldsomt under menneskenes manipulasjon, der våre innfall skaper stadig mer livsudyktige hunderaser. Det krypet som gresser på markene og sier bææ har ikke mye til felles med den opprinnelige villsauen som klatrer i fjellet og er et ganske så imponerende dyr. Elefanter og andre dyr står i sirkustelt med en lenke rundt foten, og folk uttrykker forbauselse når en gitt elefant rømmer og lager kaos i menneskenes verden. Moderne matproduksjon er… ja, jeg vet ikke egentlig hva jeg skal si. Ingen ord føles sterke nok. Det er ikke mat i hvert fall. Det som omsider havner på våre matbord er ikke et stykke kjøtt, men noe fremmed, fylt av giftstoffer. Planter og frukt har også fryktelige vekstvilkår. Når EU endelig forbyr den brutale og unødvendige selfangsten vil den norske regjeringen saksøke EU. Pelsdyr blir sperret inne i knøttsmå bur for profitt. Tortur er profitabelt, på et vis, selv om den norske torturindustrien må ha statsstøtte. Dyr blir også torturert i laboratorier for lage parfyme og lignende, og medisiner som ligner mer gift enn noe som helbreder. I tyrefekting blir dyr drept for å tilfredsstille tilskuernes ønske om spenning i en dødskjedelig hverdag. Vi mennesker sperrer oss selv inne, fra fødselen av, ødelegger alt i naturen og i oss selv som gjør livet verdt å leve. Ikke så rart da, kanskje at vi viderefører vår egen fremmedgjøring og livsødeleggelse på alt og alle som komme ri vår vei.

Dette som en liten del av en liste som er mye lenger. Her bør både den enkelte sak, men først og fremst hele tankegangen som ligger bak angripes på det sterkeste. Den som har ført oss og livet på Jorden i sin helhet til masseødeleggelse allerede, og som snart, meget snart vil ødelegge det meste av det som gjenstår, inkludert menneskene selv.

Jeg kjenner alle og da mener jeg alle argumentene til de som fremmer denne ødeleggende tankegangen om at slikt er nødvendig og tolererbart. Jeg har hørt dem bli gjentatt til det kjedsommelig, og ingen av de har det minste med fornuft eller menneskelighet å gjøre.

Alt henger sammen, og når vi ser summen av våre livsfiendtlige holdninger og handlinger blir det nokså formidabelt og grenseløst horribelt.

Et ørlite utvalg av relevante innlegg på Uten Grenser:

Døden i havet og på land

Ødeleggerne (III)

Flådd og ødelagt liv

Laksenæringen og andre næringer

Om nina karin monsen og prisen

2009-05-05T16:42:00.000-07:00

Hun avslører seg selv, som enhver intolerant tyrannspire. Hvordan dette kan ha noe med fritt ord å gjøre forstår jeg ikke.

Jeg synes det er bra at skvipet hennes kommer ut i full offentlighet, så man kan konfrontere det, men å belønne henne for hennes intoleranse er noe helt annet. Styret i Intolerant Ord fortjener nesten mer pepper enn søte nina i sakens anledning. Man kan trygt si at de lever i et elfenbenstårn.

Hun snakker om sjenerøsitet. Den er god. Hun har havnet på feil hylle i livet. Hun burde ha vært komiker.

Jeg er dog enig med henne om en ting: Vi bør alle tåle langt mer, langt mer uenighet. Uenighet er bra. Det er altfor lite sann uenighet i verden (ingen ironi her). Jeg synes vi alle, i ninas ånd bør begynne å rakke ned på kjernefamilien og dens syke forsvarere øyeblikkelig. Vi bør også skrive bok om det, bruke 100 000 ord på å si det som kunne ha blitt sagt med tiendedelen, og slevsagt bør alle forlagene utgi våre geniale mesterverk.

Nå kan hvem som helst få prisen, til og med jeg. Jeg tror jeg skal sette meg selv opp på listen over neste års kandidater øyeblikkelig.

Den kjemiske løsning (III)

2009-05-03T14:40:00.000-07:00

Pillebruken og medisinbruken i norge øker stadig. Den er høy, skyhøy fra før og når stadig nye høyder.

I følge ferske tall fra Norsk reseptregister bruker 915 000 nordmenn tre reseptbelagte medisiner daglig. 415 000 bruker fem. I tillegg kommer også den stadig større bruken av ikke-reseptbelagte medisiner.

Avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Legemiddelverket har ikke sett denne informasjonen om norske pasienter før, noe som i seg selv gir grunn til bekymring. Han frykter feildosering, og at virkningene av det ene legemiddelet slår det ene i hjel og at de forskjellige etatene som skriver ut de forskjellige medisinene ikke utveksler tilstrekkelig informasjon.

- Risikoen for at det skjer noe galt med medisineringen er veldig høy, sier han.

Statssekretær Ellen Pedersen i Helsedepartementet er også bekymret.

Ingen av dem eller noen andre i relevante offentlige stillinger sier noe om det man bør bekymre seg aller mest om: nemlig den generelt høye medisinbruken og at folk ofte tar medisin fullstendig unødvendig, at bruken av medisin i det moderne samfunnet ofte er en større trussel enn sykdommene.

Og de gjør såvisst ikke noe med det. Tvert om lar de legemiddelfirmaene nærmest operere fritt og opprettholde myten om at man kan holde seg frisk ved pillebruk.

Legg til at slankepiller nå kan kjøpes reseptfritt i norge så blir bildet enda dystrere og mer dramatisk. Istedenfor å trene så gomler folk piller. En pille eller fem om dagen gjør en frisk og rask, selv om en ikke er syk, og hvis en er syk så bruker man ofte altfor mye medisin, istedenfor å la naturen gå sin gang, at den skal gjøre en frisk av seg selv.

Mer om dette og lignende tema på Uten Grenser

Samrøre

Den kjemiske løsning (I)

Den kjemiske løsning (II)

En ørliten seier i jungelen av tap

For en syk gjeng (II)

2009-05-01T09:16:00.000-07:00

For en syk, unaturlig gjeng…

Jeg trodde republikanernes nominasjonsmøte i fjor var et absolutt lavmål når det gjaldt et større parti, og det er det vel fortsatt, men KrF gjør en skikkelig god jobb de også i den forstand denne helgen.

«Den nye loven er en hån og en trakassering og latterliggjøring av Guds skaperordning», sa Per Lebesby fra Østfold, i en strøm av homofobe uttalelser.

Ekteskapsloven er unaturlig, sa andre, og mer, mye mer.

Nå eksisterer jo ikke gud, så da blir jo det hele bare enda mer oppkonstruert og ubetydelig, men Lebesby og gjengen eksisterer, og det ubehagelige faktum bør man faktisk ta alvorlig, og deres holdninger kan ikke kalles marginalisert heller. De eksisterer langt utenfor KrFs rekker. Rasistpartiet har mange slike typer.

Dette er to partier som til sammen utgjør en tredjedel av velgerne i norge, og begge er fremtredende kandidater til regjeringsposter, og de ønsker å reversere ekteskapsloven. Språkbruken er skjerpet, både muntlig og i partiprogrammet. Her finnes lite håp om at disse guds menn og kvinner skal se lyset...

Nå har jeg jo gitt uttrykk for tidligere at jeg slett ikke tror at resten av gjengen på Stortinget utgjør «kremen» av dagens menneskehet, men i forhold til de i KrF og Rasistpartiet blir resten rene Einstein alle som en.

Et glass

2009-04-30T16:03:00.000-07:00

Et glass sprakk i kveld, bare et glass. Det ble sannsynligvis opprinnelig brukt som et ølglass, og kan ta opptil en pint med væske. Jeg fant det på gaten da jeg gikk ned fra Brann Stadion etter en kamp i 1975. Det stod tomt og mutters alene på et gatehjørne på Danmarksplass. Jeg kan ikke si hvorfor jeg bøyde meg ned og plukket det opp. Glasset skrek ikke akkurat til meg i sin ensomhet (tror jeg). Det var ikke sånn at vi manglet glass hjemme, snarere tvert om. Sannsynligvis var det bare en innskytelse, men jeg bar det i hvert fall med meg hele veien til sentrum, til bussen og hjem.

Glasset ble vasket, vasket grundig og vi, eller rettere sagt jeg tok det i bruk. Det ble mitt glass. Andre som har drukket av det kan telles på en hånd. Merkelig nok har jeg alltid brukt det til å drikke saft av, og aldri øl.

Spør meg ikke hvorfor.

Solbærsaft, blåbærsaft, alle kjente og ukjente typer saft, men aller mest de to.

I kveld sprakk det altså, mitt favorittglass av seg selv, uten noen dramatisk eller påviselig ytre påvirkning. Jeg antar det ble et offer for sin egen forgjengelighet.

Glass, som alle ting og levende vesener er forgjengelig.

Siden 1975 har dette vært en del av nesten enhver middag jeg har spist, enhver hjemmemiddag i det minste.

Det er ganske utrolig.

Jeg, som alltid passer på å variere alt mulig har i dette tilfellet syndet ganske ettertrykkelig mot det.

Mitt favorittglass har avgått ved døden. Jeg kaster det på havets bunn og på evighetens alter. Måtte det engang på livets elv finne andre lepper å bli kysset av og andre tørste struper å væte.

Plateselskapene og deres lakeier igjen

2009-04-29T13:14:00.000-07:00

En typisk virkelighetsfjern plateselskap-propaganda fra «musikkglede og utbrudd» her:

«Til alle TPB disiplene...

Vi får snu litt på dette, om plateselskapene må vekk, hvordan skal dagens artister få tatt opp musikken sin, hvordan skal de få promotert den og hvem skal arrangere og betale for turneene/konsertene?»

Og mitt svar til han:

Jeg kan spille inn musikk på min PC. Det kan nær sagt enhver som driver med musikk i dag, og hvis ikke kan de lære det. De kan og promotere musikken selv, på Nettet, og de får betalt for å spille på mindre steder, der det er langt koseligere å lytte til dem.

Igjen lurer jeg på om du mener dette alvorlig.

Hvorpå han og andre setter i gang med en orgie av etablerte, totalt feilslåtte oppfatninger der de gjentar plateselskapenes propaganda og misforhold.

Nå var det korte svaret mitt litt enkelt, akkurat som hans innlegg var... enkelt. Utdypning finnes blant annet i mine innlegg Piracy saves music og Sann kunstnerisk frihet.

I tillegg er det dette jeg vil nevne: Hvis man vil ha glattpolert og gjennomkommersialisert produksjon, og hvis man vil selge seg selv til høystbydende går man til plateselskapene. Hvis ikke prøver man å få til ting selv. Og hvis man virkelig ønsker så klarer man det. Man får laget musikk, reklamert for den og spilt den live. Det blir ikke store, flashy produksjoner og store stadionkonserter, men bedre musikk, bedre liveopptredener og man markedsfører seg selv på en måte man er komfortabel med. Det er masse dyktighet i uavhengige miljøer, mye mer faktisk enn i etablerte miljøer. Men som sagt: ikke så flashy.

Jeg lurer på hvor lenge enkelte vil henge igjen i fortidens elendige løsninger, jeg.

Og for å gjenta til det kjedsommelige: Dette dreier seg ikke om opphavsrett, men hvorvidt gigantiske selskaper skal eie artister og deres arbeid eller ikke.

Eie, som i slaver, som de får til å hoppe gjennom ringen sin.

Og så dreier det seg også om storkapitalen og dens lojale støttespillere som ser på eiendomsretten som en hellig ku, uansett hvor store eiendommer og verdier et gitt konglemorat eller en gitt enkeltperson har.

«Å toe sine hender i kampen
mellom de mektige og de maktesløse
er ikke å være nøytral,
men å stille seg på de mektiges side.»

Freire

Noen andre innlegg om samme og lignende tema på Uten Grenser.

Kommersialisering

Apropos Warner...

På høy tid

Friheten angripes fra alle kanter

Fildelere og kunstnere mot griskingene/storkapitalen

Himmelropende protest

Piracy saves music

Fortelleren - et grenseløst uttrykk

Forbryterske avgjørelser

Sann kunstnerisk frihet

Kriminell

Kommersialisering

2009-04-28T19:13:00.000-07:00

Å høre og se på at en rekke klassiske rockelåter har blitt brukt som musikk på en reklameserie for en kjent klesbutikkjede i det siste har krystallisert en del tanker hos meg, tanker som slett ikke er nye, men som nok en gang kommer til overflaten. Selve opplevelsen gjør meg dårlig.

Kommersialisering forvandler det som i utgangspunktet er eller kan være noe stort og verdifullt til noe billig og lite. Jeg har tidligere skrevet om det å selge seg, prostituere seg. Kommersialisering er en del av det og nært forbundet. Å selge seg er i kunsten, som i livet ellers å gå på akkord med sine verdier for å oppnå fordeler, enten økonomiske eller andre. De fleste av de gamle «heltene» gjorde det, til tross for at de ofte begynte med musikk med en svært kritisk holdning til både musikkselskapene og reklameindustrien. Når de hadde solgt noen millioner plater ble plutselig ikke deres opprinnelige kritiske verdier så viktig lenger. Vi ser resultatet av det i dag. De gamle melodiene er for lengst solgt til bruk i reklamebransjen. Den før ikke-nevnte butikkjeden trenger bare kontakte reklamefirmaet som sitter på reklamerettighetene, ikke den opprinnelige komponisten. Disse låtene har forlengst blitt gjennomkommersialisert og er i bruk på utallige reklamevideoer.

Men det oppleves like fælt hver gang man ser dem bli forbundet med alskens dritt.

Den andre tankerekken jeg gjør meg om temaet kommer til meg nesten hele tiden. Det gjelder de kommersielle bloggerne. De er om mulig enda verre… siden det de gjør ikke har noen verdi i utgangspunktet engang, men tvert om har bidratt til den allmenne forflatningen og fordummingen av samfunnet fra første stund.

De er vandrende reklameskilter. Det er det jeg ser når jeg leser bloggene deres eller til og meg bare ved å lese utdrag fra det de skriver. Jeg ser ikke mennesker i det hele tatt.

Reklame er en generell uting og finner stadig nye måter å dra oss inn i deres verden på. Det er ikke det at reklamen vil lure oss til å kjøpe noe vi slett ikke trenger som er aller verst, selv om det også er svært ille.

Det aller verste er livssynet reklamen formidler. Det snakker til sauen i oss alle, den lille stemmen i oss som ønsker å passe inn for enhver pris, som ønsker å være vellykket i samfunnets øyne, til flokkmentaliteten som hvisker til oss at vi bør være lik alle andre, den delen som ønsker å bli likt uansett hva vi må gjøre for å oppnå det.

Hvilket direkte menneskefiendtlig opplegg.

Dette har omgitt oss lenge, men de gamle måtene å lure folk opp i stry på gjennom reklame fungerer ikke like godt som før på Web 3.0, på Bleed, om du vil. I en verden der Internett blir en stadig større del av folks hverdag og eksistens er det den personlige reklame, reklameplakaten av kjøtt og blod (til forveksling) som funker best.

Fy søren for en verden vi lever i.

Noen relaterte artikler på Uten Grenser:

Superkonsumenter

Prostitusjon

Alt koster noe

Nøkkelen til sjelen

Sann kunstnerisk frihet

Krisemaksimering?

2009-04-28T06:08:00.000-07:00

Flere, bloggere og andre synes saken om svineinfluensaen er oppblåst. De bagatelliserer den ved å sammenligne med antall dødsfall på andre områder.

Jeg synes ikke saken er oppblåst i det hele tatt, selv om fokuset blir litt galt. Det ser ut til at vi er heldig denne gangen, blant annet fordi dette viruset ikke ser ut til å være så veldig smittsomt og at Tamiflu virker på det, men det betyr ikke at det ikke snart vil komme ett som er uendelig mye verre.

Hvis pressen hadde fokusert på det elendige smittevernet og den slappe holdningen hos folk flest hadde det vært bedre. Folk som kommer fra smitteområder i Mexico blir for eksempel ikke isolert, verken i områdene eller når de vender tilbake til sitt hjemland. Det er helt vanvittig.

Hvis viruset hadde vært veldig smittsomt, som et vanlig influensavirus gjerne er, og det er bare en tilfeldighet at det ikke er det, og medisinen Tamiflu (ubrukelig mot fugleinfluensaen) ikke kunne ha dempet de sterke symptomene ville vi allerede hatt en verdensomspennende pandemi verre enn den i 1918. Før «krisetiltakene» hadde vært satt i gang overhodet ville Pandemien allerede vært et faktum. Små variasjoner i arvematerialet og det ville ha vært tilfelle. Som sagt: dette er ikke «skremselspropaganda» eller «krisemaksimering», men kalde, isende kalde fakta. Verden vil bedras og lulles inn i en falsk følelse av trygghet, som vanlig.

WTO, Verdens Helseorganisasjon sier forøvrig at svineinfluensaen «er ute av kontroll», og har hevet trusselnivået fra 3 til 4.

Dette i all korthet

Kristendommen (og religion) kort oppsummert

2009-04-27T17:30:00.000-07:00

Det startet med noen egyptiske og indiske osv skapelsesmyter, som igjen var et oppkok av enda eldre tidlige «hedenske» fortellinger. Dette ble så plukket opp av perserne og jødene, og spredte seg derfra til kristendommen og islam.

De kristne fikset litt på det her og der. Blant annet kirkefedrene i Nikea pusset opp ryktet til en fyr ved navn jesus, enda en oppdiktet figur uten noen rot i virkeligheten, men med plenty av låneord og «inspirasjon» fra de før nevnte hedenske mytene.

Kristendommen startet sitt korstog med en gang de fikk den minste makt i Romerriket og skapte troende av alle de ikke slaktet på det grusomste, også i norge. Olav Den Grusomme kuttet av hodene på alle de som ikke ville la seg døpe og satte dem på påler til skrekk og advarsel. Det funket over all forventning. Den suksessfylte kampanjen var avsluttet i løpet av noen tiår. Noen nordmenn klarte å flykte til Island, men de ble også omvendt til slutt.

De kristne og muslimene kranglet godt i århundrene som fulgte, selv om de faktisk var og er nokså enig. I den mørke middelalder tok de hånd om heksene, den siste rest av den gamle naturtroen, og torturerte dets tilhengere på det grusomste før de brente dem på bålet.

Dette i all korthet.

Slik slutter en typisk noenlunde fornuftig beretning om religion.

En magisk natt

2009-04-26T17:56:00.001-07:00

Om fire dager, natten til første mai feirer hekser over hele verden Beltane, en av flere mer eller mindre offisielle heksenetter i løpet av året. Vi møtes i sirkler i skoger og fjell for å feire menneskenes eldgamle kontakt med naturen, feire selve livet i sin mest ubundne og ville form.

Denne så veldig verdifulle kontakten er ikke brutt, bare tragisk utvannet i dagens livsfiendtlige samfunn. Mennesket er født fritt, men vokser i dag opp i lenker. Sivilisasjonen ødelegger alt som gjør livet verdt å leve.

I løpet en sånn natt gjenoppvekker vi kontakten med naturen, gjenoppvekker vi det som er dødt eller sovende, det aller mest verdifulle som finnes inni oss selv.

Vår menneskelighet.

Vi samles rundt bålet, men ilden som brenner innvendig er langt sterkere enn noen fysisk ild. På en tid og et sted som dette, i møte med andre åpne og ville mennesker blir vi minnet på hvem og hva vi er. Ett minutt føles som en bortenfor energisk og inspirerende evighet.

I dagens gjennomført umenneskelige og døde verden er det viktigere enn noensinne å feire livet.

Sanne fortellinger fra Spøkelsesbyen (I)

2009-04-25T11:53:00.001-07:00

Pluckley i England er en spøkelsesby, ikke i betydningen av at den er forlatt, men at den er full av spøkelser, full av ånder og gjengangere. Den er spøkelsesbyen over alle spøkelsesbyer.

Rose Court

Damen i Rose Court og hennes munk

Safter er røde, som blod.

Et hus er bare et hus, ikke sant? Det kan ikke snakke, kan ikke formidle lengsel, all den lidenskap og sorg og smerte det har bevitnet.

Men det er åpenbart galt, siden mange hus har hukommelse, har lagret eldgamle begivenheter, siden mennesker som for lengst er døde ofte vandrer hvileløst omkring i tomme korridorer. Det er fortsatt deres hus, lenge etter at kroppen er borte.

Det sies at damen i Rose Court begikk selvmord ved å drikke saft fra giftige bær. Men hvorfor vandrer hun da hvileløst fram og tilbake i gamle rom, og hvorfor akkurat mellom klokken fire og fem hver ettermiddag? Folk kan se henne hver dag, kan stille klokken etter henne. Hun døde da, og døde i smerte og uhygge og fortvilelse.

Da hun døde stirret hun mot et hus kalt Greystone, hvor en munk også døde under mystiske omstendigheter, og også vandrer omkring i evigheten som en gjennomsiktig skikkelse. De blir noen ganger sett sammen disse to, nær hverandre i døden, som de sannsynligvis også var i levende live.

Evigheten kaller på oss bak sløret, sløret av vår dagligdagse, ordinære eksistens.

Pandemi

2009-04-24T17:46:00.000-07:00

En ny, verdensomspennende pandemi, en sykdom som vil drepe mange millioner mennesker vil komme før eller senere. Dette er fakta og slett ikke «skremselspropaganda» (idiotisk uttrykk). I 1918 drepte en slik pandemi 40 millioner mennesker over hele verden. I 1968 drepte det som blir beskrevet som en mindre pandemi «bare» en million.

Virus forekommer naturlig i naturen, men forhold i det moderne menneskelige (eller umenneskelige) samfunn gjør potensielt sett resultatet langt mer fatalt, langt mer omfattende. Moderne storbyer og nær sagt all nåværende menneskelig aktivitet er en enorm fødestue for nye virus, og på grunn av det globale samfunnet kan det ramme alle i løpet av noen dager. En smittet person som når en internasjonal flyplass og det er gjort. En sykdom som før utslettet en stamme i en fjelldal, og så døde ut på grunn av mangel på næring, av mangel på nye offer vil nå true hele kloden.

Pandemien i 1918 spredte seg på grunn av Første Verdenskrig. Soldatene ble smittet på slagmarken i Frankrike, og når de reiste hjem brakte de sykdommen med seg, og det var før passasjerflyet kom på «banen», før moderne passasjertrafikk tok helt av.

Det tok hundrevis av år fra Svartedauden, en byllepest «la ut» fra Sem i Egypt med et skip av smittede og til den spredte seg til Nord Europa. Nå tar det noen timer.

Virusene (det ser ut til å være to) nylig oppdaget i Mexico og USA er sannsynligvis ikke starten på en gigantpandemi, av den gode grunn at den ikke har brutt ut her ennå. Det finnes ganske sikkert folk i norge som allerede bærer smitten i seg, og som er naturlig immun. Et dødelig virus som det i 1918 eller en byllepest som Svartedauden eller noe annet vil spre seg langt fortere og være langt mer dødelig, selv om dette viruset er uvanlig virksom i aldersgruppen 25 til 44 år, de som vanligvis er ved best helse og best beskyttet mot sykdom.

Det ene viruset er helt nytt, en blanding av virus funnet i mennesker, gris og fugler, og er ganske så sikkert et resultat av moderne husdyrhold. Mennesker lever tett på dyrene hele tiden. Det er slett ikke rart at sykdommer sprer seg fra dyr til mennesker og også til slutt smitter mellom mennesker.

Immunsystemet vårt er smadret på grunn av kjemiske gifter og generell nedbrytende forurensning. Det krever stadig mer medisin for å holde oss friske, og «medisinen» bidrar også i stadig sterkere grad til den generelle nedbrytningen av vår helse. Vi er langt dårligere rustet enn den stammen i den fjelldalen til å stå imot sykdom.

Fugleviruset, Ebola, dette siste og andre er bare et forvarsel, en ørliten krusning på havet mot den stormen som vil komme, vil komme snart.

Apropos Warner…

2009-04-23T18:36:00.000-07:00

Enda en helt utrolig historie om Internett og forbrukere har nylig sett dagens slitne lys i USA. I forrige uke så suspenderte Time Warner Media sitt direkte upopulære «pay per byte tilbud». De gjorde det etter talløse klager fra kunder og forbrukergrupper.

Men for oss som etter hvert kjenner godt til disse grådige, manipulative selskapene så slo Time Warner seg slevsagt ikke til ro med dette.

Ba de om unnskyldning for sitt elendige tilbud, fordi de har prøvd å lure kundene til å kjøpe en dårlig løsning?

Øh, nei.

Det de gjorde var å ta i bruk en falsk forbrukergruppe, American Consumer Institute. Grupper sendte brev til senator John Kerry og andre kongressmedlemmer der de støttet prisstrukturer som avgrenser nettilbudet. ACI er allerede beryktet, fordi de for en stund siden stod fram og påsto at Nettnøytralitet er negativt for forbrukere.

Slike falske grupper blir brukt av alle de store selskapene, både fra underholdningsindustrien og ellers. Exxon Mobil og andre oljeselskap har brukt dem aktivt for å diskreditere sannheten om den menneskeskapte Globale Oppvarmingen for eksempel.

Den kjemiske industrien har brukt dem for å overbevise oss om at industrigifter er bra for oss osv.

De viser alle sitt sanne ansikt. Dette er profittjaget avslørt i all sin gru. Krigen om kontrollen av informasjonen tilspisser seg.

Aksjon på Twitter #stoppogkjøp

Dette var innlegg nummer 700 på Uten Grenser.

På høy tid

2009-04-22T18:25:00.000-07:00

Det er på høy tid å stoppe å kjøpe musikk, filmer og bøker osv. De etablerte utgiverne må stoppes. Salget må ned, ganske enkelt. Etablerte utgivere må tape så mye penger at de ikke har råd til sine dyre advokater, enda dyrere pressgrupper og betydelige bestikkelser av politikere. Ikke kjøp flere filmer, ikke mer musikk eller bøker, eller gå på kino eller gjør noe som støtter bransjen.

Dette er en krig. Det har vært det lenge, men det har kanskje ikke vært like klart for alle før nylig, men nå, med de massive angrepene på fildelere, pirater og fri bevegelse på nettet og nær sagt overalt er det på høy tid å handle.

De etablerte utgiverne gir stort bare ut dritt uansett, slapp listepop som får folk til å falle i søvn enda mer. Noen ganger lurer de enkelte til å tro at de gir ut musikk, lager filmer, gir ut bøker osv, men det er bare enda et bedrag.

Nå er jo dette bare ett av mange områder i det moderne samfunnet der tyranniet råder, men det er slett ikke en uviktig arena, fordi det går så mye prestisje. så et eventuelt totalt og uomtvistelig nederlag for makthaverne, og det er det vi snakker om her, vil slett ikke gå upåaktet hen.

Man vet hvordan de ser på «kundene» sine, på musikk, bøker og film osv generelt. Det de gjør og det de ønsker er å bidra til en forflatning og fordumming av menneskeheten, slik at de kan herje enda mer med dumme forbrukere. dette gjelder jo åpenbar kommersiell virksomhet, men underholdningsbransjen er så arrogant at de prøver ikke engang å skjule sine nedlatende holdninger.

La dem dø.

Aksjon på Twitter #stoppogkjøp

Det kommer vel ikke noe særlig av den, men man vet aldri i disse dager. I disse dager skjer det mye.

Friheten angripes fra alle kanter

2009-04-21T14:11:00.001-07:00

Jeg har lenge vært bevisst det de fleste ser ut til å fortrenge eller lyve om: Friheten angripes fra alle kanter. Den angripes via offentlige lover, regler og forordninger, og også, i minst like stor grad fra kapitalismens og liberalismens våpendragere. Motivet er stort sett det samme; å få størst mulig kontroll over menneskenes liv og levnet.

Dagens verdensomspennende system må sees på som en helhet, der alle delene arbeider sammen for å undertrykke menneskene og menneskeligheten mest mulig.

Verdens maktsentra går som vanlig sammen for å hindre den relative friheten og herlige kaoset som hersker på Internett.

Friheten angripes på samtlige områder i dagens verden, i en altomfattende, total krig, men det er på Internett man merker det mest, fordi motstanden mot undertrykkelsen av en eller annen grunn er størst der, kanskje på grunn av at det er bortimot det eneste stedet man kan utfolde seg bortenfor et gitt punkt. På Internett er det vanskeligere å fange en, å fange forbryteren, opprøreren, mennesket.

Kanskje.

På Internet har man tilnærmet fri flyt av informasjon eller så nær fri flyt man kan komme i et undertrykkende samfunn, og bak det hele er det det makthaverne angriper.

Informasjon er makt.

Nye lover og forberedelsene til innføring av nye lover, av næringsvennlige tiltak mot den relative friheten på Internett står formelig i kø, i kø overalt.

Lovgiverne har alltid vært hengivne ovenfor industrien og storkapitalen. Dette er slett ikke noe nytt. Det nye er at det er en smule større oppmerksomhet om det i disse dager.

Det er en herlig suppe, med vilje, antar jeg som ikke er lett å få oversikt over. Kampen har blitt ført fram og tilbake i EU-systemet i ganske lang tid nå, og EU og USA er vel de to eneste virkelig viktige statlige aktørene. President Clinton prøvde på nittitallet å få sparket i gang det såkalte Internett 2, som i bunn og grunn var et nytt system, der USA skulle få større oversikt og makt, og han mislyktes fullstendig. Kampen i EU nå går mellom det frie Nettet, såkalt Nettnøytralitet, slik det mer eller mindre er i dag, eller ett der tilgangen kan begrenses av en gitt nettleverandør, der bare et fåtall sider kan finnes og leses av en kunde. De nye reglene kan for eksempel brukes til å stenge ute de som laster ned «ulovlig materiale».

I kveld stemte et stort flertall i EU-parlamentets industrikomite for det såkalte «tilleggsforslag 46», som gjør det ulovlig å stenge en person ute fra nettet uten en rettslig prosess, altså et fornuftig forslag som tilhengerne har kjempet hardt for å få inkludert i den såkalte Telekompakken (som underholdningsindustrien ganske så sannsynlig står bak). Hele styret rundt Telekompakken eller selve dens eksistens er en farse, da det slett ikke er nødvendig med lover på dette området, ikke på dette området heller.

Angrepet på Internett, på den frie ytring går fra høyre til venstre i det politiske system. Forskjellene går mellom individer, ikke partigrenser, slik det ofte er tilfelle. Venstresiden ønsker kontroll for sine grunner. Høyresiden har sine grunner. Resultatet blir det sedvanlige. Makthaverne i offentlig og privat forvaltning går sammen om å utvikle det moderne tyranniet ytterligere.

John Perry Barlow, republikaneren Barlow… grunnleggeren av Electronic Frontier Foundation på nittitallet mener som sant er at nettet i økende grad blir dominert av politikere og næringsinteresser, av begge i like stort monn. Han argumenterer med at folks hverdag har blitt digital og at inngrep der er et like stort inngrep på folks personlige frihet som å for eksempel sette dem fysisk i fengsel, og det er åpenbart riktig.

Han er svært lite på bølgelengde med sine kollegaer blant konservative og liberalister.

Til slutt: lovgivere og næringslivsfolk kommer som sagt med en rekke vikarierende argumenter for de nye lovene. Alt er fundamentalt sett bullshit. Det er bare mer lureri, og bør forkastes av alle som er opptatt av sann frihet og rettferdighet.

Og man bør protestere på alle mulige og umulige måter mot hele suppen. Å komme seg på Internett bør være like lett som å åpne døren til soverommet om morgenen. Det bør ikke være noen begrensninger, ikke mot fildeling, ikke mot noen form for kontroversielt materiale. All slik begrensning er en forbrytelse mot menneskeheten og menneskeligheten. Det er politikerne og pengemakten som innfører og ønsker å innføre de nye lovene som bør straffes, ikke de som politikerne og pengemakten ønsker å ramme.

Andre artikler om samme og tilsvarende tema på Uten Grenser.

Fildelere og kunstnere mot griskingene/storkapitalen

Himmelropende protest

Piracy saves music

Fortelleren - et grenseløst uttrykk

Forbryterske avgjørelser

Sann kunstnerisk frihet

Kriminell

Eksterne artikler og ressurser:

Blackout Europe

Electronic Frontier Foundation

Internett kan bli «kabel-TV» i Europa

Hvem skal forsvare det frie nettet?

EU-avstemning om Nettets fremtid

Internetanvändarens guide till EU:s telekompaket

Hård slutstrid om internets framtid

Irans president Mahmoud Ahmadinejad har rett

2009-04-20T08:18:00.000-07:00

Når Irans president Mahmoud Ahmadinejad kaller den israelske regjeringen «en rasistisk regjering» i sin tale på rasismekonferansen har han utvilsomt rett. Mye av det han også sier burde ha vært sagt av de som marsjerte ut, sagt for lenge siden. Situasjonen i Palestina forbedres ikke, men forverres og vil forverres dag for dag så lenge vestlige ledere kysser israels ræv, istedenfor å behandle landet og dets skiftende regjeringer som de krigsforbryterne, folkemorderne og forbryterne de er.

At israel er et rasistisk land bør definitivt med i slutterklæringen og det er helt idiotisk og uhyrlig at land boikotter konferansen på grunn av at de ikke ønsker å støtte det.

Nå må det sies at president Mahmoud Ahmadinejad og Iran's maktaaparat ikke er mors beste barn selv, men de blekner i forhold til israel og israels maktapparat.

Den norske utenriksministerens «bidrag» er bare patetisk, som vanlig.

Palestina 1945

Et utvalg av tidligere innlegg på Uten Grenser om folkemordet i Palestina:

Hitling

En tvers igjennom riktig beskrivelse

Definisjonen på folkemord

En gledens dag (VI)

Ingen fred uten rettferdighet

Medløpere

500 fakler lyste opp Bergen

Israels sanne ansikt på ny og på ny

En ekstremt bløt spiss

Har staten israel noen eksistensberettigelse?

Støre slår til igjen

Terror i mente

Medskyldig

Israel ønsker å bombe norge

NATOs sanne ansikt

Blodige hender

Mordechai Vanunu uønsket i norge

Hva møtet med tanketom gjennomsnittstenkning gjør med meg

2009-04-19T16:43:00.001-07:00

En relativt uredd og uavhengig person møter utallige hindringer i dagens samfunn. Han eller hun møter hjernevaskede personer og tanker hvor de enn snur seg. Å treffe nye personer åpne for nye tanker og premisser blir en sjeldenhet. Bare det å finne nye kilder for slike ting er vanskelig. Hver dag, uansett hvor man snur seg finner man knapt annet enn gamle og farlige dogmer.

Det er så mye å gripe fatt i, så mye veldig, veldig kritikkverdig som folk flest ser på som evigvarende og til og med positive sannheter. Akkurat det er vel det aller verste. Det hjelper nemlig ikke å bruke velfunderte, logisk oppbygde argumenter. Å reagere som et noenlunde følsomt og fornuftig menneske på en gitt sak, på mange sinnssyke ting kan også ofte føles temmelig dødfødt.

Folk som går gjennom livet, eller rettere sagt sin halvdøde eksistens med øynene lukket kan aldri få noe skikkelig inntrykk av sine omgivelser.

En velbrukt avledning når man kritiserer noe er at andre spør hvorfor man ikke kritiserer noe annet. Andre ting er verre, blir det ofte sagt. Hvorfor kritiserer du ikke det i stedet? Som om en urettferdighet rettferdiggjør en annen. Det er et klassisk forsøk på å dra oppmerksomheten bort fra en gitt sak, og fortjener ingen respekt.

Samfunnet og dets generelt sett umenneskelige tjenere har utviklet en mengde slike metoder.

Dessuten så er det en ting med meg, og det er at jeg er veldig forbannet på alle mulige sektorer i dagens menneskefiendtlige samfunn og også selve dets fundament. Derfor rekker jeg før eller senere, i løpet av en gitt periode å kritisere det aller meste, og klarer på den måten (før eller senere) å gjøre alle forbannet. De aller fleste har en eller annen likegyldig, noe de ser på som en verdifull tilknytning til dagens tyranni, som de blir fornærmet og rystet over hvis noen kritiserer. Jeg har ikke et slikt problem.

Det er også gøy, å uten at man engang prøver vekke raseri hos en gitt type mennesker, for da vet man at man har tråkket på et ømt punkt. Jeg må innrømme at jeg koser meg her på bloggen, spesielt når jeg treffer gjennomsnittspersonen hjemme, i all vedkommendes gru og redsel for nye tanker, når en gitt person blir tvunget til å ta stilling til noe den personen ikke ønsker å ta stilling til, noe som smadrer vedkommendes rosenrøde illusjon om dagens verden.

Med andre ord: møtet med tanketom gjennomsnittstenkning ansporer meg, på en bakvendt måte til å prøve enda hardere. Kusinen min pleide å si at den nedarvete staheten er en familiesvakhet, men jeg skjønte tidlig at det slett ikke stemte. Det er utrolig verdifullt i ethvert samfunn, men spesielt i et slikt som det nåværende, der enhver sann fri tanke og handling, og enhver som bærer dem fram allerede som tjueåring har gått igjennom en nådeløs kjøttkvern, der man blir most i stykker hver eneste gang tusenvis av ganger, en tortur, en nedverdigelse av ens menneskelighet som bare er starten på et livslangt mareritt.

Man må ha en livskraft, en intens ild som savner sidestykke for å komme seg gjennom noe slikt med et modikum av menneskelighet tilbake. Jeg og andre rundt omkring i den vide verden har med rette grunn til å være grenseløst stolt, til å føle en stolthet som brenner sterkere enn en million soler.

Jungelens skråplan oppi bakken

2009-04-19T10:30:00.001-07:00

Twitterversjon av Hamlets enetale: Jeg er dypt nedtrykt

Her følger mitt første forsøk på Twitteratur, inspirert av Virrvarr.

Man jobber aldri i et vakuum, men her blir man mer enn ellers påvirket av alle andre, selv om Twitteriktet (Amos egen betegnelse) ble mer og mer mitt jo lenger det ble.

Jeg har alltid vært en stuntpoet, det vil si at jeg jeg kan dikte spontant hvor og når som helst, så dette er egentlig ingen stor overgang.

Jungelens skråplan oppi bakken

I en dal oppi bakken
vandrer gresset i steinrøysene
I en steinrøys opp i bakken
vandrer svettedråpene over naken hud
store, store kampesteiner ruller ufor fjellet

I vandrerens tre år spratt det mye steiner
Varme, dampende steiner
i en evig jungel uten lås
I cisco disco street
lå alle steinene stille
i tre år lå de stille
på tretti år mugnet de
og alt døde

I fjellets bakker
på jungelens skråplan
sang og danset alle steiner
og de rullet over
og knuste
cisco disco street
Og etterlot bare råtten aske

Og den råtne asken
dampet bort i tidens fylde
og hete dampende steiner
blomstret og vokste på ny

Amos Keppler
2009-04-19

Fildelere og kunstnere mot griskingene/storkapitalen

2009-04-18T19:50:00.000-07:00

Det bør være lett å velge riktig side her. For det er sider, tydelige sider ved denne saken.

På den ene siden har vi kunstnere og deres kunder, som begge har blitt rævkjørt, blitt svindlet av etablerte utgivere av musikk, film og bøker osv. På den andre har vi storkapitalen og de kunstnerne som sitter på den grønne gren etter å ha sopt inn millioner i mange år. De har også på sin side noen som jeg vil kalle enfoldige kunstnere som av gammel vane støtter dem, men færre og færre gjør heldigvis det. Bare det etablerte samfunn, med dets lovgivere er på deres side, og vedtar den ene tyranniske loven og forordningen etter den andre.

Jeg er musiker, forfatter, komponist, skuespiller, filmmann, fotograf og diverse andre ting, og har også omfattende kontakter innenfor alle disse miljøene. Ingen som jeg kjenner eller som kjenner noen som jeg kjenner støtter de etablerte utgiverne av musikk, bøker, filmer osv. Noen sitter fortsatt på gjerdet, men det blir færre også av dem, ettersom de oppdager at de gamle stengslene og hindrene ikke finnes lenger.

Noen, som støtter den gamle, tyranniske, heldigvis utdaterte ordningen klager over at det er umulig å etablere seg uten de etablerte selskapenes hjelp. Det er en veldig ubehjelpelig påstand på mange måter.

For det første har det alltid vært veldig få som har fått «hjelp» av etablerte krefter, og da har de stort sett solgt seg til dem også, med hud og hår. Musikken, boken, filmen blir ikke deres lenger, men produsentens, utgiverens. Det ferdige resultatet blir så forandret at man knapt kjenner det igjen fra slik det var før de grådige og maktgale folkene i de etablerte miljøene slo kloa i det. Jeg har ikke tall på alle de bandene, bøkene, filmene som har blitt ødelagt av poleringen de gjennomgår, industriens kjøttkvern. Det blir ikke den samme boken, den samme musikken, eller filmen osv.

Og i dag er det som sagt ikke lenger noen grunn til å involvere disse folkene overhodet. Man kan lage sin egen musikk, sine egne bøker til og med sine egne filmer og markedsføre det hele for en billig penge. Fordelen med det er åpenbar: man kan stå inne for alt ved det man publiserer. Det er ikke ødelagt i kontakten med en maskin, et apparat som ødelegger all skaperkraft og individualitet.

Dog er det slevsagt minst en bakdel: man har ikke det enorme apparatet i ryggen og må gjøre mye mer, nærmest alt selv. Det en gjør må vokse og leve sitt eget liv og eventuelt få anerkjennelse eller ikke på egne premisser.

Jeg foretrekker det.

Mange flere får sjansen.

Musikken, bøkene, filmen osv blir bare så utrolig mye bedre enn de talløse, glattpolerte og ganske så identiske produktene vi har måttet nøye oss med i alle år.

I dag er det mange forskjellige muligheter for den uavhengige artist. Det har alltid vært noen, men nå er det mange. Min slevsagte påstand er at langt flere har mulighet til å leve ut sine drømmer gjennom forskjellige kunstformer nå enn noensinne før i historisk tid, og det vil slevsagt industrien og deres nyttige idioter kaste vrak på. De ønsker å ta en tidsmaskin og skru tiden tilbake, til den tiden de var allmektige.

Dette er ikke en sak om opphavsrett mot tyver, men en sak om kunstnere mot de som i alle år har køddet med oss og ødelagt for oss, og de ønsker å fortsette med det, og de fører en aggressiv krig for å beholde sitt veldig profitable hegemoni.

Forhåpentligvis er de helt borte snart, eller i det minste redusert til ubetydelighet, til den ubetydelighet de til de grader fortjener.

Andre artikler om samme og tilsvarende tema på Uten Grenser.

Himmelropende protest

Piracy saves music

Fortelleren - et grenseløst uttrykk

Forbryterske avgjørelser

Sann kunstnerisk frihet

Kriminell

Himmelropende protest

2009-04-18T12:01:00.000-07:00

Tusen mennesker samlet i dag seg på Medborgarplatsen i Stockholm for en berettiget protest mot Pirate Bay dommen. Igjen burde folk ha fylt gatene. Dommen er, akkurat som nye lover innført de siste årene et fullstendig knefall for den mektige underholdningsindustrien.

Copyright bør ikke holdes av selskaper, bare av individer, og mektige kapitalkrefter bør definitivt ikke diktere dagsordenen. Copyright har blitt en vits, ett verktøy i de mektiges hender. Det som fra starten av var et våpen for den lille kunstner mot å bli utnyttet har nå blitt et våpen for de store selskaper for å utnytte den lille kunstner. At noen lar seg villig utnytte er dog ikke nytt.

Alle lovene og reglene som brukes mot piratene er ulovlig eller burde ha vært det, og bør fjernes på dagen.

Copyright bør bestå, men i en veldig endret form.

Dette dreier seg ikke bare om Pirate Bay, heller ikke bare om fildeling, men har langt større ramifikasjoner enn som så.

Jeg tok henne bakfra

2009-04-17T18:47:00.000-07:00

- Jeg har aldri blitt tatt bakfra før
gispet hun i sin grenseløse kåthet
Vi tok nattbussen hjem
I natten og tåken
I livets uendelige rom
Jeg beveget meg fram og tilbake
I hennes varme buk

Hun stod på alle fire
På den store sengen
Mens hun stønnet lengtende
Kåt og vill

I natten ild
I nattens tåke
I livets skygge
Brant vi vilt og hett

Vi satt på nattbussen hjem
Og hadde en samtale
Om ingenting
Om løst og fast
og alt under månen
Jeg har en stor seng
Sa hun forførerisk og lengtende
Jeg ønsker å ha din store kuk
inni meg
Jeg ønsker å føle deg
bevege deg
dypt inni meg

Hennes rom var stille
Og uendelig fredelig
Natten hvisket til oss
Den hylte og vekket oss opp
Av vår døde søvn
Kvelden hadde vært stor så langt
Den tok oss ut på dødens vinger
Spredte vår sæd
Over land og hav

Jeg døde der
mellom de varme teppene
Jeg fant livet
I dødens favntak
Alt våknet opp
Der
Blant de fuktige pleddene
En natt i evigheten
Fant jeg alt
Jeg våget å drømme om

I den lille sengen
Fantes ingen morgendag
På den lille flekken
Som varmet det firbente dyret
Skrek jeg mitt ville hyl
Mot den kommende dagen.

Amos Keppler 2009-04-17

Skjebnens bok

2009-04-16T17:30:00.000-07:00

Fra SKJEBNENS BOK:

I skjebnens bok finnes alt, alle hendelser, alle tider, alt som har vært, som er, som vil komme, alt som kan bli, alt som kunne ha vært.

Men hvem skriver den? Hvem fører pennen? Hvem vender hver enkelt av sidene, så mange at de ikke kan telles, mens de blåser i vinden? Skriver den kanskje seg selv, med en penn som beveger seg av seg selv over de gulnete arkene? Eller er det en hånd som beveger pennen, en som ikke kan sees, en som strekker seg tilbake i fortiden, tilbake til tiden før alt ble til, før tiden selv ble til, og som skaper seg selv av intet?

En giftig vind blåser over landet

2009-04-15T17:33:00.001-07:00

Rasisme er ikke verst når noen få praktiserer den, men når den blir legitim.

Dette skriver Steinar Lem. Teksten gir ikke rom for tolkning:

«Den norske kulturen er like verneverdig som den tibetanske kulturen. Derfor må taket på ikke-vestlige innvandrere begrenses sterkt».

Når en person går inn for begrensning i innvandring på grunnlag av rase, religion og kultur så er det, per definisjon rasisme, enten det er steinar lem eller andre som kommer med uttalelsene. Som andre rasister synes han innvandring fra sverige, danmark, usa osv er helt greit.

Hans innlegg er også full av de sedvanlige generaliseringene og fordommene.

Dette dreier seg ikke om religionskritikk, som er både legitimt og tvingende nødvendig. Overhodet ikke. Det er fullt mulig å komme med religionskritikk uten å være rasistisk. Som alle som kjenner meg eller kjenner til meg vet kommer det jevnlig massiv religionskritikk fra meg, enten det dreier seg om kristendom, islam eller en hvilken som helst annen religion. Men jeg går ikke inn for å stenge ute folk jeg ikke liker fra kongeriket norge.

Men igjen: det verste i denne saken er faktisk ikke steinar lems uttalelser, men alle de som er enig med han. Rasisme har blitt stuerent. Åpenbar rasisme blir ikke engang kalt rasisme. Det blir kalt religionskritikk, blant mange andre unnvikende og ulne typer uttalelser.

Lem publiserer sin artikkel hos «human rights service», en mer enn ullen front for den nye norske rasismen, et sted som benytter enhver anledning til å rakke ned på de fremmede, til å konstant presentere dem i et mest mulig dårlig lys.

Å kalle dette ved sitt rette navn er slett ikke noen utvanning av rasismebegrepet. Dette er rasisme, stygg og vond og ondskapsfull.

Dagens norske offentlighet flyter over av rasisme. Jeg har aldri vært noe imponert over norsk offentlighet og folkedyp, men de siste årene har den tatt dramatiske steg i enda verre retning.

Det norske samfunnet er i ferd med å ødelegge seg selv, bli et land fundert på frykt og hat.

Enda en rasist åpenbarer seg

2009-04-15T02:48:00.000-07:00

Steinar Lem sier at han ikke kunne ha skrevet sin rasistiske dritt hvis han ikke hadde vært dødssyk, men det er jo bare sludder. Slikt blir gjentatt i norsk offentlighet daglig, også på «human rights service», som spyr ut rasisme på daglig basis.

Jeg pleide å ha en viss respekt for Lem, men den er nå tilnærmet borte. I løpet av den tiden jeg har blogget har jeg skrevet flere nekrologer som jeg kaller «døde drittsekker». Se på dette som en slik, en smule på forskudd.

«Norsk kultur er truet». For noe kvalmende sprøyt, for noen syke fantasier. Slik snakker en sann rasist og nasjonalist og fryktens mann.

Mange døende blir et offer for religiøse grublerier, men dette er atskillig verre enn selv det.

Andre innlegg om dette og lignende tema på Uten Grenser:

En fremmed i ditt øre

Hva får folk til å bli gode nordmenn?

Norsk rasisme - et historisk perspektiv

Rasistpartiet

Det multikulturelle

Fryktens politikk

Støtte

2009-04-14T12:54:00.000-07:00

Ellers vil jeg uttrykke min støtte til kunstneren Bjarne Melgaard og hans kunst. Som jeg har påpekt tidligere så er det dette kunst bør dreie seg om, å utfordre etablerte og hellige sannheter og tabuer.

At det generelt sett er ulovlig og medfører streng straff å oppbevare bilder av nakne barn er helt forkastelig. Selve utnyttelsen, misbruken av barna bør angripes, ikke det å ta vare på bilder av dem. Nå er det grenseoppganger her man godt kan diskutere, men det går jo ikke i dagens hysteriske klima, der overgrepshysteriet når sinnssyke høyder.

Så vil jeg i sakens anledning uttrykke min negative holdning til Ada Sofie Austegard. Det at datteren hennes ble drept gir henne ikke rett til å trykke sitt forkvaklede syn på verden nedover alle andre. Dessverre får hun og mange andre av hennes type lov til å gjøre det. De har bidratt mer til offentlig og privat sensur enn noen andre. Slike folk er svært farlig i et samfunn som beveger seg stadig lenger i undertrykkende retning. De er langt skadeligere for barna enn mange av de personene de angriper, på grunn av det samfunnet de ønsker å skape.

Historier og andre innlegg om temaet på Uten Grenser:

Provokasjon

Kåte damer til salgs

Størknet blod

Fortelleren - et grenseløst utrykk

Enda et justismord

Overgrepshysteriet slår til igjen

Enda en oppblåst ballong stukket hull på

En farlig mann

1984